torsdag 31. mars 2011

Religiøs song

Visearkivet får også ein del spørsmål om religiøse songar. Dersom det viser seg at songen ein eller fleire gongar har vore trykt i ei autorisert salmebok, er saka enkel. Da kan songen identifiserast utifrå Norsk salmeleksikon som Paul Emil Rynning gav ut i 1967. Andre nyttige oppslagsverk er Kristen sang og musikk som kom ut i 1962 og Lundes sang & salmeleksikon frå 1997. Eit anna, mindre kjent oppslagsverk er Møller-Nielsens Salmekonkordans til Landstads reviderte salmebok. Den er ei alfabetisk liste over alle førsteliner i kvart einaste vers i salmeboka.
Visearkivet har også ei stor samling songbøker frå dissentersamfunn, bedehus og bøker med ”åndelige sanger for hjemmet”, men dessverre har vi ikkje nådd å få alle desse songane inn i viseregisteret vårt ennå.

Velle

mandag 28. mars 2011

Slagere på papir

I vår tid er hitlistene basert på platesalget. Men det har ikke alltid vært slik. Helt til midten av femtitallet var det salget av notetrykk som var grunnlaget. Det betydde at slagerne levde uten det arrangementet som kunne lages i et studio. Slagerne måtte også kunne synges og spilles hjemme i stua.
Vi har nettopp fått en stor bunke notetrykk til arkivet. Det er slagere fra trettitallet og framover mot 1960. Flere av trykkene er laget i utenlandske musikkforlag, men de norske musikkforretningene har ofte lagt inn stensilerte norske tekster. Flere av trykkene i denne bunken inneholder sanger fra Walt Disney’s filmer, og inni lå et ark med fem norske tekster til filmen Askepott.

Velle

onsdag 16. mars 2011

Revyvise om Amundsen



Nyheten om at Amundsen hadde nådd Sydpolen, nådde selvsagt også revyscenen. På det nystartede Chat Noir sang Bokken Lasson denne visa, skrevet av Vilhelm Dybwad:

Roald Amundsen har gått
mye fortere enn Scott.
Scotten kunne ikke hole'n,
Roald han kom først til Polen.
Nordmann' vinner støtt på isen,
se bare på Mathisen
og på Nansen - jo såmenn!
Ingen kan ta dem igjen!


Elin

tirsdag 15. mars 2011

Reklamevise om Sverdrup og Amundsen



Reklame med bruk av kjendiser er ikke noe nytt fenomen. Men noe som kanskje har gått litt av moten er å skrive reklamesanger i det omfanget Lygtemanden (Frimann Clasen) gjorde det. Han skrev om det meste, og i et udatert, lite hefte har han hele 18 sangtekster som priser klær av merket 191.



En av sangene er tilegnet Amundsen og Sverdrup. Her er teksten, som kan synges på melodien til "Tordenskiold", hvis noen skulle ha lyst til å prøve.

Sverdrup - Amundsen

Hver gang Otto Sverdrup fór
på et dristig tokt mot nord,
brukte han, fra første stund,
(191) hundreogenognitti kun!

Selve Roald Amundsen
bruker om- og omigjen
(191) hundreogenognitti-klær
når han nord i isen er!

Dengang Roald drog med "Maud"
ga han sine folk et råd:
"(191) hundreogenognitti er
helt igjennom gode klær!"


Mer om dette heftet og Lygtemanden her og her.

Se tidligere blogg om Roald Amundsen her.

Elin

mandag 14. mars 2011

Omba Ombaratsja

Innlegget om ”Store høvding fra Mambostammen” førte til en rekke henvendelser både på e-post og på facebook. Det viser seg at denne, som mange andre barnesanger , har en rekke varianter. Første linjen kan være både ”Sorte Tyr i fra Mambostammen”, ”Vesle Mambo fra Mambostammen” eller ”Store Ørn i fra Mambostammen”.
Sangen finnes i Politikkens lystige viser for børn, og ord som ”Sorte Tyr” og ”kjød” tyder på at sangen kan ha dansk opphav.
Noen har også modernisert teksten til ”mangel på winerbrød” i stedet for ”men’skekjød”, og sangen har tydeligvis levet godt som kanon og leirbålsang i speiderbevegelsen, og det har vært diktet til nye strofer i fleng. For eksempel:

Sorte Tyr i fra Mambostammen
ville ta seg en tur til Drammen…

Velle

torsdag 10. mars 2011

Sanger vi gjerne glemmer

For en stund siden begynte en barnesang å synge i meg, og etterhvert kom hele teksten fram i hukommelsen:

Store høvding i Mambostammen
kalte krigerne sine sammen.
I landet var bitter nød,
stor mangel på men'skekjød.
Ai ai ai ai ai ai ai ai
Oma ombaratsja, Oma ombaratsja.

Sangen finnes ikke i visearkivets register, og selv om vi er flere som husker den, aner vi ikke hvor den kommer ifra. Selv om dette er en sang vi gjerne glemmer, hadde det vært interessant å få vite i hvilken sammenheng den ble laget. Den må være fra 1950- eller tidlig på 60-tallet.

Velle

tirsdag 8. mars 2011

Sangbøker for kvinner

I anledning kvinnedagen har vi tatt fram et utvalg av sangbøker for kvinner. Den eldste vi fant var Sangbok for Norges Husmorforbund 1938. Den er dominert av norske allsanger, men har en liten avdeling med lagssanger. Et eksempel på dem er:

Av alle yrker i øst og vest
Står husmoryrket mitt hjerte nest.
Fore mor og barnet
ved hjemmets arne
gir dagen fest…

Den neste er Sangbok for Norges Lotteforbund utgitt i 1952, og lottene er litt mer kjekke i stilen:

I forgangne tider var det så
at vi kvinner bare hørte på
alt hva mannen gjorde
var det store.
Vi arbeidet i det små.
refreng:
Nei, ånei-nei, bitte-bitte små
er vi kvinner ikke nå.
Vi fant våre plasser
i strabasser,
rygg mot rygg der vil vi stå.

Men så kom vi fram til 70-tallet og da fikk tekstene skarpere brodd. I Profils Kvinneviser fra 1975 har de funnet fram en hel rekke sanger helt fra fyrstikkarbeiderskens demonstrasjonstog i 1889, stemmerettskravet fra 1917 og til samtidens kampsanger. Dessuten hadde de funnet fram en rekke gamle folkeviser som har et kvinneperspektiv: Herrarna i hagen (I fjol gjett’ eg geitin) og den gamle balladen Frillehemn. Den fortel om Ingerliti som tar en grusom hevn over Herre Per som hadde brukt henne som elskerinne, men ville gifte seg med en annen.

torsdag 3. mars 2011

Visen - en gave II

I november 2010 skrev vi om Visen - en gave, noen EPer som vi fikk til arkivetfra Gunnar Winsnes. Samlingen tar for seg et utvalg av viser fra Middelalderballader til tidlig 80-tall.(Innlegget finner du her http://visearkivaren.blogspot.com/2010/11/visen-en-gave.html) Vi fikk platene fra 5 til 16 med en mangel - nr. 15. Tilfeldigvis fant vi plate nr 15 på en bruktbutikk, og manglet da 1-4 og fra og med 17.

Visearkivet sendte en e-post til Erik Brynhildsen i firmaet Chr. Brynildsen & Co AS for å høre om det var mulig å få tak i resten. Brynhildsen kunne fortelle at det kom ut til sammen 19 plater, og at de kunne hjelpe oss å skaffe de vi manglet!

I dag lå de resterende 7 EPene på plassen min da jeg kom på jobb, og visearkivet har nå komplett utgave av denne spesielle og fine firmagaven. Tusen takk til Erik Brynhildsen for å gjøre samlingen vår komplett!

Alle omslagene, som er små kunstverk i seg selv, er laget av Ulf Aas og her er et utvalg:

Første platen kom ut i 1964 og her var det
Alf Cranner som sang middelalderballader.

På EP nr. 7 er turen kommet til Rallar- og
tømmerhuggerviser sunget av Erik Bye.


Prøysens Frida Tusenfryd i skjønn forening med blant annet
Sjømannsvise av Harald Sverdrup. Helge Songe synger.

Den siste platen kom ut i 1982 og på baksiden kan vi se at her
synger Tore Haraldsen nyere viser til delvis egne melodier.

Liv

onsdag 2. mars 2011

Olaves Pedersens viser

I år er det hundre år siden visedikteren Alfred Sinding-Larsen døde. Han var formannskapssekretær i Kristiania, redaksjonssekretær i Morgenbladet og lærer på Krigsskolen. Men han ble mest kjent for visene han skrev under pseudonymet Olaves Pedersen. På en godmodig måte skildret han livet i Vika i Kristiania; om fattigdommen, slitet og alkoholen.


Stort sett er visene hans glemt nå, men mange av dem er absolutt sangbare. Her er et en strofe av Hans Olsens Drøm som skal synges på melodien ”Je sku’ au ha Løst te gifte mig san”.


Visa handler om Hans Olsen som kommer hjem litt for full og om natta får besøk av et spøkelse som kaller seg Brennevinsdjevelen. Det skremmer ham slik at han lover aldri mer å drikke baierøl.


Her om Natta hadde jæ et Syn, san
- kanski Dem har hørt de’ alt i By’n? san –
Har ’i inte? Naada,
saa hør bare paa da,
jæ ska’ væra fær’i som et Lyn, san.
Huttetu, san
Dem kan tru, san,
atte jæ blei fuld ta Angst aa Gru, san.

Velle

tirsdag 1. mars 2011

Jentut'n fra 1966


I år er Marit Bjørgen den store kvinneprofilen i langrennsløypa. I VM i Oslo 1966 var det tre jenter som fikk oppmerksomhet. Det var de såkalte "jentut'n";
Ingrid Wigernæs, Inger Aufles og Berit Mørdre, som tok sølv i stafetten. Ingrid Wigernæs var startkvinne, og Berit Mørdre slo den svenske storløperen Toini Gustafsson i spurten. Laget ble kalt “jentut'n”, hentet fra hemsedalsdialekten. Bildet over er fra intervju i 1966, som også kan ses på youtube.

Ingrid Wigernæs fortsatte som trener, og i 1968 vant "jentut'n" hennes OL-gull.

Vidar Sandbeck skrev en sang som Ingrid Wigernæs sang til stor jubel på TV-show i Oslo med svenske Lennart Hyland som programleder. Refrenget er slik:

Det er jentut'n, jentut'n, jentut'n våre
snertne og spretne dronninger små.
Det er jentut'n, jentut'n, jentut'n våre
som danse vals inni hjertet vårt nå.


Elin