Samlet du på slagere i ungdomstiden? Jeg husker at jeg satt og forsøkte å skrive ned sanger fra radio og plater. Det gikk så som så. Enklere var det når jeg fant de jeg likte som ”ukas slager” i et ukeblad og bare kunne klippe ut og lime inn sammen med mine mer eller mindre fullstendige håndskrevne tekster. Jeg vet ikke hvor det har blitt av min samling, men heldigvis er det noen som har spart på sine, og enkelte av dem kommer til Norsk visearkiv. Her er vi svært glade for å få slike, både originaler og kopier. I disse samlingene kan vi finner populære sanger som ikke står i de trykte sangbøkene, og de selvgjorte sangbøkene er på forskjellig vis personlige vitnesbyrd om sanger som på et eller annet vis har betydd noe for samleren. Kanskje var det yndlingssangene eller sanger som skulle læres. Andre var sikkert mest opptatt av å samle, sanger ble byttet og utvekslet mellom venner og bekjente, eller det å skrive ned sangtekster kunne være rene skriveøvelser.
I forrige uke fikk vi inn ei bok som trolig stammer fra de håndskrevne visebøkers storhetstid, første del av 1900-tallet. Lese- og skrivekunsten var blitt allmenn gjennom folkeskolen, skrivebøker var lett tilgjengelige og spredningen av nye sanger på skillingstrykk var på sitt største. Boka vi fikk er skrevet av en mann med tilknytning til Østfold, og inneholder flere av datidens mest populære sanger, som ”Soldatens siste syn”, ”Når fjorden blåner”, ”Den gamle sigøyner”, ”Farvel min venn”.
Astrid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar