Gjeterjenta

"Gjeterjenta", illustrert av Borghild Rud

Fra tid til annen kan vi finne beskrivelser av barnearbeid i gamle viser. Denne visa er av det mer romantiserende slaget. Her er det fin sommerdag med sol. Slik kunne det være, men like koselig var det neppe når regnet silte ned og ungene måtte traske etter dyra i dårlig tøy og kanskje uten sko.

Det er Elling Holst (1849-1915) som har skrevet om gjeterjenta. Holst var matematiker og dosent  ved Universitetet i Kristiania. I 1880-åra begynte han å samle norske barnerim og sangleker, og mye av dette ga han ut i  Norsk Billedbog for Børn (1888, 1890 og 1903), illustrert av Eivind Nielsen. Bøkene har kommet i stadig nye opptrykk, og er fremdeles å få kjøpt.

"Gjeterjenta"  har også stått i Nordahl Rolfsens lesebøker og andre samlinger for barn. Blant annet Mitt skattkammer (1957), som teksten og illustrasjonen over er hentet fra.

Vesle gjeterjenta sitter på en haug,
binder på den tykke sokken.
Storestut og ku og kalv og geit og sau
går og spiser, hele flokken.
"Ja, om somren har vi moro likevel,
som vi går og gjeter fe i skog og fjell!
Og så snille dyr!
Alle mine kyr
kommer når de hører lokken:

Kom kubåna, stakkar! Bjellekua mi!
Kom nå Litago og Stjerne!
Kom, nå må vi hjem, for dagen er forbi
og det skumrer mellom trærne.
Kom nå Svartsi, Fagros, alle mine kyr!
Gå nå pent, sitt ikke fast i berg og myr."
Drople rauter alt,
stunder etter salt.
Månen speiler seg i tjernet. 

Elin

Gutten som julenissen glemte

I visearkivets store beholdning av noter fant jeg denne triste visa. Bare illustrasjonen på notetrykket viser at her er det sorg og bedrøvelse, nærmest en parallell til den lille piken med svovelstikkene! En gutt står og gråter utenfor et vindu der nissen gleder andre barn med julegaver:

Han er gutten som julenissen glemte.
En tromme var alt han ønsket seg.
Han venter med øyne litt forskremte,
men nissen har gått en annen veg.

Han ser inn på barna som koser seg med godteri og leker de har fått av nissen. Men han er glemt...

Han går videre bort fra alle andre
og stryker en tåre fra sitt kinn.
Alene i verden må han vandre
mens klokkene ringer julen inn.

Dette var et utdrag av visa. Og det blir ikke bra til slutt heller. Her er det like bedrøvelig fra begynnelsen til slutten. Kanskje det er noe av grunnen til at visa har blitt borte fra julesangrepertoaret?

Teksten er skrevet av Arne Bendiksen og melodien av Kurt Foss og Reidar Bøe. De sang den også inn på plate, og hvis noen har lyst til å høre denne innspillingen, finnes den på CD-en Radiofantomene 2 "Den tar vi omigjen".

Elin

Veslemor og Veslebror

Eivind Nielsen er først og fremst kjent som illustratør til Elling Holsts Norsk Billedbok for Børn. Den kom ut i 1888 og skal ha vært den første norske billedbok for barn. De sanger og rim som sto der, ble etter hvert en del av vårt felles repertoar.
Eivind Nielsen illustrerte også en rekke skolebøker, eventyrbøker og andre barnebøker. Han ga også ut en billedbok med barnesanger og rim på egen hånd. Den kom ut i 1924. Illustrasjonen på omslaget er fra ”Reven han sto nedi hola og grov” ei gammal folkevise.

Damms forlag ga boka ut på nytt i 1993.

Velle

Balladeillustrasjoner på utstilling

På Norsk visearkiv og Grappas cd- og bokproduksjon Norske Ballader, er tekstene illustrert av Elise Jarem. Mange har merket seg de vakre illustrasjonene, og nå er det mulig å se dem i stort format på utstilling. Illustrasjonen over er laget til balladen "Kongsdøtrene".

Denne sommerutstillingen vises på Huth tegne- og grafikkverksted, Fredriksten festning i Halden. Åpning er søndag 20. Juni kl. 13:00. Utstillingen er åpen hver helg til og med 31. Juli, kl. 12:00 – 16:00. Sjekk nærmere info for august.
Se mer om galleriet og utstillingen her.
Elin

Ernst Rolf og slagere i bilder, kap. 4

Uka avsluttes med noen flere godbiter fra Ernst Rolfs utgivelser. Fire omslag fra 1920-tallet, alle ganske tidstypiske i stilen men allikevel veldig forskjellige.
Astrid

Ernst Rolf og slagere i bilder, kap. 3

Her kommer flere omslag fra Ernst Rolfs utgivelser. Denne gangen har jeg valgt ut fire kvinnemotiv, alle fra 1920-årene. Ernst Rolf satte opp flere revyer om kvinnen, bl.a. "Leve Kvinden" (1925) og "Kvinden du gav mig" (1922). Også mange av hans sanger omhandlet kvinner, som "Kvinden er det herligste på denne jord", "Kvinden er Vorherres störste gaade", "Kvinnan i Paris", "Kvinnfolk", "Kvinnfolk ä´ roliga", "Kvinnotårar" og "Kvinnsvisan".
Astrid

Ernst Rolf og slagere i bilder, kap. 1

Ernst Rolf (1891-1932) var en av 1900-tallets virkelig store slagerkonger. Han var født i Falun, Dalarne i Sverige, men som underholder la han hele Skandinavia for sine føtter og gjorde stor suksess på revyscenen Hjorten i Trondheim og på Chat Noir og Casino Teater i Kristiania. Mange av sangene hans ble landeplager i Norge, og flere av dem er fremdeles godt kjent, som f.eks. ”Bedre og bedre dag for dag…”. Hans startet som bondekomiker og utviklet seg til å bli en moderne vise- og kuplettsanger, revyartist og revydirektør i elegante habitter. At han var opptatt av stil, ser vi også tydelig på omslaget til visetrykkene han ga ut på ”Ernst Rolfs Musikforlag A/S Stockholm-Kristiania”. Vi har en god og del av dem her på visearkivet. De er alle spennende visuelle uttrykk for sin samtid, som i hovedsak er 1920-tallet, og Rolf benyttet seg av kjente designere og kunstnere. Først ute i en bloggserie om Ernst Rolf, slagertrykk og omslag, er følgende tre, utformet av Einar Nerman:




Einar Nerman (1888-1983) fra Norrköping hoppet av gymnaset og begynte sine kunststudier i Stockholm allerede som 17-åring. Tre år etter flyttet han til Paris og studerte med Matisse. Senere studerte han musikk og dans og komponerte melodier til sin bror, Ture Nermans dikt. Ture skrev for øvrig også sanger for Ernst Rolf, noe han gjorde på si i tillegg til å være leder for det svenske kommunistpartiet. Einar Nerman er i dag mest kjent for å være mannen bak bildet på Solstickan fyrstikkesker og sine tegninger av Greta Garbo. Han illustrerte også mange av Selma Lagerlöfs bøker og tegnet for magasinet The Tatler.
Astrid

Viseillustratøren Borghild Rud 100 år

Lørdag 20. mars ville Borghild Rud (1910-1999) ha fylt 100 år. Hun ble født i Ringsaker og kjente seg nok godt igjen i det miljøet hun seinere kom til å illustrere i Alf Prøysens prosa og viser. Borghild Rud visste tidlig at hun ville tegne, og allerede som 16-åring debuterte hun på Høstutstillingen.

Selv om Borghild Rud mest forbindes med Alf Prøysens prosa, har hun også laget flotte illustrasjoner til visene hans. I 1951 illustrerte hun samlingen Viser i tusmørke med kjente viser som "Bånsull", "Hu Klara på Dal" og "Narrevise". Noen år seinere illustrerte hun bildeboka "Julekveldsvise", en nydelig utgave som trykkes om igjen og om igjen.
Elin