Gerd & Otto

Søskenparet Gerd & Otto var umåtelig populære fra 1930-tallet av. Otto Nielsen ble siden kjent som NRK-mann, og Gerd ble gift Røstad og fikk sin egen platekarriere.

Otto begynte med revyskriving da han var russ, og seinere var han aktiv i revymiljøet på NTH i Trondheim. Gerd debuterte på scenen som 12-åring i 1930, og samme året begynte hun og Otto å opptre sammen som søskenparet Gerd & Otto.

De første platene spilte de inn i 1934. Etter dette var de stadig å høre i radioen, og de reiste landet rundt på turneer.
Så kom krigen, og Otto havnet på Grini. Men etter krigen satte de i gang igjen.
Blant de mest populære slagerne deres var "Et luftslott på månen", "En grønnmalt benk", "Det bestemmer jeg".

Les mer på nettet, f.eks. her.

Elin

God sommer!

Med dette sommerlige og glade bildet fra et notetrykk ønsker visearkivarene god sommer. Vi tar ferie fra bloggen i juli, men kommer tilbake i august. Til da: syng og kos dere i sommer, og send oss gjerne innspill på bloggen.

Olrog og Prøysen

Svenskt Visarkiv fyller 60 år i år, og i den forbindelse hadde de en seminardag viet arkivets grunnlegger, Ulf Peder Olrog.
Blant nordmenn flest er nok ikke Ulf Peder Olrogs navn så kjent. Men melodiene hans er kjent, selv om de færreste vet at det er han som er opphavet til ”Så seile vi på Mjøsa”, ”Næsning på Hamarmarten”, ”Tango for TV” og mange, mange flere som er kjent med Alf Prøysens norske tekster.

De to hadde en gjensidig avtale om å gjendikte hverandres tekster, og slik kunne for eksempel Olrogs "Storken Ibrahim" havne i Mjøs-traktene og drikke seg full på Løitens akevitt. I det lille viseheftet Tingeltangel i natt, utgitt av Musikk-Husets Forlag i 1953, har storken Ibrahim fått selskap med bl.a. ”Spring-stepp” (”Nig och kuta rundt”), ”Dovre-slow” og ”Næsning på Hamarmarten” (”Samling vid pumpen”).


Samme år ga Ulf Peder Olrog ut heftet Kökspolka och 7 andra av Alf Prøysens visor.
Her er også ”Stenröset borti backen” (”Steinrøysa borti bakken”), ”Kom nu i kväll” (”Kjæm du i kveld”), ”Drömmar i köket” (”Hu Klara på Dal”) og ”Läggdags” (”Bånsull”). Siden oversatte han flere av barnevisene og Amdahl/Prøysen-slagerne, som "Sønnavindvalsen".



Det gode samarbeidet de to imellom viste seg også ved at den siste visesamlingen Alf Prøysen ga ut heter "Så seile vi på Mjøsa" og andre viser. Om Olrog-visene står det i forordet: "Jeg har bare omplantet dem i norsk jord, nærmere bestemt Hedemarken. Til og med visa som boka har fått navn etter, er en vise som Ulf Peder Olrog skrev for mange år siden, og kalte ’Resan til Cyteræ’ etter et fransk maleri fra 1700-tallet. Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: ’Så seile vi på Mjøsa’."

Elin

Filmslagere fra Walt Disney

Walt Disneys tegnefilmer ble en stor suksess da de kom, og fremdeles kan barn og voksne glede seg over disse fantastiske filmene. Filmene hadde også sine slagersuksesser som ble populære her hjemme i norsk språkdrakt.
På visearkivet har vi liggende flere notetrykk med sanger fra Disney-filmer, blant annet fra Askepott og Alice i Eventyrland. Det heftet vi har med melodier fra filmen om Askepott er fra 1950 og inneholder tre noter med dansk oversettelse. Inni ligger et ark med norsk oversettelse av fem sangtekster.



Alice in Wonderland har vi også representert med to notetrykk fra 1949 med sangene "Very good Advice" og "All in a Golden Afternoon". Her er det bare engelsk tekst.

Slike notetrykk vitner om en annen tid da folk ikke bare ville lytte til de nyeste slagerne, men også ville ha notene for å synge og spille dem selv.
Les mer om dette her.

Elin

Visen - en gave II

I november 2010 skrev vi om Visen - en gave, noen EPer som vi fikk til arkivetfra Gunnar Winsnes. Samlingen tar for seg et utvalg av viser fra Middelalderballader til tidlig 80-tall.(Innlegget finner du her http://visearkivaren.blogspot.com/2010/11/visen-en-gave.html) Vi fikk platene fra 5 til 16 med en mangel - nr. 15. Tilfeldigvis fant vi plate nr 15 på en bruktbutikk, og manglet da 1-4 og fra og med 17.

Visearkivet sendte en e-post til Erik Brynhildsen i firmaet Chr. Brynildsen & Co AS for å høre om det var mulig å få tak i resten. Brynhildsen kunne fortelle at det kom ut til sammen 19 plater, og at de kunne hjelpe oss å skaffe de vi manglet!

I dag lå de resterende 7 EPene på plassen min da jeg kom på jobb, og visearkivet har nå komplett utgave av denne spesielle og fine firmagaven. Tusen takk til Erik Brynhildsen for å gjøre samlingen vår komplett!

Alle omslagene, som er små kunstverk i seg selv, er laget av Ulf Aas og her er et utvalg:

Første platen kom ut i 1964 og her var det

Alf Cranner som sang middelalderballader.

På EP nr. 7 er turen kommet til Rallar- og

tømmerhuggerviser sunget av Erik Bye.

Prøysens Frida Tusenfryd i skjønn forening med blant annet

Sjømannsvise av Harald Sverdrup. Helge Songe synger.

Den siste platen kom ut i 1982 og på baksiden kan vi se at her

synger Tore Haraldsen nyere viser til delvis egne melodier.

Liv

Visen - en gave

Norsk visearkiv har fått en mengde LP-er, CD-er og bøker fra Gunnar Winsnes. Blant de mer uvanlige tingene er 11 EP-plater med tittelen Visen - en gave, nummerert fra 5 til 16. Omslagene er små kunstverk, laget av Ulf Aas.

EP-platene ble utgitt av silketrykkeriet Chr. Brynildsen & Co, og gitt som julehilsen til kundene. Det ble laget 300 eksemplarer av hver plate.
På nettsidene til Chr. Brynildsen står det at den første kom i 1963, og at de laget over 20 plater "spesielt innspilt for oss med de beste visesangere." Serien var redigert av Yukon Gjelseth, og den skulle speile den norske visehistorien.

For viseinteresserte er det mye spennende her, og mangt et hyggelig gjenhør med visesangere fra tidsperioden ca. 1960-1980. Visearkivet har platene fra nr. 5 til nr. 16, og det hadde vært moro om noen kunne supplere oss med de resterende.
Elin

Andy Weydahl og sanglekene

I arkivet har vi et par bøker med sangleker redigert av Andy Weydahl. Hun var tydeligvis lærerinne ved en folkeskole i Kristiania, og var med på å utarbeide opplegget for gymnastikkfaget. De to bøkene hennes, Sangleker for småskolen og Sangleker for storskolen kom ut for første gang i 1922 og 1924, men kom i mange nye opplag helt fram til 1967. I forordet til en av de første skriver hun: ”Sanglekene har særlig til hensikt å fremme en god holdning og vakre bevegelser samt å vekke og utvikle elevenes sans for rytme”.

Bøkene inneholder en del gamle sangleker, men hun har også laget en enkel koreografi til mange gamle barnesanger. dessuten har hun hentet stoff fra Margrethe Munthe, svensk stoff fra sanglekmiljøet på Nääs og noe fra Hulda Garborg.

Likevel har jeg ikke funnet noe stoff om henne i bøker om sanglek eller danseforskning. Jeg har funnet ut at hun levde fra 1875 til 1948, men ikke særlig mer. Er det noen som vet noe om denne damen?

Omslagene på bøkene gir flotte tidsbilder: Den lette art nouvaux stilen på førsteutgaven fra 1924, vår utgave av Sangleker for småskolen er fra 1942, men fotografiet av gymnastikkjentene har nok fulgt med fra et tidligere opplag. Den neste Sangleker for storskolen fra 1948 har også bilde i tidens stil, og til slutt har vi den nøkterne boka fra 1955.
Velle

Ernst Rolf og slagere i bilder, kap. 4

Uka avsluttes med noen flere godbiter fra Ernst Rolfs utgivelser. Fire omslag fra 1920-tallet, alle ganske tidstypiske i stilen men allikevel veldig forskjellige.
Astrid

Ernst Rolf og slagere i bilder, kap. 3

Her kommer flere omslag fra Ernst Rolfs utgivelser. Denne gangen har jeg valgt ut fire kvinnemotiv, alle fra 1920-årene. Ernst Rolf satte opp flere revyer om kvinnen, bl.a. "Leve Kvinden" (1925) og "Kvinden du gav mig" (1922). Også mange av hans sanger omhandlet kvinner, som "Kvinden er det herligste på denne jord", "Kvinden er Vorherres störste gaade", "Kvinnan i Paris", "Kvinnfolk", "Kvinnfolk ä´ roliga", "Kvinnotårar" og "Kvinnsvisan".
Astrid

Ernst Rolf og slagere i bilder, kap. 2

Det sies at publikum var paralysert av den blendende artisten Ernst Rolf. Han var den geniale sjarmør og underholder og satte opp 24 revyer i løpet av 13 år. Typegalleriet hans var mangfoldig, men han huskes mest i gallantrekk med chapeauclacque. Publikum skal ha forlangt at han stilte i kjole og hvitt!

Her kommer noen omslag fra slagerhefter som viser litt av hvordan han iscenesatte seg selv visuelt. Det øverste omslaget er til en foxtrot som ble framført på revyen "Fra Karl Johan til Lykkeland" på Casino Teater i 1923. Revyen ble en av de største hendelser nordisk revyhistorie. (kilde: Norsk Pop og Rock leksikon, Oslo 2005, s. 442)
Astrid

Ernst Rolf og slagere i bilder, kap. 1

Ernst Rolf (1891-1932) var en av 1900-tallets virkelig store slagerkonger. Han var født i Falun, Dalarne i Sverige, men som underholder la han hele Skandinavia for sine føtter og gjorde stor suksess på revyscenen Hjorten i Trondheim og på Chat Noir og Casino Teater i Kristiania. Mange av sangene hans ble landeplager i Norge, og flere av dem er fremdeles godt kjent, som f.eks. ”Bedre og bedre dag for dag…”. Hans startet som bondekomiker og utviklet seg til å bli en moderne vise- og kuplettsanger, revyartist og revydirektør i elegante habitter. At han var opptatt av stil, ser vi også tydelig på omslaget til visetrykkene han ga ut på ”Ernst Rolfs Musikforlag A/S Stockholm-Kristiania”. Vi har en god og del av dem her på visearkivet. De er alle spennende visuelle uttrykk for sin samtid, som i hovedsak er 1920-tallet, og Rolf benyttet seg av kjente designere og kunstnere. Først ute i en bloggserie om Ernst Rolf, slagertrykk og omslag, er følgende tre, utformet av Einar Nerman:




Einar Nerman (1888-1983) fra Norrköping hoppet av gymnaset og begynte sine kunststudier i Stockholm allerede som 17-åring. Tre år etter flyttet han til Paris og studerte med Matisse. Senere studerte han musikk og dans og komponerte melodier til sin bror, Ture Nermans dikt. Ture skrev for øvrig også sanger for Ernst Rolf, noe han gjorde på si i tillegg til å være leder for det svenske kommunistpartiet. Einar Nerman er i dag mest kjent for å være mannen bak bildet på Solstickan fyrstikkesker og sine tegninger av Greta Garbo. Han illustrerte også mange av Selma Lagerlöfs bøker og tegnet for magasinet The Tatler.
Astrid

Viseillustratøren Borghild Rud 100 år

Lørdag 20. mars ville Borghild Rud (1910-1999) ha fylt 100 år. Hun ble født i Ringsaker og kjente seg nok godt igjen i det miljøet hun seinere kom til å illustrere i Alf Prøysens prosa og viser. Borghild Rud visste tidlig at hun ville tegne, og allerede som 16-åring debuterte hun på Høstutstillingen.

Selv om Borghild Rud mest forbindes med Alf Prøysens prosa, har hun også laget flotte illustrasjoner til visene hans. I 1951 illustrerte hun samlingen Viser i tusmørke med kjente viser som "Bånsull", "Hu Klara på Dal" og "Narrevise". Noen år seinere illustrerte hun bildeboka "Julekveldsvise", en nydelig utgave som trykkes om igjen og om igjen.
Elin