Broder Aages sanger

I min ungdom var jeg sammen med et par venninner på et vekkelsesmøte med Aage Samuelsen. Han samlet store menneskemengder på midten av 1960-tallet, og det gikk virkelig en "vekkelsesluft over landet", som han sier i en av sangene sine. Maran Ata-menigheter var det nær sagt overalt. Det var en stor begivenhet når Broder Aage holdt møte, og vi var mange nysgjerrige som møtte opp for å se. For oss nykonfirmerte ungjenter ble det en litt skremmende opplevelse med folk som talte i tunger og falt om, så vi stakk før møtet var slutt.

I dag, 20. november, er det 26 år siden Aage Samuelsen døde. Han skrev sanger med fengende tekster og melodier, og de har nådd fram til mange flere enn dem som sognet til pinsemenigheten og Maran Ata i hans tid. Etter hvert som årene har gått, er det blitt rom for Aages sanger også i kirke og salmebok. Flere artister har også tatt tak i sangene og spilt dem inn på CD.

Det er ikke alltid så lett å få tak i tekster og noter til Aage Samuelsens sanger, men i 1995 kom det ut et hefte som rett og slett heter 136 sanger, utgitt av Otrjes Forlag. Så vidt jeg vet er dette den eneste trykte samlingen som er utgitt med vekkelsessangene til Broder Aage.

Vi har skrevet mer utførlig om Aage Samuelsen tidligere. Det kan leses her.

Elin

Drankerens barn

Religion og avholdssak gikk hånd i hånd fra slutten av 1800-tallet. Fyll og fattigdom preget mange familiers liv, og det ble ekstra vanskelig å klare seg når familiefaren brukte opp pengene på drikking istedenfor mat. Kampen mot alkoholen var en viktig sak for kristne menigheter, avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen. Skulle man få folk ut av elendigheten, måtte alkoholen bannlyses. Et av midlene i denne krigen, var sanger som skulle røre folks hjerter.

I publikasjonen Noterat, som utgis av Svenskt visarkiv, er det alltid mye interessant stoff.  I siste utgave har Karin Strand skrevet artikkelen "Drinkarbarnens død. Om melodierna och affektens politik i nykterhetssånger i skillingstryck". Hun har tatt for seg noen viser som har gått fra avholdsbevegelsens sangbøker og ut til allmennheten gjennom skillingtrykk. Hun skriver at disse sangene gjerne er fortellende sanger "där brännvinets förbannelse skildras med hjälp av en supig fader, utsatta barn och en bruten eller död mor i bakgrunden."

I de vanlige drikkevisene er det gleden i drikkelaget som skildres. Avholdsvisene skildrer motsetningen: "en värld i skuggan av alkoholen, präglad av sträng kyla, pengabrist och hunger."
Visene tar for seg verden fra barnas synsvinkel og har medfølelse med dem. Det er de små som er utsatt og som må lide for fedrenes drikkfeldighet. Når barna dør, angrer fedrene og blir omvendt. Og teksten kan gjerne munne ut i en allmenn oppfordring til omvendelse.

En av de svenske visene som Karin Strand behandler i artikkelen, er godt kjent er hjemme også, nemlig "Så bitter kold blåser nordenvinden". Sangen kom ut i J.A. Hultmans Cymbalen. Andliga sånger. På 1890-talet kom den ut i en rekke skillingtrykk. Den har vært levende i norsk tradisjon også, og det hender vi får spørsmål etter den her på visearkivet.

Her er noen smakebiter av visa i norsk oversettelse:

Så bitter kold blåser nordenvinden
om stueknuten den sene kveld.
I stuen sitter så blek om kinden
en liten pike ved skorstensheld.
Den bleke farven den bærer preget,
den vidner tydelig om sykdom, død.
men hennes fader til kroen drager,
forglemmer hjemmet og barnets nød.

Mens faren er på kroa, sitter søsknene Aksel og Ester og venter på ham. Aksel prøver å trøste:

gråt ikke Ester, min søster snill,
snart kommer pappa og da vår hunger
skal være endt, vi får mat i kveld.

Søsknene tenker på hvordan det var mens mora levde. De sitter ved vinduet og ser opp mot himmelen. Mora hadde sagt, at når noen døde, falt det ned ei stjerne. Og da Ester dør, faller ei stjerne ned.

Men la meg, bror, i din favn få hvile,
her er så koldt og jeg er så trett.
Og Aksel tager sin søster lille,
og i hans favn hun snart slumrer søtt.
Han sitter tyst der og vugger sakte
sin lille søster på sine kne,
og ser mot himlen, da faller sakte
en liten stjerne fra himlen ned.

[...]

Den grumme fader fra kroen kommer,
får se sin datter der ligge død,
han i sin sjel følte sorg og anger,
så Gud fikk frelse fra syndens nød.
Nu han ei mere på kroen sitter
men mangen gang lutet mot sin stav,
av anger feller han tåren bitter
for enkle korset på Esters grav.

Hun visste ei at hun der fikk være
en misjonær, som fra syndens vei
den arme dranker fikk overføre.
Men kjære hvem skal få føre deg.
Du som i Lystenes Land nu tøver?
Se, Jesus banker på hjertets dør!
O, skynd deg åpne, for Gud deg bøye,
du angre skal at du ei kom før.

Elin

Sangbok for avholdsfolk

Hva sang avholdsfolk for 100 år siden? I Sangbok for avholdsfolk, Kristiania 1911, kan vi i alle fall se hva Det norske totalavholdsselskaps landsstyre mente at de skulle synge. 2. opplag var på hele femten tusen, noe som er mye for ei sangbok. I denne lille litt unnselige boka, som kostet 35 øre, finner vi 274 sanger.  Mange av dem er sanger vi finner i de fleste sangbøker fra den perioden: "Aa eg veit meg eit land", "Dei gamle fjell i syningom", "Maalet hennar mor" og "På Eidsvold stander". En god del av sangene er religiøse. I tillegg til kjente salmer, er det mange som handler om hjelp til å komme seg gjennom prøvelser.

"Herre Jesus, lat meg læra av ditt ord og all di gjerd kristennamnet heilt aa bera i ei trong og faarleg verd! Aa du milde Frelsar min, leid meg trufast vegen din, so mitt liv og all min lagnad vert til signing, hjelp og fagnad."

"Satan skal i støvet trædes, ængstet hjerte atter glædes, synge Herrens lov og pris! Mangen strid dog her mig venter, før jeg seirens palme henter evig i Guds paradis." 

 "Hjælp mig, o sødeste Jesus, at vinde! Ofte jeg strider med skrøpelig magt; se dog hvor synden kan hænderne binde, at jeg i kampen er svak og forsagt! Frelsermand blid! Før du min strid, at jeg kan vinde i trængselens tid!"

Under "Avholdssaken" finner vi kampsangene:

"Avholdsvenner, mand og kvinde! Opgiv ei kampen nogensinde, staa fast, vær tro til sidste stund! Fri fra drikkens slavelænke I avholdsløftet aldrig krænke, som givet er med haand og mund. Hold ut til sidste dag, og flere med jer drag ind i kredsen; paa bønnens vakt, i broderpagt I seire skal mot mørkets magt."

"Her kjem ei her av folk som vil vaart land for rusdrykk fri. Og all vaar vilje legg me til, kvar ein i heren bid. Det gjeld daa lukka for vaart land, det gjeld vaar framtid god, og jaga rusdrykk-trollet vekk som saug vaart Norigs blod.
Umkvæde:
Fram! Med Gud gaa fram! Kom baade møy og mann! Med avhaldsmerket høgt mot dag me fylka gjeng til slag. Ja fram til siger saki vaar eingong me føra skal. Kom med fraa fjell og fjørestrand, kom med fraa lid og dal!"

Det er flere beskrivelser av hvor stor sorg og elendighet alkoholmissbruk kan påføre koner, barn og hjem. Her er Tormod Knutssons vise om Bayerøl og brennevin. Den kan synges på melodien til "Jeg vil synge om en helt":

Bayerøl og brennevin gjer so mangein mann til svin. Borni rømer rædd i kraa, naar han far dei full fær sjaa.
Stakkars mor og stakkars smaa! Mangein taar dei graata maa. Tome skaap og tome fat, svolten munn, men ingen mat!
Skjenkeverten tok det alt, like glad um andre svalt. Mor fek svar paa bøn og graat! "Mannen styrer sjølv sin baat".
Ja, me minnast Kains ord, han som slo i hel sin bror: "Ingen gjætargut han var for ein stor og vaksen kar!"
For vaar bror, so Gud hev sagt, skal me vera vern og vakt. Skjenkeverten hjartekald lokkar bror til synd og fall.
Naar med store vert, me smaa, ut til strid me leggja maa. Jamenn skal du daa ikoll store, stygge drikketroll!"

Det Norske Totalavholdsselskap ble stiftet i 1859 og er fortsatt aktive. Organisasjonen hadde sitt toppår i 1913 med 139.500 medlemer (kilde: foreningens nettside).

Astrid

Et lidet barn så lystelig

Gammelt julekort

Med reformasjonen kom salmesangen og dermed de eldste bevarte julesangene våre. I 1569 ble den første danske salmeboka trykt. Det var Thomissøns Dansk Psalmebog, og der finner vi både ”Et lidet barn så lystelig” og ”Et barn er født i Betlehem”. Begge er oversatt til dansk fra tysk, men det ser ut som om de opphavelig er gamle latinske julesanger. ”Et lidet barn så lystelig” er kjent allerede i 1422 som andre vers av en oversettelse av ”Dies est laetitiae: Der tag der ist so frewdenreich”. Kingos salmebøker fra 1699 og 1703 var folkekjære, og at salmen var med der, bidro til spredning av den.

Når gamle mennesker på 1800-tallet fortalte om sin barndoms jul, var det ikke så mye om juletre og julegaver, men julemat, julelys og juleøl var sentralt. Svært mange fortalte også at far i huset tok fram bibelen og leste juleevangeliet. Etter det sang alle sammen ”juleverset”, som er første vers av ”Et lite barn så lystelig”. Melodien varierer fra sted til sted, men dette salmeverset kunne alle. Denne varianten er etter Andris Vang i Valdres, skrevet ned av Ludvig Mathias Lindeman i 1848. Det var gjennom Andris Vang Lindeman virkelig ble oppmerksom på folkemelodiene og møtet mellom de to ble en viktig inspirasjon for Lindemans videre innsamlingsarbeid. Og Vang ble en viktig kilde nettopp for Kingotonene.


Klikk på bildet for større versjon

 Astrid og Velle

Lindeman og Danmark

At Ludvig Mathias Lindeman har hatt stor betydning i Norge, både for salmesang og folkeviser, er vel kjent. Det er kanskje mindre kjent at han hadde stor betydning for dansk sang og musikk innenfor kirken og skolesangen.
Anne Holen og Øyvind Norheim har skrevet en interessant artikkel om dette for nettsidene til Lindemans legat.

Lindeman skrev melodier til Grundtvigs salmer og sanger. Så tidlg som i 1840 komponerte han melodier til sju Grundvig-salmer, blant annet den kjente "Kirken den er et gammelt hus".
Fra 1870-årene av komponerte han mange melodier til Grundtvigs tekster for sangbøkene for folkehøyskolen.

Forfatterne skriver:

I forhold til mange av de gjengse melodiene – ofte hentet fra syngespill og revyviser – som var i bruk til den enorme mengden Grundtvig-tekster som nærmest oversvømmet danske sangsamlinger fra 1830-tallet og utover, bidro Lindemans melodier med en ny, frisk verdighet som føltes vesentlig riktigere til Grundtvigs tekster.

Innenfor kirkesangen fikk Lindeman etter hvert en solid posisjon. Tilknytningen til Grundvig og folkehøyskolebevegelsen gjorde at det tok litt tid å få den høykirkelige anerkjennelsen, men den kom. I danske koralbøker var han representert med mange melodier, og han var den eneste komponisten som ikke var dansk.
Forfatterne skriver:

I lys av Ludvig Mathias Lindemans enestående stilling i dansk kirkesang som den eneste ikke-danske 1800-tallskomponist ville det være nærliggende å tro at han selv bidro sterkt til å få et fotfeste, og ikke minst gjorde anstrengelser til å befeste sin posisjon, i danske koralbøker. De foreløpig sparsomme kildene som kan kaste lys over dette, bærer tvert imot bud om det motsatte. Initiativene kom fra dansk hold, og bortsett fra noen av de tidligste salmetonene, var det nok først og fremst hans melodier til Grundtvigs bibelhistoriske sanger og krønikerim som var innfallsporten til også de mer høykirkelige salmetonesamlingene.

Elin

Ei vise av Landstad

Her på visearkivet har vi mest å gjøre med Magnus Brostrup Landstad som innsamler av middelalderballader og andre folkeviser, utgitt i Norske Folkeviser 1853. Salmene hans er også godt kjent gjennom Landstads reviderte salmebok.
Men han skrev også andre viser. I 1879 ga han ut samlingen Sange og Digte af forskjellige Slags, mest fra gamle Dage. Her finner vi visa "Stakkars gutt", som begynner:

Jeg er en fattig, liten dreng
har intet hus og ingen seng.
Min moder lagde seg til ro
hun ville helst i graven bo. 

Jeg samlet gamle viser på 1970-tallet, og flere sang denne sangen for meg. Da fortalte de gjerne at de kjente visa fra leseboka. Jeg fant den i ABC for skole og hjem ved Elling Holst og Anna Rogstad. Min utgave av leseboka er fra 1906, men den ble utgitt første gang i 1894. Det er vel sannsynlig at visa har vært med helt fra starten. Landstads tekst er på hele 20 vers, men i leseboka er det bare ni, og forfatter er ikke oppgitt. Her er visa flettet inn i fortellingen "Da jeg var liden" av Elling Holst. Han var alvorlig syk da han var barn, og mora satt ved senga og sang denne visa. I leseboka gjenfortelles første vers før teksten fortsetter. Her er noen av versene:

Her gaar jeg nu for hver mands dør,
Gud ved, at jeg det nødig gjør.
Jeg ser saa mange glade smaa,
de gir mig mad og lar mig gaa. 

En stille sommer-aftenstund
jeg kom forbi en vakker lund.
Der stod et hus saa pent og net
og jeg var sulten, tørst og træt.

Da hørte jeg saa sød en klang.
I skolehuset smaabarn sang.
Jeg siger det for vist og sandt,
mit hjerte slog, min taare randt.

De sang om Gud i himmerig
og takked ham saa hjertelig.
De bad for alle, fjern og nær,
og mest for den, som fattig er.

Jeg hulked høit og bad de smaa
at jeg iblandt dem maatte gaa
og høre om den gode Gud,
og lære om hans milde bud.

Da tog mig læreren i haand
og trøsted mig med kjærlig aand.
Saa kom en liden pige frem
og bad mig følge med sig hjem.

"Jeg far skal be' saa pent for dig,
saa tar han dig vist ind til sig."
Hun klapped' mig og lagde til:
"Graat ikke mer, saa er du snild!"

Du kan skjønne, saa snild liden pige havde en snild far ogsaa. Han tog den vesle fattige gutten til sig, og saa var alting godt.

Og går vi til Landstads originaltekst, skjer selvfølgelig det. Gud hadde sendt mannen en drøm om natta, så gutten fikk det godt til slutt.

Elin

"Det er vekkelsesluft over landet"

"Det er vekkelsesluft over landet / Ilden faller igjen og igjen / Guds almektige hånd / bryter lenker og bånd / Kraften strømmer fra himmelen."

For noen rykker det i dansefoten, enkelte trekker på smilebåndet, mens for andre knytter det seg religiøse føleleser og minner til denne sangen. Den gikk som en farsott over landet på slutten av 1970-tallet etter Aage Samuelsen (1915-1987) kom ut med en LP med samme tittel i 1978. Hele 75.000 eksemplarer ble solgt, og albumet lå på VG-lista i 13 uker i 1979-1980.  Det groover når Samuelsen tråkker til sammen med Arnt Haugens orkester og det er vanskelig å ikke la seg rive med på en eller annen måte, uavhengig av religiøset ståsted.

En hyggelig eldre mann ringte til visearkivet i går og lurte på om vi kunne hjelpe ham med å finne CD-er med Aage Samuelsen. Vi har flere utgivelser med broder Aage, som han av og til ble kalt, men de er verken til utlån eller salg, så det eneste jeg kunne gjøre var å tipse han om hvor nyutgivelsene kunne skaffes. Jeg skjønte at dette var en type musikk og framføringsmåte som var savnet. Og Aage Samuelsen var en mann som kunne vekke de store følelser. I følge en artikkel i Store Norske Leksikon fikk han selv et religiøst gjennombrudd da han hørte sangen “O gjør min sjel så hvit som sne”, så han visste godt hvor sterkt sang og musikk kunne virke. Allerede i 1947 komponerte og forfattet han "O, Jesus du som fyller alle", som ble tatt inn i Norsk Salmebok.

Aage Samuelsen levde et stormfyllt liv. Han hadde til tider store alkoholproblemer, var en omstridt person og kom ofte i medias søkelys. Han var en av de mest betydelige lederne i den norske pinsebevegelsen etter den andre verdenskrig, grunnla pinseretningen Maran Ata og var vekkelsespredikant. Samuelsen gjorde seg bemerket som sangforfatter og sanger, og han ble etter hvert en populær underholdningsfigur. Herrens glade trubadur er den dekkende tittelen på en biografi som kom ut i 1981.

Flere av sangene han laget og framførte blir fortsatt sunget, og en av de som har viderført noe av Aages syngestil, er Elias Akselsen. I 2005 ville Samuelsen ha fyllt 90 år, og i den forbindelse utga Akselsen CD-en O, Jesus du som fyller alt i alle - sanger av Aage Samuelsen / 1915-87 (Via Music). "Det er vekkelsesluft over landet" er med, og i forbindelse med kuttet står det: "Det var vanlig at folk reiste titalls mil for å oppleve Aage. Noen kom i håp om å bli helbredet, andre for å høre ham forkynne, tale i tunger - eller konversere med Vårherre, eller med St.Peter på hundevakta ved perleporten. Og mange kom også bare for å høre på sangen og musikken. Men som oftest fikk de show og full pakke alle sammen."

Her er et utdrag fra Elias Akselsens versjon av "Det er vekkelsesluft over landet".

Astrid

All slags lykke

"Å, JEG ER SÅ LYKKELIG for solo eller duett og piano" står det på et musikktrykk vi har. Det var klar tale, tenkte jeg. Mon tro om vi har mange lykkelige viser i arkivet? Og noen er det. De ulykkelige er nok i klart flertall, men de lykkelige finnes, og lykken spres lett over flere emner.

"Å, jeg er så lykkelig" er en lovsang om Jesus, og refrenget lyder:
Jeg er løst og fri og frelst,
jeg synge vil hans pris,
jeg lykk'lig er på ekte barnevis, osv.

En helt annen målstokk på lykke, finner vi i visa "Karl Johans damer". Den åpner med "Ak Gud, hvor jeg er lykkelig, og hvor jeg lever godt" og går på melodien "Champagne Charlie". Resten kan vi lett tenke oss, og refrenget går slik:
Ja! - for jeg har mange penge, jeg!
Kurtisører i lassevis,
friere - pyt! i massevis.

Det bringer oss over til den mer jordiske lykken og kjærligheten, men som kan være like himmelsk. Ei ung jente på 50-tallet har limt denne sangen inn i slagerheftet sitt:
Jeg er så lykkelig, som noen kan være,
og nu ønsker jeg kjære,
alt forblir som det er.
JEG ER SÅ LYKKELIG, jeg svever på vinger
hører bryllupsklokker ringer
Åh, hvor forelsket jeg er. osv.

Her kjenner vi det bruser av forelskelseslykke, men det ser ikke ut til at de har det så verst de som er enslige heller. I "Ungkarsvisen" heter det "Jeg er så lykkelig og fri" og "Peppermø-visa" er ikke dårligere:
Jeg er så lykkelig og vel tilmote
jeg har det best på hele klode.
Det vil jeg sie for sant og visst
det kommer av at jeg ei er gift.

Å finne lykke i hverdagens sysler, er kanskje den tryggeste og mest varige lykken. Vidar Sandbeck synger om den i visa "Leve lykkelig på jola". Den handler om ei mor og fire små gutter som tar vare på hverandre "Te beste både for stort og smått så vi kan trives og ha det godt og leve lykkelig på jola."
En av de mest populære og uslitelige viser om hverdagslykke er Benny Andersens "Svantes lykkelige dag". Den er dansk, men står på trykk i utallige norske sangbøker. Vi har gjort den til vår også.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Hygg dere med kaffen og god helg.
Astrid

Religiøs song

Visearkivet får også ein del spørsmål om religiøse songar. Dersom det viser seg at songen ein eller fleire gongar har vore trykt i ei autorisert salmebok, er saka enkel. Da kan songen identifiserast utifrå Norsk salmeleksikon som Paul Emil Rynning gav ut i 1967. Andre nyttige oppslagsverk er Kristen sang og musikk som kom ut i 1962 og Lundes sang & salmeleksikon frå 1997. Eit anna, mindre kjent oppslagsverk er Møller-Nielsens Salmekonkordans til Landstads reviderte salmebok. Den er ei alfabetisk liste over alle førsteliner i kvart einaste vers i salmeboka.
Visearkivet har også ei stor samling songbøker frå dissentersamfunn, bedehus og bøker med ”åndelige sanger for hjemmet”, men dessverre har vi ikkje nådd å få alle desse songane inn i viseregisteret vårt ennå.

Velle

Trettendedag jul eller Hellige tre konger

Heinrich Heine skrev en sang til denne dagen: Die heil’gen drei Kön’ge og Henrik Wergeland oversatte den til norsk. Christian Sinding satte melodi til.

De hellige tre Kongers Reise
De hellig’ tre Konger sig spurgte frem
igjennem Østerlands Riger:
”Hvor gaar vel Veien til Bethlehem
I kjære Drenge og Piger?”
Men Unge og Gamle vidste det ei,
de Konger videre ilte.
En gylden Stjerne viste dem Vei;
saa venlig og klar den smilte.
Den stille stod over Josephs Bo;
de traadte derind saa glade.
Der brølte Oxen og Barnet lo,
og hellig’ Trekongerne kvade.

Dersom noen ennå ikke har kastet ut juletreet, er det på tide nå. Etter gammel skikk er det tolv juledager fra 25. desember til 5. januar. Trettende dag også kalt Tre hellige kongers dag avsluttet jula. Fram til helligdagsreduksjonen var dagen helligdag, men selv om dagen etter 1770 ble redusert til vanlig arbeidsdag, var det mange som fremdeles husket at trettendagen var den gamle juledagen. Ved kalenderreformen i 1700 hadde man nemlig hoppet over datoene mellom 18. februar og 1. mars.
For katolikkene blir fremdeles Hellige kongers dag feiret som viktig helligdag.

Velle

Samuel Hellen

Arbeidet med ballademelodiene går framover og nå har jeg kommet til Lindemans innsamlinger i 1869. Der er det spesielt én kar som peker seg ut: Samuel Hansen Hellen. I årene 1868 og 1869 skrev Lindeman ned 40 melodier fra forskjellige kanter av landet etter Hellen. De er fra Sogndal, nedre Telemark, Valdres, Grevskaberne i Vestfold, Mandal, Arendal, Moss, Gudbrandsdalen, Trondheim og Stavern. Nedtegnelsene viser at Hellen må ha vært en mann som har reist mye, møtt mennesker som hadde et forhold til middelalderballader og Petter Dass’ sanger, og han må ha hatt lett for å tilegne seg og huske melodiene han hørte. Mange av melodiene er eiendommelige og særegne og er til tekster som vi har få eller ingen oppskrifter av ellers, som ”Knut av Myklegård” og ”Alf i Oddeskjær”.

Samuel Hellen ble født på Nøtterøy i 1813, utenfor ekteskap. Arkivar Helge Paulsen (Riksarkivet) forteller at faren som var matros, døde før Samuel ble født, og moren hadde gutten med seg rundt omkring der hun gjorde tjeneste til han var 15 år. ”Han var liten og spe og lite tess til tyngre gårdsarbeid. Etter konfirmasjonen i 1830 ga han seg ut på vandring og gjorde forskjellige slags håndverksarbeide på gardene han var innom. I 1832 forlovet han seg i Solum ved Skien med Sophie Andreasdatter, begge var av omstreifende folk.” (Pulsen/Gaukstad) De to satte spor etter seg i tettskrevne side etter side i rettsvesenets bøker, og Hellen satt i en periode i slaveriet på Fredriksten festning, senere på Akershus. Men Paulsen understreker at Hellen egentlig ikke var noen kriminell. I 1852 fikk han tilbud om arbeid som kobberslager hos en håndverker i Kristiania og ble sluppet fri ”uten betingelser”. Han slo seg etter hvert ned som smed på Østre Sagene.

Mannen med denne brokete livshistorien var den største bidragsyteren til Lindemans verdifulle samling Norske Folketoner til tekster av Petter Dass (1877), og ballademelodiene er blant de beste og mest spennende. Hellens variant av ”Spørg du med David” fra nedre Telemark, er meloditema i Griegs berømte "Ballade", op. 24.
Astrid

Åndelige sanger for hjemmet

Visearkivet har nettopp fått en stor samling av salmebøker og bøker med religiøse sanger. Dette er vi svært glad for. Salmeboka var jo den første boka som fikk innpass i norske hjem, etter at folket lærte å lese, og langt ut på 1800-tallet var mesteparten av de sangbøkene som kom ut, religiøse.

Det er vanlig å dele dette sangmaterialet i to grupper: salmer og åndelige sanger. Helt fra reformasjonen har det vært vanlig at salmebøkene måtte godkjennes for bruk under gudstjeneste. De sangene som har fått plass i autoriserte salmebøker kaller vi salmer. De som ikke har stått i salmebøker kaller vi altså åndelige sanger. Ellers er det ikke noen spesielle kjennetegn som skiller disse to gruppene.

Inndelingen er også praktisk, for når det gjelder salmer finnes det mange hjelpebøker. Rynnings Norsk salmeleksikon har gode opplysninger om opphav, oversettelser og hvilke salmebøker hver salme har vært trykt i. Når det gjelder de åndelige sangene er det ikke så lett, selv om Lundes sang- & salmeleksikon (1997) og Kristen sang og musikk fra 1962 er gode oppslagsverk.

Velle

Norges mest populære visebøker I

Det er ikke lett å kåre Norges mest populære visebok, men dersom vi vurderer hvilke som har vært populære gjennom lang tid, står valget bare mellom to bøker: Bibelsk visebok av Petter Dass og Kjempeviseboka av Peder Syv. Begge disse bøkene holdt på over 200 år.
Bibelsk visebok kom første gang ut i 1711, fire år etter at Petter Dass var død. I barokkens tid var boktitlene ganske lange og arrangert som en dekorasjon utover tittelsiden. Den fulle tittelen på denne boka var:
Aandelig Tids-Fordriv eller Bibelsk Viise-Bog Det er Adskillige Bibelske Historier uddragen af den Hellige Skriftes Bøger, alle Lysthavende til Fornøyelse udi Riim forfattet.
Boka inneholdt 17 sanger med fortellinger fra det gamle testamentet. Selv om visene var lange, den lengste var på hele 66 strofer, ble det til en ganske liten bok, ikke dyrere enn at vanlige folk kunne kjøpe den. Petter Dass hadde forsynt visene med henvisninger til hvilke melodier man kunne bruke, men det er melodier som ikke er særlig kjent i vår tid, antagelig ikke i samtiden heller for folk tilpasset og laget melodier selv.
Lindeman gav ut en egen bok med folkemelodier til Dass’ viser, og i folkemusikkarkivene er det mange flere. ”Jeftas vise” fra Bibelsk visebok har litt av kjempevisen i seg og har sannsynligvis vært den mest populære. I alle fall er det den visa som har flest melodier i arkivene. Melodien til salmen ”No koma Guds englar med helsing i sky” er lånt fra ”Jeftas vise”.

Velle

Hvorfor bygger du Noa en båt?

Det er slett ikke sikkert at en vise som virker humoristisk, er ment slik. Som folkevisesamler har jeg opplevd at en vise jeg trodde skulle være moro, ble tatt på største alvor av hun som sang den for meg.

”Hvorfor bygger du Noa en båt?” er en vise som det er vanskelig å ta på alvor i vår tid, men som var en alvorlig ment religiøs vise i sin tid. Den kjente sangeren Lapp-Lisa sang den i sin tid på plate og gav den også ut i sitt sanghefte.
Teksten begynner slik:

Hvorfor bygger du Noa en båt?
Som en gælning du bærer deg åt,
:/: bygger båten på land
langt fra nærmeste strand
Ingen av oss kan dette forstå. :/:

Alle versene kan vi ikke ta med her men noen av de beste:

Men er dag b’ynte stormen å gny.
Uti vesten der mørkner en sky.
:/: Og da Noa går inn
inn i bygningen sin,
lukker Jehova døren selv til.:/:

Men de skjemter og ler dog som før,
og de rusker i gudsmannens dør.
:/: Noa kom til oss ut,
dette regn tar snart slutt.
Ingen seiletur ennu du får. :/:

Forfatteren er ukjent.

Velle

Salme ved ukens slutt

...er tittelen på en tekst skrevet av Aftenpostens Hilde Lundgaard i spalten "Mellom oss" for fem år siden. Jeg klipte ut og tok den med til arkivet, for det første fordi hun skriver om noe som opptar visearkivarer flest, og for det andre fordi jeg er så hjertens enig i det hun skrev. Og det er kontroversielt: pugging av salmevers.

I Dagsavisens spalte der kjente personer svarer på spørsmål som "Hva er det mest meningsløse du lærte på skolen", er det påfallende mange som svarer salmevers. Selv kan jeg ikke svare det selv om jeg hadde villet, for jeg måtte ikke pugge salmevers på skolen. Og det er jeg lei meg for. Jeg tenker på alle de flotte tekstene og nydelige melodiene jeg har gått glipp av, spesielt en del av de eldste salmene. Tro eller ikke tro, det handler ikke nødvendigvis om det, men like mye om sangglede og en type kunnskap som kan hentes fram når man måtte trenge det og så lenge hukommelsen fungerer sånn noenlunde. Og til og med når hukommelsen er rusten og mye annet er uviktig, kan sanger og salmer som ble pugget i barndoms- og ungdomstida ha uvurderlig betydning. Ingen kunnskap er som den som setter seg så tidlig i livet. Jeg kan synge med når jeg har Landstads reviderte i hånda, men uten den, blir teksten borte.

Jeg tilhører nok et mindretall, men holder fast på at jeg gjerne skulle ha måttet pugge salmevers.
Les Hilde Lundgaards tekst her.
Astrid

Nominert til pris!

Boka Tradisjonell sang som levende prosess er nominert til pris i Sverige! Dette er første året våre naboer arrangerer "Folk & Världs Musikgalan". De har åtte kategorier, bl.a. årets tradisjonsbærer, årets livsgjerning og årets utgivelse, der boka er nominert. Den er i svært godt selskap av både bok- og CD-utgivelser, så konkurransen er hard. Juryen gjør først et utvalg som presenteres 23. mars, og vinnerne blir utropt på gallaen 23. april.

Tradisjonell sang som levende prosess er resultat av et nordisk samarbeid, og inngår i både Svenskt visarkiv og Norsk visearkivs publikasjonsserie. Forfatterne er fra Danmark, Sverige og Norge, og alle artiklene handler om variasjon i tradisjonell sang - om uttrykk for forandring, individualitet og kreativitet som i større eller mindre grad finner sted i vokal folkemusikk.
Les mer om boka her.

Vi er kjempeglade for å være nominert og krysser fingre!
Astrid

Han vet hvor du bor...

I dag har eg vore på handel. Det er ikkje kvar dag me kjem over bunkar med materiale som me ikkje har frå før på visearkivet, men på ein bruktbutikk på Grünerløkka openbara det seg ei heil hylle med religiøse sangar i småtrykk. Sidan samlinga av denne typen sangar godt kan vere større på visearkivet, slo eg til å kjøpte alt innhaldet i hylla. Etter ein prisdiskusjon med betjeninga (eg tilbaud meg å betale 700,- for alt, og eg trur han tykte at det var skrekkelig dyrt), fylte eg to bæreposar med småtrykk og bøker. Vel heime att har eg gått gjennom stoffet og fant ut at det i småtrykka var 382 songar, seks stensilar og tre handskrevne songar. Den eine sogar med ein påbegynt melodi. Det vitnar om at det er komponisten sjølv som har vore frampå med pennen. Dessverre kunne eg ikkje klare å finne noko navn, så vedkommande vil nok ikkje bli kreditert for sangen i katalogen vår. Men kven veit? Kanskje nokon av dykk kjenner første linja: Jeg kan hilse deg fra Jesus. Han vil rense deg fra bånd som binder deg.

Eg fant også to melodibøker, den eine eit koralhefte med ca 150 melodiar og den andre var melodiboka til Barnesangboka. Barnesangboka har me frå før men det er også kjekt å ha melodiane.

I tillegg var der diktsamlingar av Arne Paasche Aasen og Nils Ferlin. Begge desse er jo tonesett av fleire visesongarar. Også fine tilskudd til arkivet i tillegg til fire utgåver av tidskriftet Dans ropte Fela! som er samlingar av norske folkadansar.

Alt i alt har me då forhåpentlegvisvis (eg tek atterhald for dublettar) auka samlinga til visearkivet med over 500 tekstar og 400 melodiar ein enkelt ettermiddag på Løkka. Og sidan mesteparten er av religiøs karakter så er det vel ikkje så farleg om han veit kvar eg bur...

Liv

Gustav Mahler og et norsk frelsesarméorkester

Inspirert av en innsiktsfull kommentar til innlegget Strengespil 1 har jeg funnet en engelsk oversettelse av den østerrikske komponisten og dirigenten Gustav Mahlers reisebrev fra Norge august 1891. Han besøkte Moss, Oslo, Drammen, Larvik og Kristiansand og beskriver i levende ordlag mennesker, byer og landskap. Jeg leter etter hans skildring av en båttur der han ble underholdt av et frelsesarméorkester og finner det i brev nr. 186. Etter å ha besøkt Drammen, reiste han med båt til Larvik og går der om bord i et skip som skal ta ham til Kristiansand:

Uvær i Skagerak
This trip through the Norwegian "skerries" was the most enjoyable of my whole tour. On the one side, the most characteristic images of rocks—and cliffs—also islands—one moment barren, the next even covered with houses or lighthouses. On the other, the wonderful, richly articulated Norwegian coast. In between, always little sections of open sea!—The wind blew hard, and when we came out of the skerries into the open sea, it drove along the waves of the Kat[t]egat. At such moments the ship tossed back and forth—fortunately, I was spared from seasickness.

Frelsesarmésoldater underholder
On the ship, it turns out that there was a “Salvation Army” trupe among us—about 8 men and just as many women in very funny uniforms and with just as funny manners. Later on, they took up 3 guitars, a violin, and a trumpet and began to tune their instruments.—Because of that, I really became attentive, and saw they all had large crests (on the men’s caps and the women’s shoulders) that read: "Frölse’s Army"—I didn’t know without asking, although I suspected, that they were the ‘famous Salvation army,’ of which you will have just heard as much as I had before now: namely, the name.
So, they tuned for about an hour. All the passengers stood attentively in order to hear them—admittedly, some were puking over the side, as the ship rode up and down over high swells.

Jesus Christ og Portugal
Finally, they began to sing, the women with squeaky voices, and the men with croaky ones. In fact, it was apparent that they all hardly knew either the words or the music, so that they took the helm alternately, just if they knew how to continue, so that it was mostly a kind of antiphonal singing. 4 women and a man made up the orchestra—the first 3 played guitar and a violin, and the last played trumpet. It immediately stood out that the violin player held the bow right in the middle.—The song was a very funny ballad with a sacred text, of which I understood only the word "Jesus Christ" and Portugal. We arrived in Christiansund [Kristiansand] at 8:00 p.m.—In the morning in the long-hidden sun came out right after our departure.—When we came into the harbor here, we saw the French fleet there.
( The Mahler Family Letters, Editor: Stephen McClathie, Oxford University Press, s. 130-131)
Les brevene i sin helhet her

Takk til Bengt O. Hansen for tips!
Astrid

Ny salmebok utsettes

I 2008 kom det eit forslag til ny norsk salmebok, som vakte oppsikt. I forslaget var det med ein god del songar som braut mot den oppfatninga mange har av ei salme. Spesielt vart det bemerka at det var komme med ei tekst av Arnulf Øverland, forfattaren som vart tiltalt for blasfemi etter å ha halde foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage». Til gjengjeld var det berre med ei Kingo-salme og ei av Brorson, ingen av dei to var blandt dei kjente og folkekjære.

Da høringsuttalingane kom inn var dei såpass negative at Kyrkjemøtet i 2009 utsette saka. Ny salmebok er heller ikkje aktuelt i 2011.

Velle

 

Les fra Kirkerådets uttalelser 17. nov. 2009 her og her

Strengespil 2

Her følger en sang fra Strengespil: Nr. 7, "Naar engang basunen lyder":

1. Naar engang basunen lyder, og de frelste samles hjem, Vi ved himmelflodens bredder møde skal Vore brødre, som gik forud og er naaet salig frem, O, det blive vil en skare uden tal.

Kor: Hvilken skare, skare, Der vil samles til den store jubelfest, Hvilken skare, skare, Hvilken skare af forløste bliver det!

2. Og paa dommens dag, den store, Naar alt skjult skal frem i lys, Og vi Herren skue i hans herlighed, Skal vi høre Jesus sige: Kommer til min faders hus, Hvor jeg eder har beredt saa et sted!

3. Naar de gyldne harper lyder, Og naar engle bringer bud, At den store jubelfesten feires skal, Hvilken skare vil da samles om sin Frelser og sin Gud, Hvilke sange bruse gjennem himlens sal.