Hva er ei vise? Kap. 3

I et gammelt eksemplar av Magasinet For Alle fra 4. august 1970 står det et intervju med Alf Prøysen, ført i pennen av Eivind Berggrav. I intervjuet snakkes det om viser, og det begynner slik med et sitat fra viseforfatteren: "Ei vise kan være så mangt, sier folk. Det synes jeg er dumt. Som om man skulle si: En omelett kan være så mangt".

Litt lenger ute i intervjuet kommer han inn på forskjellen mellom vise og lyrikk. "Ja, ei vise skal smyge seg og gli inn i sinnene - den må gjerne være romantisk uten at det gjør noe. Men den må ikke forveksles med lyrikk, for som lyrikk kan den risikere å bli beskylt for å være banal".

Alf Prøysens viser har ofte et sluttpoeng som dreier teksten i en overraskende retning. Noen av tankene bak visene formulerer han slik: "jeg tror ikke på ei vise med sørgelig slutt, fordi jeg mener at da dreier det seg bare om ei halv vise. Da har den som synger visa ikke greid å forløse den som sitter og hører på."

I A-Magasinet 20. september 1969 vil også Øyvind Thorsen ha en definisjon:
"Hva en god vise er? Nei, Prøysen kan ikke definere det. Men han vet det når han får en. - En ting kan jeg iallfall si, en vise skal ha løftning, gi håp selv om den kanskje er trist. Tru itte jinter som bælje og viser som slutter i moll. Håpet, den nye sjansen har Prøysen formulert slik en gang: Du ska få en dag i mårå/ som rein og ubrukt står / med blanke ark og farjestifter tel."
Elin