Nominert til pris!

Boka Tradisjonell sang som levende prosess er nominert til pris i Sverige! Dette er første året våre naboer arrangerer "Folk & Världs Musikgalan". De har åtte kategorier, bl.a. årets tradisjonsbærer, årets livsgjerning og årets utgivelse, der boka er nominert. Den er i svært godt selskap av både bok- og CD-utgivelser, så konkurransen er hard. Juryen gjør først et utvalg som presenteres 23. mars, og vinnerne blir utropt på gallaen 23. april.

Tradisjonell sang som levende prosess er resultat av et nordisk samarbeid, og inngår i både Svenskt visarkiv og Norsk visearkivs publikasjonsserie. Forfatterne er fra Danmark, Sverige og Norge, og alle artiklene handler om variasjon i tradisjonell sang - om uttrykk for forandring, individualitet og kreativitet som i større eller mindre grad finner sted i vokal folkemusikk.
Les mer om boka her.

Vi er kjempeglade for å være nominert og krysser fingre!
Astrid

Kari Dale, ei levende stemme fra lydarkivene

Sang fra ei svunnen tid
I 1917 gjorde Rikard Berge voksrullopptak med Kari Dale fra Seljord, Telemark. Bak den knitrete og hakkete voksrull-lyden kan vi høre en frisk og livlig kvinnestemme som fascinerte meg fra første gang jeg hørte henne. Opptaket er gjort for over 90 år siden, men det er noe med tilstedeværelsen, sikkerheten og livfullheten i framføringen som når rett gjennom tid og dårlig lyd. Spesielt er det balladen om Storebror og lillebror som fanger min oppmerksomhet – måten hun betoner, fraserer og strekker rytmen nærmest for å understreke dramaet i visa, og allikevel gir det en fornemmelse av en fast underliggende puls. Tonaliteten er alderdommelig. I tillegg til Berges lydopptak, dokumenterte Catharinus Elling sanger etter henne på papir. Flere av sangene har mye til felles med oppskrifter etter Olea Crøger, også bosatt i Seljord. Hun døde lenge før lydopptak var mulig, men gjennom Kari Dales sang kommer også Crøger nærmere.

Sanger og miljø
Men hvem var Kari Dale i tillegg til det hun sang? For meg er hun en betydningsfull kvinne, men etter slike som henne leter man forgjeves på internett og i leksikon. Kari Lønnestad ved Folkemusikkarkivet i Telemark kan hjelpe. Hun har jobbet mye med sangene etter Kari Dale både som utøver og som student i ei semesteroppgave. Kari Dale ble født i Seljord 26. januar 1864 og Lønnestad skriver at hun vokste opp med mye musikk i hjemmet, med spellmenn og kvedare. Hun giftet seg med søskenbarnet sitt og flyttet til Dale, Trollebotn. ”Som kvedar var Kari Dale prega av det miljøet ho levde i. Samfunnet på heia skal ha vore nokså isolert, og det er langt til tettstaden Seljord. På Dale hadde dei ikkje radio før nokre år etter krigen, så kulturimpulsane utanfrå må ha vore avgrensa. Anny Fosse [barnebarn] fortel at då ho og systera som jentunger song songar tostemt, som dei hadde lært på skulen, syntes bestemora det let ’fælt’. Det var ikkje slik ein skulle synge!”. (Lønnestad: Kvedaren Kari Dale, UiO 1996)

Lever videre
Anny Fosse har ført sangtradisjonen etter bestemora videre, og i tillegg til Kari Lønnestad har Jon Anders Halvorsen og Ingvill Marit Buen Garnås lært sanger etter opptakene og nedskriftene av Kari Dale.

Opptaka av Rikard Berge inneholder 66 kutt, og noen av disse er nå gjort tilgjengelige på internett og CD. Norsk folkemusikksamling har lagt ut noen kutt her og fire av opptakene er med på CD’en Hugen leikar så vide, også gitt ut av Norsk folkemusikksamling.
Astrid

Gustav Mahler og et norsk frelsesarméorkester

Inspirert av en innsiktsfull kommentar til innlegget Strengespil 1 har jeg funnet en engelsk oversettelse av den østerrikske komponisten og dirigenten Gustav Mahlers reisebrev fra Norge august 1891. Han besøkte Moss, Oslo, Drammen, Larvik og Kristiansand og beskriver i levende ordlag mennesker, byer og landskap. Jeg leter etter hans skildring av en båttur der han ble underholdt av et frelsesarméorkester og finner det i brev nr. 186. Etter å ha besøkt Drammen, reiste han med båt til Larvik og går der om bord i et skip som skal ta ham til Kristiansand:

Uvær i Skagerak
This trip through the Norwegian "skerries" was the most enjoyable of my whole tour. On the one side, the most characteristic images of rocks—and cliffs—also islands—one moment barren, the next even covered with houses or lighthouses. On the other, the wonderful, richly articulated Norwegian coast. In between, always little sections of open sea!—The wind blew hard, and when we came out of the skerries into the open sea, it drove along the waves of the Kat[t]egat. At such moments the ship tossed back and forth—fortunately, I was spared from seasickness.

Frelsesarmésoldater underholder
On the ship, it turns out that there was a “Salvation Army” trupe among us—about 8 men and just as many women in very funny uniforms and with just as funny manners. Later on, they took up 3 guitars, a violin, and a trumpet and began to tune their instruments.—Because of that, I really became attentive, and saw they all had large crests (on the men’s caps and the women’s shoulders) that read: "Frölse’s Army"—I didn’t know without asking, although I suspected, that they were the ‘famous Salvation army,’ of which you will have just heard as much as I had before now: namely, the name.
So, they tuned for about an hour. All the passengers stood attentively in order to hear them—admittedly, some were puking over the side, as the ship rode up and down over high swells.

Jesus Christ og Portugal
Finally, they began to sing, the women with squeaky voices, and the men with croaky ones. In fact, it was apparent that they all hardly knew either the words or the music, so that they took the helm alternately, just if they knew how to continue, so that it was mostly a kind of antiphonal singing. 4 women and a man made up the orchestra—the first 3 played guitar and a violin, and the last played trumpet. It immediately stood out that the violin player held the bow right in the middle.—The song was a very funny ballad with a sacred text, of which I understood only the word "Jesus Christ" and Portugal. We arrived in Christiansund [Kristiansand] at 8:00 p.m.—In the morning in the long-hidden sun came out right after our departure.—When we came into the harbor here, we saw the French fleet there.
( The Mahler Family Letters, Editor: Stephen McClathie, Oxford University Press, s. 130-131)
Les brevene i sin helhet her

Takk til Bengt O. Hansen for tips!
Astrid

Seminar om stiltrekk i tradisjonell sang

"Folkesongen, stil og uttrykk" er tittelen på et seminar i regi av FolkOrg (tidligere Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag) i samarbeid med Norsk kvedarforum. Tid: søndag 21. februar 12:00-17:00, Sted: Musikkens hus, Trondheimsveien 2, Oslo.

Innspill og diskusjon i etterkant av Landskappleiken 2009 (NM i folkemusikk) har aktualisert behovet for å gå nærmere innpå hva som legges i begrepet "folkesang" og hvilke stiltrekk og uttrykk som skal legges vekt på i dømming på kappleik.
På denne siden kan du lese mer bakgrunnsstoff og diskusjon, se også relaterte artikler i venstre spalte.

Det er spennende spørsmål som skal diskuteres på seminaret: Klarer vi å uttrykke med ord det vi hører? Trenger vi å klargjøre begreper og uttrykk for å få en felles forståelse? Hva er det som er viktig og typisk i folkesangen / den tradisjonelle syngemåten?
Les mer om seminaret her
Astrid