Lindeman og Danmark

At Ludvig Mathias Lindeman har hatt stor betydning i Norge, både for salmesang og folkeviser, er vel kjent. Det er kanskje mindre kjent at han hadde stor betydning for dansk sang og musikk innenfor kirken og skolesangen.
Anne Holen og Øyvind Norheim har skrevet en interessant artikkel om dette for nettsidene til Lindemans legat.

Lindeman skrev melodier til Grundtvigs salmer og sanger. Så tidlg som i 1840 komponerte han melodier til sju Grundvig-salmer, blant annet den kjente "Kirken den er et gammelt hus".
Fra 1870-årene av komponerte han mange melodier til Grundtvigs tekster for sangbøkene for folkehøyskolen.

Forfatterne skriver:

I forhold til mange av de gjengse melodiene – ofte hentet fra syngespill og revyviser – som var i bruk til den enorme mengden Grundtvig-tekster som nærmest oversvømmet danske sangsamlinger fra 1830-tallet og utover, bidro Lindemans melodier med en ny, frisk verdighet som føltes vesentlig riktigere til Grundtvigs tekster.

Innenfor kirkesangen fikk Lindeman etter hvert en solid posisjon. Tilknytningen til Grundvig og folkehøyskolebevegelsen gjorde at det tok litt tid å få den høykirkelige anerkjennelsen, men den kom. I danske koralbøker var han representert med mange melodier, og han var den eneste komponisten som ikke var dansk.
Forfatterne skriver:

I lys av Ludvig Mathias Lindemans enestående stilling i dansk kirkesang som den eneste ikke-danske 1800-tallskomponist ville det være nærliggende å tro at han selv bidro sterkt til å få et fotfeste, og ikke minst gjorde anstrengelser til å befeste sin posisjon, i danske koralbøker. De foreløpig sparsomme kildene som kan kaste lys over dette, bærer tvert imot bud om det motsatte. Initiativene kom fra dansk hold, og bortsett fra noen av de tidligste salmetonene, var det nok først og fremst hans melodier til Grundtvigs bibelhistoriske sanger og krønikerim som var innfallsporten til også de mer høykirkelige salmetonesamlingene.

Elin

Songar om vår

I 1972 gav Ingar Hovd ut Sangnøkkelen ei oppslagsbok til dei vanlegaste skolesongbøkene. Denne nøkkelen har også eit sakregister, og det fortel oss kva slags songar songboksredaktørane har prioritert.
”Songar om våren” utgjer ikkje overraskande ei av dei største gruppene med 35 songar, og mellom dei var det ”No livnar det i lundar” som fanst i flest songbøker. Sommaren og vinteren hadde berre sju songar kvar, og hausten berre skarve fem.
Andre store grupper er song om ungdom, og der ser det ut til at ”Løft dit Hoved du raske Gut” er den mest populære. Den største gruppa er likevel julesongane som er på heile 57 songar.

Velle

Skøyteløpervise

På jakt etter koblinger mellom datoer og mulige bloggtemaer, oppdaget jeg at det i dag er 59 år siden Hjalmar Andersen (Hjallis) ble allroundmester i EM på skøyter. Samme år ble han OL-mester både på 1500-, 5000- og 10 000-meter.
Dette ga meg mulighet til å finne fram ei vise fra Mads Berg: Skolens sangbok. Teksten har han skrevet selv, og melodien er av W.D. Hendrickson. Dere som har Mads Berg stående, kan jo lete den opp og ta en trall!

I visa starter Mads Berg med å skildre en skikkelig kald vinterstemning:

En herlig vinterdag,
en dag av rette slag,
med kulde så flisa den spretter,
med snø i dyngevis,
og, hei sann, stålblank is
på alle vann, så fast og så sikker.

Så beskriver han hvordan han "strever trutt i vei", og "til sist så slår jeg Oscar Mathisen".
Men kunstløp er heller ikke å forakte, og han gjør både "skredderspranget lett og korketrekker-sprett, lik Sonja, ja, vår Sonja hjerteknuser."
Og teksten slutter med:
"Om mester eller ei, har mindre å si for meg, nei, friluftsliv er det jeg trakter etter."

De store mestrene kan nok være inspirasjon, men det viktigste for kjekke gutter og jenter er å være ute i den friske vinternaturen!

Elin

Sangbar kunnskap

Tidligere ga lesebøkene og skolesangbøkene barna en felles kulturell referanse som de tok meg seg seinere i livet. For lesebøkene var en viktig kilde til kunnskap om norsk litteratur og sangtradisjon.
Leseboka, slik vi kjenner den, er fra 1860. Da ble det bestemt at alle barn skulle bruke lesebok. De viktigste lesebøkene var Andreas Austlids og Nordahl Rolfsens. Rolfsens lesebøker kom i fem bind fra 1892 til 1895. Bøkene er stadig blitt revidert og har vært brukt helt til Thorbjørn Egners lesebøker avløste dem.

En av funksjonene til lesebøkene var å gi barna faktakunnskap, gjerne i form av rim og rytme. I Elling Holst og Anna Rogstads ABC for skole og hjem (utgitt første gang 1894) står det ei regle om månedene, som kan synges på melodien til visa "Jeg vil synge om en helt". Den begynner med

Januar og februar -
da er vinter'n nokså hard;
full av sne og is; men vi
går på skøyter og på ski.

Og når vi kommer til desember, heter det:

Over jorden kold og trett,
har desember laken bredd.
Kommer full av is og sne
inn og gir oss juletre!

Geografi kunne også læres på rim. Og da barna skulle lære hva de største elvene i landet heter, skrev Nordahl Rolfsen til melodien "Og mannen ville fra nissen flytte":

Den lengste gutten, det er nå Glommen,
og god og diger, især i flommen;
men ellers danser han like glad
fra Aursund-sjø og til Fredrikstad.

Og han avslutter hele visa med:

Og siden seiler vi nord om Salten
og ser på elven som heter Alten,
hvor Tana grenser på langs og tvers,
ja, der er grensen for disse vers.

Elin