Liti Kjersti

«Liti Kjersti» er namnet på ei av dei mest utbreidde naturmytiske balladane. Det finst over hundre norske variantar av denne visa, som mange også kjenner som «Margjit Hjukse», med heimfesting til garden Hjukse i Telemark. Sidan 13. november er namnedag for Kjersti, Kristin og tilsvarande namneformer, kan det vere grunn til å trekkje visa fram her. Men først litt om sjølve namnet Kjersti.

I følgje namnestatistikken skal det vere 7589 kvinner som har Kjersti som einaste fornamn i Noreg i dag. Fleire ber namnet Kristin: 17131 kvinner. Begge namn var på topp tidleg i 1960-åra. Når det gjeld Kristin-namnet, kan oppsvinget nettopp da hengje saman med at Undsets Kristin Lavransdatter vart utgitt i Den norske bokklubben på denne tida. Begge namneformer er avleidde av Kristina = den kristne. Kristina av Bolsena i Italia var ei av fleire såkalla jomfrumartyrar i mellomalderkyrkja. Ho vart pint til døde på 300-talet og dyrka som heilagmenne i heile Europa, også her i landet. Den meste kjende namneberareren her til lands i mellomalderen var nok Kristina Håkonsdotter, dotter til kong Håkon Håkonsson, som vart gift med ein spansk prins.

Liti Kjersti/Margjit Hjukse er prototypen på den unge kvinna som det går gale med. Om Margjit heiter det at ho kjem på villstrå, ho «tok den vegen  til fjelli låg». Er det tilfeldig at ho vel denne farlege vegen? Eller har ho gått den tidlegare og veit kva ho gjer? Uansett dukkar bergekongen opp med «det lange, kvite skjegg» og framfor alt med gløymsledrikken med villarkonn i. Ho drikk av begeret han rekkjer henne, og dermed er det ingen veg attende til menneskeverda, og ho må bli verande i berget all sin dag:

«Fare no vel då alle i min heim,

no kjem eg aldri til dikkon meir.»

Stolt Margjit ho sette seg på gangaren grå,

ho gret fleire tårer enn hesten ha’ hår.

På 1800-talet da dei norske balladane vart oppskrivne, fanst det nok dei som trudde fullt og fast på bergekongen, huldra, troll og tussar. Men for dei fleste var dei underjordiske figurane på dette tidspunktet på full marsj inn i symbolikkens verd. Det er ikkje avgjerande. «Liti Kjersti» ligg vel til rette for å kunne lesast og syngjast på overført nivå, som ei forteljing om å velje feil, og dei tragiske følgjene av det.

Olav

Theodor har navnedag

I dag har Theodor navnedag. Dagen var opprinnelig til minne om den romerske soldaten Theodor, som døde som martyr på 300-tallet. En muntrere hilsen til våre dagers Theodorer gjør vi med ei studentvise hentet fra trondheimstudentenes visebok Smørekoppen fra 1942.
Elin

Kong Harald 75 år

I dag gratulerer vi kong Harald med 75-årsdagen!
Da han ble født, var det naturlig nok stor begeistring i befolkningen. Norge hadde fått en arveprins, født på norsk jord! Den gang hadde jo ikke prinsessene arverett til tronen, så det var en etterlengtet gutt som meldte sin ankomst.

Det ble skrevet valser til begge storesøstrene, og Harald fikk også en vals. Denne gangen var det også A. Guldahl som komponerte melodien, som han hadde gjort til prinsesse Ragnhild. Teksten var av O. Rosenlund. Og vi koster på oss teksten til Prinsevalsen i anledning dagen!

Prinse-vals
Skinnende hvit og i tindrende sol
ligger landet vårt, kledt som til fest.
Venter på prinsen, vårt frihets symbol
du er sikkert en kjærkommen gjest.
Velkommen du lille
- velkommen vår prins
til et eventyrland langt mot nord.
Må barndommen gi deg de goder som fins
og din fremtid bli lys og stor.
Du er jo prinsen vi ønsket å se,
og ved din vugge der stod lykkens fe
som lovet å gi dig det beste vi vet,
hele folkets kjærlighet!

Visearkivarene gratulerer!

60 år siden OL i Oslo

I 1952 hadde vi de olympiske vinterlekene i Oslo mellom 15. og 25. februar. Norske utøvere sørget for at Norge toppet medaljestatistikken med 7 gull, 3 sølv og 6 bronse. Hjalmar Andersen ("Hjallis") sørget for hele tre gull da han vant både 1500, 5000 og 10 000 meter skøyter.

OL-fanfaren var bygd over melodien til "Mass og'n Lasse" slik den finnes hos L.M. Lindeman i Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier (1853-1867). Les viseteksten og se melodien her.
Elin

Sang til far

Etter annen verdenskrig begynte vi å feire farsdag her i landet. Skikken kom til oss fra USA. Der hadde de begynt å markere dagen tidlig på 1900-tallet etter modell fra morsdagen. Skikken spredte seg videre, men datoen varierer fra land til land. Her i landet er det andre søndag i november som gjelder.

I anledning farsdagen har jeg plukket fram ei gammel vise med ukjent forfatter. Det er ikke så mange viser å finne som handler om far. Viser om barndomshjemmet er det mange av, og det ligger gjerne et rosenrødt skjær over det fattige hjemmet. Her spiller mor en viktig rolle som den kjærlige, den som skaper hygge. Far spiller gjerne en birolle (hvis han da ikke er drikkfeldig og voldelig).

Fars sang
Der synges og tales så ofte om mor,
ja, vel hun fortjener hvert eneste ord.
Om far ei så ofte man sunget jo har,
derfor vil jeg for en gangs skyld synge om far.

Jeg minnes ham godt da jeg ennu var barn.
Vi satt hjemme i stuen og bandt våre garn.
Mens masker han knyttet med kjevle og bånd
han gav meg om fisken den første leksjon.

Men hjemme var det alltid som så:
Det var mamma for allting den gang vi var små.
Vi lite forstod hvad for far det betød
å skaffe oss alle det daglige brød.

Din rygg er nu bøyet og håret er grått,
og hendene merket av slit du har fått.
Du jevnet vår livsvei, skjønt tunge nok var
de stener du ryddet, de byrder du bar.

Gud signe og lønne deg, strevsomme far!
Din kjærlighet var det som løftet og bar.
Og synes nu veien oss sikker og trygg,
da skyldes det deg og din bøyede rygg.

Her sitter jeg stille mens minnene jeg ser
glide forbi i det gyldne skjær:
Av alle de deilige minner jeg har,
det er de deiligste: minner om far.

Elin

Kasper og Jesper har navnedag

Vi lister oss så stilt på tå
når vi drar ut og røver.
Vi røver bare det vi må
og det som vi behøver.

I dag har to av Thorbjørn Egners kjente røvere navnedag. Det gjelder Kasper og Jesper. På nettsiden Norske navn leser vi at Det er 1400 gutter som har navnet Jesper her i landet, og 1300 heter Kasper. Det er ikke av de vanligste navnene, altså. Når vi kommer til den tredje røveren; Jonatan, har han navnedag 29. mars. Det er bare 500 som har det samme navnet som han.

På nettsiden står det også hvordan navnene skrives i punktskrift og uttrykkes på døvespråket, hvordan de lyder baklengs og på røverspråket. Det siste er jo nyttig for røverne våre! Da blir Kasper og Jesper og Jonatan til Kokasospoperor, Jojesospoperor og Jojononatotanom.

(Faksimilen over er fra Den gule store viseboka).
Elin

5. mai - Verdens bokdag

I 1995 bestemte UNESCO at 23. april skal være Verdens bokdag. Siden dette i år falt sammen med påsken, ble datoen flyttet til 5. mai. Les mer her. I Barcelona feirer man dagen med en folkefest og gir ei rose og ei bok til den man er glad i.

Hvis vi skal leite etter viser om bøker, finner vi flere religiøse, bl.a. "Ingen bok er meg så kjær som min moders bibel er". Men han som oppfant boktrykkerkunsten fortjener jo også en sang!
Den mest kjente visa om Gutenberg er selvsagt Egners vise, som begynner slik:

Gamle Johan Gutenberg
han var så klok en mann,
og det er nesten ingen
som er blitt så kjent som han!
Og sannelig er Gutenberg
en mann man huske bør;
han oppfant trykkekunsten
i fjortenhundreogførr.
(Trykt i Den gule store viseboka).

Så da visste vi det, om vi skulle ha glemt årtallet!

Ole Paus har også skrevet ei vise om Gutenberg. Her sitter Johann i himmelen og tenker på hva han har utrettet, og han er ikke så sikker på om det bare er bra. Visa slutter slik:

Jeg ville at hvert ord
skulle lyse som en fakkel,
men fakler brenner fort.
Og det hender jeg sier til min mester:
"Herregud, hva har jeg gjort?"
(Trykt i Ole Paus: Hjemmevant utenfor).

God bokdag!
Elin

Trettendedag jul eller Hellige tre konger

Heinrich Heine skrev en sang til denne dagen: Die heil’gen drei Kön’ge og Henrik Wergeland oversatte den til norsk. Christian Sinding satte melodi til.

De hellige tre Kongers Reise
De hellig’ tre Konger sig spurgte frem
igjennem Østerlands Riger:
”Hvor gaar vel Veien til Bethlehem
I kjære Drenge og Piger?”
Men Unge og Gamle vidste det ei,
de Konger videre ilte.
En gylden Stjerne viste dem Vei;
saa venlig og klar den smilte.
Den stille stod over Josephs Bo;
de traadte derind saa glade.
Der brølte Oxen og Barnet lo,
og hellig’ Trekongerne kvade.

Dersom noen ennå ikke har kastet ut juletreet, er det på tide nå. Etter gammel skikk er det tolv juledager fra 25. desember til 5. januar. Trettende dag også kalt Tre hellige kongers dag avsluttet jula. Fram til helligdagsreduksjonen var dagen helligdag, men selv om dagen etter 1770 ble redusert til vanlig arbeidsdag, var det mange som fremdeles husket at trettendagen var den gamle juledagen. Ved kalenderreformen i 1700 hadde man nemlig hoppet over datoene mellom 18. februar og 1. mars.
For katolikkene blir fremdeles Hellige kongers dag feiret som viktig helligdag.

Velle

Ei gammal nyttårsvise

Julesongar har vi mye av, og vi får stadig fleire, men nyttårssongar er det mindre av. Her er likevel eit nyttårsvers som vart trykt i Mathilde Munchs Sangtoner til barnas vers II, i 1930.

Nyttårssang for dyrene
Godt nytt år for alle på fire og to!
For kua med klave, for hesten med sko;
for allting som tripper og hakker og nipper,
for alt som kan grave og grynte og gro.

Tekstforfattaren skal vere Bendix Ebbell (1865 – 1941) teolog, lege og misjonær på Madagaskar. Han var også interessert i gammalegyptisk medisin, og omsette Papyrus Ebers til engelsk.
Mathilde Munch (1866 – 1953) var pedagog og lærebokforfatter, og gav ut to melodisamlinger til lesebøkene sine Hjemme og Ute.

Velle

Sankta Lucia

I dag feirar den katolske kyrkja sankta Lucia, ein italiensk jomfruhelgen. Opphavleg vart dagen feira også i norske kyrkjer. Dette vart det slutt på etter reformasjonen, men dagen vart ståande på primstaven fordi den var solkverv etter den julianske kalenderen. Lussinatta var årets lengste natt, og folk tenkte seg at all slags trollpakk og vetter herja denne natta. Lussi sjølv vart oppfatta som eit skummelt kontrollvette, som såg etter at folk ikkje slurva med julestrida.

I songbøker står det ofte at dette er ei italiensk folkevise eller ein neapolinsk fiskarsong, men songen er slett ikkje så gammal, og det er velkjent kven som laga han. Opphavsmannen var Teodoro Cottran, ein 23 år gammal medarbeidar i eit stort musikkforlag i Napoli. Cottran skreiv både melodien og teksten: ”Sul mare lucia…” Songen retter seg ikkje til den heilage Lucia, derimot var Sancta Lucia ein bydel nær hamna i Napoli.

Songen vart publisert i 1850 og vart straks populær. Den svenske komponisten og diktaren Gunnar Wennerberg var på reise i Italia på den tida, og tok songen med seg heim. Songen slo an også i Sverige og fleire prøvde seg med å setje teksten om til svensk.

Skikken at ei Luciabrud med lys i håret kom med kaffi og bollar tidleg på morgonen hadde eigentleg starta i den sørvestlege delen av Sverige, men rundt 1920 begynte denne skikken å spreie seg til resten av landet, og nå vart Luciasongen knytta til skikken. Framleis varierte tekstene, men i 1928 bestilte eit større bokforlag ein ny tekst til Cottrans melodi. Det var ein lærar Arvid Rosén som fekk oppgåva og han laga ”Natten går tunga fjät”, og denne teksten slo gjennom.

Rundt 1950 vart den svenske Luciafeiringa innført også i Noreg, og med den Luciasongen. Det er Ingvar Moe som står bak den nynorske versjonen av Roséns tekst: ”Svart senkar natta seg i stall og stove…”, men eg har ikkje klart å finne ut kven som laga bokmålsteksten. I ei av sine mange songbøker fører Leif A. Dramstad opp Melvin Simonsen som tekstforfattar, men der trur eg Dramstad tek feil. Simonsen har rett nok ei tekst til Cottrans melodi i Allsanboka for skole og fritid (1943), men det er ein travesti over Cottrans originale tekst.

Velle

Mortensmesse og Mortensgås

11. november er Mortensmesse. Denne kirkehøytiden feires i katolske land til minne om Martin av Tours, som var en fransk biskop og helgen. Det ble fortalt at da folket ville utnevne ham til biskop, gjemte han seg i en gåseflokk for å slippe. Men gjessene lagde så mye bråk at han ble oppdaget.

Senere ble det vanlig skikk i mange land å spise gås denne dagen. Hos oss i Norden er det særlig i Skåne denne skikken har holdt seg. Der spiser de gåsa med rødkål og poteter som tilbehør. Det er også vanlig med såkalt "svartsoppa" av gåseblod krydret med ingefær, kanel, nellik og allehånde.

I Henry Notakers bok Bordets poesi står dette diktet tilegnet Mortensfesten:

I dag er det Mortensfest
da høres lystige hvin,
da spiser vi alle gås
og drikker den gode vin.

Og den som ikke vil drikke,
får ikke være med oss,
men den som seg lystig gjøre kan,
han blir for de andre en Mortensmann.

Elin