Godt nytt år!

Haugebonden

Gammelt julekort

I dag er det årets korteste dag. Hva folk i Norge sang rundt juletider og vintersolverv i riktig gamle dager, før reformasjonen, vet vi lite om. Men middelalderballadene var trolig populære både ved hoffet og blant folk flest i senmiddelalderen, og i noen av dem står jula fram som ei tid med mye uro der kreftene i naturen og mennesket er ute av kontroll. En av disse er balladen om haugebonden.

Bonden møter haugebonden på ”den heilage julekveld” og haugebonden selv er den gamle gårdsnissen, tuftekallen, han som rydder gården og som ligger i gravhaugen. Han ser etter at etterkommerne følger gammel skikk og bruk, og hver julekveld skal han ha øl og grøt på låven. I visa kan han også være gavmild når alt er på stell på gården.

Visa er først og fremst skrevet opp i Telemark, men Knut Liestøl mente at den opprinnelig var diktet i ei sjøbygd. Visa er nemlig godt dokumentert langs kysten helt fra Lista i sør til Trondenes i nord, og i visa står skipet sentralt. I utforminga fra Troms er det klart at haugebonden er en skipsnisse, eller klabautermann. Sagnene om skipsnissen skildrer ham som en kontrollvette liksom gårdsnissen, men han hjelper også til i kritiske situasjoner. I uvær kan han sette ryggen til masta så den ikke skal brekke, og i denne varianten fra Sogn og Fjordane ser vi det kjente motivet der nissen oppfører seg som en julenisse og kommer med gaver som silkeduk og gullskrin.

Melodi: Udatert oppskrift av Ola Ryssdal etter Katrina Kjørvik, Gloppen, Sogn og Fjordane.
Tekst: Oppskrift fra 1870-åra, trolig av Hans Ross etter ukjent sanger, Sunnfjord, Sogn og Fjordane.



Klikk på bilde for å forstørre



1. I dag æ da Juledag, grannen min

me vi oss no litevetta mose

Imorgo kjeme han Gulstein Maagen min

paa Skipe so heite Ligose.

- Vi lyder op for Bonden

deis pela, dei dansa, dei leika. –

2. Høyre du da kjære Grannen min

kvi tukta kje du Sveinanne dine?

kver dan einaste Julenatt

so kjeme dei paa Haganne mine.

3. Alti so he eg rott Fiskje mæ Deg

aa alti brukt Baatanne dine

ingja Baatsleige he du faatt taa meg;

du tykje da va lengje ti bie.

4. Men gakk du deg bak i Styrerum,

ja bak i Styrerums Kose,

dar finne du da røde Gullskrin

aa Lykjelen stende i Laase.

5. Aa dar finne du ein Slikjeduk so fin,

so aldri finns hass Likje,

aa dan hadde Dottra mi ho Lindegogrein

da Ti ho va Festarpike.

6. Aa Dottra mi ho heite Lindegogrein

aa Kona mi ho heite Juske

Maagjen min goe Gullstæinen æ

aa sjøl so heite eg no Trøuste.

Astrid og Velle

Et lidet barn så lystelig

Gammelt julekort

Med reformasjonen kom salmesangen og dermed de eldste bevarte julesangene våre. I 1569 ble den første danske salmeboka trykt. Det var Thomissøns Dansk Psalmebog, og der finner vi både ”Et lidet barn så lystelig” og ”Et barn er født i Betlehem”. Begge er oversatt til dansk fra tysk, men det ser ut som om de opphavelig er gamle latinske julesanger. ”Et lidet barn så lystelig” er kjent allerede i 1422 som andre vers av en oversettelse av ”Dies est laetitiae: Der tag der ist so frewdenreich”. Kingos salmebøker fra 1699 og 1703 var folkekjære, og at salmen var med der, bidro til spredning av den.

Når gamle mennesker på 1800-tallet fortalte om sin barndoms jul, var det ikke så mye om juletre og julegaver, men julemat, julelys og juleøl var sentralt. Svært mange fortalte også at far i huset tok fram bibelen og leste juleevangeliet. Etter det sang alle sammen ”juleverset”, som er første vers av ”Et lite barn så lystelig”. Melodien varierer fra sted til sted, men dette salmeverset kunne alle. Denne varianten er etter Andris Vang i Valdres, skrevet ned av Ludvig Mathias Lindeman i 1848. Det var gjennom Andris Vang Lindeman virkelig ble oppmerksom på folkemelodiene og møtet mellom de to ble en viktig inspirasjon for Lindemans videre innsamlingsarbeid. Og Vang ble en viktig kilde nettopp for Kingotonene.


Klikk på bildet for større versjon

 Astrid og Velle

Reven rasker over isen

Fra Margrete Munthes "Kom skal vi synge" 2.

Et viktig innslag i den gamle julefeiringen var juleselskap med juleleiker der både gamle og unge tok del. ”Jeg gikk meg over sjø og land” og ”Nå går vi rundt om en enebærbusk” handler slett ikke om jul, men de hører likevel til våre eldste julesanger. Da skikken med å pynte et juletre spredde seg utover landet for godt og vel hundre år siden, ble disse juleleikene flyttet til rundt treet. ”Reven rasker over isen” er en juleleik som vi i alle fall kan være sikker på at har vært sunget i flere hundre år. Første gang vi hører om den, er i ei svensk bok fra 1689. Der står det ei skildring av ei julefeiring. Etter at gjestene har fått honningkake og mjød, tar de sammen i en stor ring og danset mens de sang: ”Hå, hå, reven lockar på isen og jag vil dig sjunga en skrivare vise”.

”Reven rasker” er en hermingsleik, og i dansen vises det med fakter hvordan skredderen, skriveren, spellemannen osv. gjør. Den finnes i ulike tekst- og melodivarianter i hele Norden. Her har vi valgt å ta med en fra Hadeland. Der er teksten ”Reven rusler over rese”. Da det svenske meierikonsernet Arla vinteren 1991/1992 trykte en lignende svensk variant – ”Räven raskar över riset” – på melkekartongene, vakte det en proteststorm. Mange hadde vendt seg til å synge ”isen” i stedet for ”riset”. ”Reven rasker over isen” er fortsatt høyst aktuell og levende!


Klikk på bildet for større versjon

 Astrid og Velle

Det lyser i stille grender

En av våre kjæreste julesanger er "Det lyser i stille grender" med tekst av Jakob Sande og melodi av Lars Søraas d.y. Det var lenge usikkert når visa ble skrevet, forteller Terje Aarset i boka Den nynorske songskatten. Men med tålmodig granskningsarbeid har han klart å finne det ut.

Teksten
Diktet (uten melodi) ble skrevet på oppfordring fra redaktøren av bladet Jul i Sunnfjord , og trykt i 1931. Her har det tittelen "Julekveld" (se faksimile).
Originalversjonen har fem vers og slutter med:

Songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt,
um barnet, Guds son og sonar
som myrkret for evig batt.

Dette siste verset tok Sande bort da sangen skulle inn i sangbøker og lesebøker i slutten av 1940-åra. Han syntes ikke det holdt mål litterært, og det er versjonen med fire vers i Lars Søraas sangbok fra 1948 som er den Sande gikk god for.

Det var lenge usikkert om Sande hadde skrevet det femte verset som var fjernet i sangbøkene. Men da dette var fastslått og det skulle utgis ny salmebok i 1985 ble verset tatt inn igjen til tross for protester fra familien til Jakob Sande. Salmebok-komiteen hadde også gjort endringer i teksten. Da var "og sonar" endret til "vår sonar" og "myrkret" erstattet med "døden". Men komiteen rettet også opp en feil som hadde kommet inn ganske tidlig og fulgt med i ulike utgaver. I tredje verset står det "men englane song der ute". Det var blitt til "med engane song", men ble nå rettet tilbake til originalen.

Melodien
I Sunnfjord ble sangen tidlig brukt som julesang. I Gula Tidend sto "Julekveld" på trykk i 1934 med melodi av Lars Stubhaug.
I 1948 kom Lars Søraas d.y. med en ny utgave av Songboka for skule og heim. Da ba han Sande om lov til å trykke sin egen melodi til diktet, som fremdeles ble kalt "Julekveld". Denne hadde han skrevet i 1944, og det var den eneste melodien han komponerte.
Søraas tok ikke med melodien i bokmålsutgaven av sangboka før i 1958, og samme året kom den på trykk i Thorbjørn Egners lesebok.
(Kilde: Terje Aarset: Den nynorske songskatten. Fagbokforlaget 2009).

Elin

Tomasmesse og juleøl

Fra katolsk tid var 21. desember minnedag for apostelen Tomas. I norsk etterreformatorisk tradisjon ble denne dagen en merkedag når det gjaldt ølbrygging og ble kalt Tomas brygger eller Tomas fulltønne. Illustrasjonen over er Willes gjengivelse av juledagene på en primstav i boka Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge, 1786. Her vises Tomasmesse med ei tønne og julaften med et drikkehorn.
Det var viktig å brygge godt øl til jul, og hele prosessen måtte starte så tidlig at ølet ble ferdig til jul. Tomasmesse-dagen foregikk den såkalte "oppskoka". Da helte de ølet på kagger og ba inn naboer og venner for å smake på det.

Drikkeviser til ølets pris finnes det mange av. I et eldre, udatert hefte med tittelen Øl-visene, utgitt av Oslo-bryggeriene Frydenlunds, Ringnes og Schous, står denne som forteller litt om hele bryggeprosessen. Melodi: "Astri, mi Astri".

Husker du akre som bølget i solbrann;
Nikkende byggaks i solefalls glød?
Å, hvilket syn for den tørstige nordmann,
tanken det gav ham: nu har det ei nød.
:/: Brygget vil gi oss det prektigste malt,
tørsten er bra nok, men ølet er alt. :/:

Husker du humlen som strakk sine ranker,
søkende op mot det lysende hvelv?
Sikkert jeg vet, da gikk straks dine tanker
mot hvad vel humlen betød for dig selv.
:/: Kvellsol kan nok farve humlen så rød,
humlen i ølet gir ølet dets glød. :/:

Skummet som perler i fulle pokaler,
ligger som lokk over gudenes drikk.
Ølet som styrker oss, kveger og svaler,
lesker den tørst vi av guderne fikk.
:/: Drikk da for tørsten, for humle, for bygg.
Drikk ut for ølet, det herligste brygg. :/:

Elin

Brorsons julesalmer

Noen av de mest brukte og best likte julesalmene våre er skrevet av dansken Hans Adolph Brorson (1694-1764). Brorson opplevde mange tragedier i livet, men likevel er salmene hans fylt av glede og tro.

Faren hans var prest, og han døde da Hans Adolph var ganske liten. Både han og de to eldre brødrene begynte å studere teologi. Men mens brødrene greide seg bra, endte Hans Adolph med å bli utvist på grunn av festing. På denne tida hadde pietismen fått fotfeste og alt som smakte av verdslige gleder var synd.

Hans Adolph begynte som huslærer hos en onkel. Men etter at han hadde opplevd flere dødsfall i familien samt en stormflo med store ødeleggelser, ble han omvendt og fullførte presteutdannelsen. Han forlovet seg med sin 16 år gamle kusine, og de fikk etter hvert 16 barn. Bare seks vokste opp.

I 1729 flyttet Brorson til Tønder hvor han ble hjelpeprest, og tre år etter ga han ut et hefte med ti julesanger med tittelen: Nogle Jule-Psalmer, Gud til Ære og Christen-Sjæle, især siin elskelige Meenighed til Opmuntring og forestaaende glædelige Jule-Fest. Eenfoldig og i Hast sammenskrevne af H.A.B. I heftet finner vi blant annet Mitt hjerte alltid vanker", "I denne søte juletid" og "Her kommer dine arme smaa".

På Brorsons tid var det vanlig med julekrybber i hjemmene, det var jo før juletreet kom på moten. Og samlingen rundt julekrybben var sentral hos ham, som det står i første vers av "Mitt hjerte alltid vanker":

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Her i Norge fikk Brorsons salmer stor utbredelse, særlig på grunn av Hans Nielsen Hauge. Og i Landstads første salmebok er det med 126 Brorson-salmer.
(Kilde: Oddgeir Bruaset: Det var midt i julenatt. Genesis, Oslo 2000)

Elin

Fra fjord og fjære

De fleste julesalmene våre har kommet til oss utenfra, gjerne fra Tyskland. Men det finnes noen med norsk opprinnelse også, og en av dem er Landstads "Fra fjord og fjære", her i opprinnelig versjon med seks vers:

Fra fjord og fjære
fra fjell og dyben dal
et "Ære være"!
idag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er idag oss født.
Nu er vi kårne,
nu er vi frelst av nød!

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle,
av kvinner og av menn!
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best,
hos hver som greder,
Vår Herre selv vær gjest!

Guds store under!
Vi har hans engler hyst,
Krist hos oss blunder,
Guds fred på jord er lyst!
Ja la kun høres
Guds barns halleluja,
la strengen røres
for Krist i Davids stad!
Nu skal vi føres
med ham til himlen glad.

I Krybben smiler
Gudsbarnets nådeskinn
mot hver som iler
med hyrder til ham inn.
Ved krybben nede -
hvor bliver sjelen full
av bønn å bede,
av myrra og av gull,
der er det glede,
Gud er oss hjertens hull.

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård,
la isen briste,
gi varme snart og vår,
la ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Her ute kulde
er nu og dypen sne,
Guds himler fulle
av stjerner dog å se.
For oss opptennes
en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes
til oss fra himlens pol;
når all ting endes,
vi der skal holde jul.

Dennen teksten til Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) ble først trykt i hans bok Jule-Salmer 1856. Lundes sang & salmeleksikon karakteriserer dette som en særnorsk julesalme "med julen i sin ramme av huset, hjemmet, kirken, landet, og julestemningen fra 1850-årene".

M.B. Landstad er kjent for to store verk; Norske Folkeviser fra 1853 og Norsk Salmebok, som var i bruk i kirken fra 1869 til 1985 i stadig reviderte utgaver. I tillegg skrev han andre viser og samlet sagn og tradisjonsstoff i Telemark.

Den opprinnelige melodien til "Fra fjord og fjære" er fra 1801 og komponert av Hardenack Otto Conrad Zinck. Trond Kverno har skrevet en ny melodi til salmen.

Elin

Lussi-natti lange

Den 13. desember var ikke en hyggelig lysfest i gamle dager. I det førindustrielle bondesamfunnet regnet man 13. desember som vintersolverv, og dette var den lengste og mørkeste natta i hele året. Denne natta måtte dyra få ekstra mat, og det het seg også at de kunne snakke med hverandre.

Nå var all slags trollpakk på ferde, og det var særlig Lussi som var fryktet.
Mye av arbeidet før jul skulle være ferdig til den 13. desember, og Lussi straffet den som ikke hadde gjort det man skulle. Tradisjonen om Lussi finner vi særlig langs kysten, og i Mandal het det at hun ropte ned gjennom pipa: "Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eldar hava" (kilde: Olav Bø: Vår norske jul. Samlaget, Oslo 1970).

Med så mange farer luskende rundt husnovene var det klart at de måtte ha noen velsignelser og besvergelser på lur.

Lussi-natti lange -
Lussi-natti lange, intet være bange.
Gud beskytte gård og grund,
fisk i vand og fugl i lund.
Intet være bange, lussi-natti lange.

Lussi-natti lange, intet være bange.
Ku og hest og svin og geit
blive karske trinn og feit.
Intet være bange, lussi-natti lange.

Lussi-natti lange, intet være bange.
Hellige Moder gode Christ,
fri fra død og djevels list.
Intet være bange, lussi-natti lange.
(Fra Reidun Horvei: Folkesongar i Hordaland. Samlaget, Oslo 1998).

Elin

Du grønne, glitrende tre, goddag

Du grønne, glitrende tre, goddag!
velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/: Ja, den må skinne,
for den skal minne :/:
:/: oss om vår Gud. :/:

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne vår Herre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
:/: I stjerneglansen
gikk engledansen :/:
:/: om Betlehem. :/:

Om Jesusbarnet fortalte mor
så mangen aften vi satt der hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/: Når stjernen skinner,
om ham oss minner :/:
:/: vårt juletre! :/:

Denne julesangen ble skrevet av Johan Krohn (1841–1925), som var dansk forfatter og pedagog. Teksten ble først trykt i Krohns barnebok Peters jul (1866). Da hadde den dette innledningsverset:

Men se, klaveret op er lukt,
og hør, hvor mor nu spiller smukt!
Med foldede hænder vi synge må
den julesang, vi har øvet på.

Teksten ble oversatt til norsk og trykt første gang i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen i 1892 med tittelen "Sang til juletræet". Og at sangen om juletreet først sto på trykk i leseboka passer bra, for det var gjennom skolenes juletrefester at juletreet etter hvert fikk innpass i norske hjem.

Julesangen brukes med to melodier. Den opprinnelige er laget av tyskeren Christopher Ernst Friedrich Weyse (1774–1842), og dette er den melodien vi oftest bruker. Men Edvard Grieg (1843–1907) har også laget melodi til teksten. I 1894 komponerte han melodier til sju av diktene i Nordahl Rolfsens lesebok, blant annet dette, og ga dem ut i noteheftet Barnlige Sange, op. 61 .
(Kilder: Wikipedia og Lundes sang & salmeleksikon)

Elin

Sankt Mortens gåver

I dag er det Mortensmess, helgendagen for den heilage Martin av Tour. Han var ein av mellomalderens mest populære helgenar. Legendene fortel at han gøymde seg i ein gåsesti for å sleppe å bli biskop, men gjæsene avsløra gøymeplassen hans. Deretter er det vorte skikk å eta gås på dagen hans. Men dei protestantane som er ivrigast til å feire dagen hans tek ikkje omsyn til at Martin faktisk også er skytshelgen for fråhaldsrørsla. Ein gong skal keisaren ha bydd han eit glas vin, men Martin avslo.

Denne gamle julesongen handlar om sankt Martin. Det er ein aukesong der kvar strofe får lagt til ei ny verseline slik at strofene vert gradvis lengre.
Visa finst også både i Sverige, Danmark og England, og har mange ganske ulike variantar. her er ein av dei vanlegaste norske versjonane:

1. Første dagen i jula ga Sankte Morten meg ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

2. Andre dagen i jula ga Sankte Morten meg gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

3. Tredje dagen i jula ga Sankte Morten meg tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

4. Fjorde dagen i jula ga Sankte Morten meg fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

5. Femte dagen i jula ga Sankte Morten meg fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

6. Sjette dagen i jula ga Sankte Morten meg seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

7. Sjuande dagen i jula ga Sankte Morten meg sju bord og fat, seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

8. Åttande dagen i jula ga Sankte Morten meg åtte gangarar grå med gullsalar på, sju bord og fat, seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

9. Niande dagen i jula ga Sankte Morten meg ni skip og drenger, både med reip og strenger, åtte gangarar grå med gullsalar på, sju bord og fat, seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

10. Tiande dagen i jula ga Sankte Morten meg ti tynner bygg, ni skip og drenger, både med reip og strenger, åtte gangarar grå med gullsalar på, sju bord og fat, seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

11. Ellevte dagen i jula ga Sankte Morten meg ellevetønner rug, ti tynner bygg, ni skip og drenger, både med reip og strenger, åtte gangarar grå med gullsalar på, sju bord og fat, seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

12. Tolvte dagen i jula ga Sankte Morten meg tolv tønner malt, elleve tønner rug, ti tynner bygg, ni skip og drenger, både med reip og strenger, åtte gangarar grå med gullsalar på, sju bord og fat, seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

13. Trettande dagen i jula ga Sankte Morten meg ei jomfru med gullkrone på, tolv tønner malt, elleve tønner rug, ti tynner bygg, ni skip og drenger, både med reip og strenger, åtte gangarar grå med gullsalar på, sju bord og fat, seks oksar, fem kyr, fire feite svin, tre får, gjæser to og ein liten fjørin fugl som vel kunde flyga.

Vi har fått spørsmål om dette er ein songleik, men vi har ikkje opplysningar om at det har vorte leika til denne songen. Truleg er det eit bravurnummer der songaren visar at ho klarer å halde greie på alle repetisjonane.

Velle

80 år siden Calle Schewens vals ble til

De fleste som leser bloggen vår kjenner nok disse linjene:

I Roslagens famn på den blommande ö,
där vågorna klucka mot strand,
och vassarna vagga och nyslaget hö
det doftar emot mig ibland.

I år er det 80 år siden Evert Taube skrev og framførte "Calle Schewens vals", leser vi på hjemmesiden til Svenskt visarkiv. Og Sveriges radio og arkivet markerer jubileet med et radioprogram på St. Hansdagen den 24. juni. Les mer her.

Dette er den Taube-visa som finnes i flest innspillinger. I Sverige dreier det seg om rundt 50 ulike hvor både Evert Taube selv og andre artister tolker visa. Evert Taube skrev den til en festlig anledning på Hotö gods, som var sommerstedet til Carl von Schewen. (Opplysninger fra Den svenska sångboken).
Jeg kjenner verken til mannen eller stedet, men det høres mer adelig ut enn teksten i visa skulle tilsi.

Visa ble tidlig populær som allsang, også her i Norge. Her hos oss på visearkivet har vi den tidligst representert i Trondheimstudentenes sangbok Smørekoppen fra 1942 og Melvin Simonsen: Allsangboka for skole og fritid, 1943.

Det er egentlig ganske rart at visa har blitt så populær, for den er ganske vanskelig både å synge og spille.

Elin

Det hender så mangt på Hovedøen

Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt....

I dag er det St. Hansaften, også kalt jonsok, som ble feiret til minne om Johannes døperen i katolsk tid. Selve dagen er den 24. juni, men den gang var det vanlig at folk samlet seg kvelden før for å våke. Derav navnet "jonsok", som kommer fra det norrøne "Jons-vaka". Vi har fortsatt denne skikken, og feirer St. Hansaften i kveld.

Båtliv hører til feiringen, og i 1959 fikk Kari Diesen en stor slager med sangen om den uheldige jenta som gikk i land på Hovedøen sammen med en troløs kjæreste en midtsommernatt. Hennes navn er uløselig knyttet til visa.
Mange har sunget inn sangen seinere, men de færreste vet at teksten er skrevet av Vilhelm Dybwad (1863-1950). I 1912 etablerte han Chat Noir sammen med sin kone, Bokken Lasson, og visa ble skrevet for henne med melodi av den danske komponisten Willy Kierulff (1900-1944).
Visa ble også sunget av skuespillerinnen Signe Heide Steen. Hun var Kari Diesens mor. (Opplysninger fra August Mauritzen: Toner fra Tigerstaden, 1979).

Ulike framføringer av "Hovedøen" ligger på You Tube her.

Elin

Påskesanger

Når vi leter etter påskesanger, tenker vi oss sannsynligvis at det skal være sanger om sol over snøhvite vidder og gnistrende skiføre, men det viser seg altså at skiløperne ikke har noe behov for sanger. Men nede på den bløde kystripa har de tydeligvis behov for å distansere fra fjellpåska og synger om påska ved sjøen. Et typisk eksempel er Olav Varens ”En påsketrall”:

Når andre flyr over fjell og vidde
i kamp med skare og sno og snø
er det besønderlig godt å sidde
og spøtte tenksomt i fjære sjø…

En annen i samme sjangeren er "En påskeaften sånn i april" av Lodin Aukland og Jan-Erik Usterud. Dessuten må Vilhelm Krags "Mårtens klage over de triste tiane" også regnes som påskesang. Siste linje er i alle fall:
Å jøje mig for påske du, i år!

Ellers har vi faktisk også noen få påskesanger for barn. Gudny Hagen har skrevet en artig vise om påskeharen som hopper rundt og gjemmer egg. Den står i et hefte Huset med det rare i utgitt av Damm forlag 1993.

Velle

Påskesang anno 1925

Før vi dro hver til vårt på påskeferie, ble vi sittende og snakke om påskesanger her på arkivet. Jula har jo mange salmer og verdslige sanger om høytiden, og det kommer nye cd-er hvert år. Med påsken er det annerledes. Holder vi salmene utenom, er det ikke mange sanger med påsken som tema. I USA har de Irving Berlins "Easter Parade", men vi har ikke noe tilsvarende. Øystein Sunde har laget en uforglemmelig "Påsketur", og Åsmund Åmli Band synger om "Påskerally på riksveg nummer ni", men så mange flere enn disse kan jeg ikke komme på i farten. I arkivet vårt fant jeg imidlertid en artig liten stubb av Lygtemanden (Frimann Clasen) fra 1925. Den kan vel sies å ha en viss gyldighet fremdeles.

Sandheten om paasken!
(mel. som "Uppå fjellet")

Hu hei! kor er det vel friskt og let
uppå fjellet!
I silkestrømper gaar Pus koket
uppå fjellet!
Man flytter Bristol til Finse op
hvor Olav laver non prinsehop
uppå fjellet!

Kom upp, kom upp, fra den trange dal,
uppå fjellet!
Vi flytter nisse- og dansebal
uppå fjellet!
Ta med gamascher og chapeau-claque,
og snibel, smoking og silkefrak,
uppå fjellet!

De gamle ski kan vi ikke by
frem paa fjellet,
vi tar galoscher og paraply
med paa fjellet!
Vi reiser friske og glade ut
og kommer hjem som en vaskeklut
ifra fjellet!

Elin

Songar om vår

I 1972 gav Ingar Hovd ut Sangnøkkelen ei oppslagsbok til dei vanlegaste skolesongbøkene. Denne nøkkelen har også eit sakregister, og det fortel oss kva slags songar songboksredaktørane har prioritert.
”Songar om våren” utgjer ikkje overraskande ei av dei største gruppene med 35 songar, og mellom dei var det ”No livnar det i lundar” som fanst i flest songbøker. Sommaren og vinteren hadde berre sju songar kvar, og hausten berre skarve fem.
Andre store grupper er song om ungdom, og der ser det ut til at ”Løft dit Hoved du raske Gut” er den mest populære. Den største gruppa er likevel julesongane som er på heile 57 songar.

Velle

Trettendedag jul eller Hellige tre konger

Heinrich Heine skrev en sang til denne dagen: Die heil’gen drei Kön’ge og Henrik Wergeland oversatte den til norsk. Christian Sinding satte melodi til.

De hellige tre Kongers Reise
De hellig’ tre Konger sig spurgte frem
igjennem Østerlands Riger:
”Hvor gaar vel Veien til Bethlehem
I kjære Drenge og Piger?”
Men Unge og Gamle vidste det ei,
de Konger videre ilte.
En gylden Stjerne viste dem Vei;
saa venlig og klar den smilte.
Den stille stod over Josephs Bo;
de traadte derind saa glade.
Der brølte Oxen og Barnet lo,
og hellig’ Trekongerne kvade.

Dersom noen ennå ikke har kastet ut juletreet, er det på tide nå. Etter gammel skikk er det tolv juledager fra 25. desember til 5. januar. Trettende dag også kalt Tre hellige kongers dag avsluttet jula. Fram til helligdagsreduksjonen var dagen helligdag, men selv om dagen etter 1770 ble redusert til vanlig arbeidsdag, var det mange som fremdeles husket at trettendagen var den gamle juledagen. Ved kalenderreformen i 1700 hadde man nemlig hoppet over datoene mellom 18. februar og 1. mars.
For katolikkene blir fremdeles Hellige kongers dag feiret som viktig helligdag.

Velle

God jul!

Visearkivarene ønsker våre lesere ei riktig god jul!

Velle, Liv, Elin og Astrid

Halvdan Svartes vise

Illustrasjonen over er av Erik Werenskiold, og finnes i den kjente illustrerte utgaven av Snorres kongesagaer. Her kan vi lese om Halvdan Svarte som skulle kjøre over isen på Randsfjorden etter at han hadde vært i selskap på Hadeland. Dette skjedde ved Røykenvik omkring 860, og vikingkongen druknet. (Les fortellingen her).
Snorre forteller at den tragiske hendelsen skjedde på vårparten da isen var svak. Men da Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842) skrev en munter drikkevise om Halvdan Svarte, lot han det skje i jula.

Kong Halfdan i Hedenold foer
heel lystigt om Julen til Gilde
han var sig en Kæmpe fuld stor,
Og tørsted' og drak ikke ilde.
De Skjalde saa mangen en Sang
Begeistred' ved Mjødhornet digted';
Og aldrig ved Hornenes Klang
man veed, at en Nordmand har svigtet.

Heel silde gik Kongen en Nat
Fra Laget, og hjemad han kjørte;
Han pisked' og skreg som besat,
Det gik, som om Fanden ham førte.
I Ulveskindspelsen han sad
Og dinglede frem og tilbage;
I gjette vel lettelig, hvad
Sligt kunde hos ham foraarsage.

Paa Randsfjord han kjørte omkap
med Følget, der skreg under Hikke;
Hans Traver var munter og rap,
Og Svøben han sparede ikke.
men da han, som sagt, var lidt fuld,
Sligt kan jo den bedste nok hænde,
Saa kjørte han ned i et Hul
Og det blev den Mjøddrikkers Ende.

De Normænd de sørged' for ham,
Og end de bevare hans Minde;
Og sandelig det var en Skam,
Om det kunde nogentid svinde.
Thi hvo der kan drikke som han,
og døer udi Rusen med Ære,
Han bør vel at nævnes en Mand,
Og evig udødelig være.

Paa Halfdans, paa Fædrenes Viis
Vi Julen indvie til Glæde!
Vi sjunge til Juulheltes Priis,
Og Struben til Sangene væde!
Som Halfdan vi tømme vort Kruus,
Af Halfdan vi Munterhed lære!
Og drukne vi udi vor Ruus,
Da gid det i Viin maatte være!

Elin

Svensk juleklassiker i nyutgave

Julens visor – samling av lussevisor och Luciasånger, staffansvisor, stjärngossevisor, trettondagsvisor, jultiggarvisor och bordsvisor, lekar, psalmmelodier utgiven av Knut Brodin (1936) har kommet i en nyugivelse. Det er Samfundet för visforskning og Svenskt visarkiv i samarbeid med Institutionen för folkmusik ved Kungl. Musikhögskolan som står bak utgivelsen. Boken inneholder tekster, noter og kommentarer til alle visene samt en nyskrevet innledning av Ingrid Åkesson. Vedlagt CD er produsert av Susanne Rosenberg og Mikael Marin.
Les mer her
Astrid