Per Aabel og herren med bart

Per Aabel (1902-1999) i 1939

"Skjønnhet og scene, kvalitet og komikk" var tittelen på et seminar som ble holdt her på Nasjonalbiblioteket (NB) 26. februar 2014. Det ble arrangert for å markere at NB har mottatt Per Aabels private arkiv i gave. Og det kom det mye interessant ut av. Fagfolk her på huset presenterte smakebiter fra arkivet og Aabels roller på film. Fra Aabels eget miljø, sceneverdenen, fikk vi innsyn i hvordan han var som kollega, venn og skuespiller. Les mer om seminaret her.

For visearkivarene var det spennende å se hvordan arkivmateriale kan presenteres, og gamle filmklipp fikk oss til å ta en titt i våre egne esker for å se etter filmmusikk fra Aabels filmer. En som har blitt til en klassiker, både som film og som slager, er "En herre med bart" fra 1942. Regien var ved Alfred Maurstad og hovedrollene ble spilt av Per Aabel, Wenche Foss og Lauritz Falk. Aabel spilte ofte i trekantdramatiske forviklinger, og her var det Cecilie Grong som vil skilles fra sin mann advokat Ola Grong og heller være sammen med grammofonsanger Bomann, den mystiske herren med bart. Her er et lite klipp fra filmen. Etter mye fram og tilbake løser det hele seg når flyttelasset til Cecilie Grong er på vei ut av huset, og hun oppdager at ektemannen har anlagt bart. Kjærligheten vekkes til live, og møblene bæres inn igjen.

"En herre med bart" har nærmest blitt et begrep eller munnhell som brukes i alle slags sammenhenger der herrebarter er med i bildet. Og Kristian Haugers lystige melodi, Finn Bø's elegante tekst og Wenche Foss' lyse og kvikke stemme kan stadig høres over eteren. Den forsmådde ektemann i Per Aabels støpning, sang om far (seg selv) og hunden Trine. Den har ikke overlevd på samme måte som tittelmelodien, men viser at Per Abel ikke bare var maler, designer, danser, skuespiller, regissør, forteller, teatersjef, musiker og komiker, men også en habil sanger.

 

Astrid

 

En hundre år gammel slager

For hundre år siden hadde vi også slagere, og noen har overlevd og tålt tidens tann. En av disse er "Tre trallande jäntor" med tekst av Gustav Fröding og melodi av Felix Körling. Teksten sto på trykk i Frödings diktsamling Nya dikter i 1894. Når melodien ble laget, vet jeg ikke.

En norsk oversettelse av teksten fant jeg på et postkort med tittelen En glad Tral. Det står ikke hvem som har skrevet den norske teksten. Når viser ble utgitt på postkort, tydet det på at de var populære og kjent i samtida. Det var ofte bilde på kortet av den revyartisten eller grammofonstjerna som hadde gjort visa kjent. Hvem mannen i sjømannsantrekk og torader på dette kortet er, vet jeg ikke.
Teksten er en fri bearbeidelse av den svenske originalteksten. Denne slutter med at jentene treffer tre studenter, men i norsk språkdrakt ender det både med tur i skogen, forlovelse og brudeslør. Og en moral i siste verset!

Det vandret tre jenter på veien
Og solen den skinnede varm
De trippede glade mod heien
Og trallede arm i arm:
Tralalalala, Tralalalalala osv.

Og foten de satte i bakken
Så spænstig, som var det til dans
De svinget og kneiset paa nakken
Og trallede uten stans:
Tralalalala, Tralalalalala osv.

Men naar de var fremme ved skogen
Med et blev de tause de tre
Bak trærne, der kikkede nogen
Som skøiet og trallede:
Tralalalala, Tralalalalala osv.

Tre gutter der stod bakom trærne
Og blinket til pikerne smaa:
"Jeg tror dere jenter er gælne
Som ensom tilskogs tør gaa!"
Tralalalala, Tralalalalala osv.

Der vandret tre par nedad veien
Og maanen den smilte til dem
De kom i fra skogen og heien
De trallet, hvor de gik frem:
Tralalalala, Tralalalalala osv.

Tænk, siden saa blev de forlovet
Og pikerne fik brudeslør
En tur slik i skogen er vovet
Betænk derfor hvad du gjør.
Tralalalala, Tralalalalala osv.

Elin

Gamle slagerhefter

På 1960-tallet ga Arne Bendiksen ut små hefter med datidas populære slagertekster. Serien het Slagerparaden, og vi har omtalt den på bloggen tidligere. Heftene er nummerert, men dessverre uten årstall.
Vi fikk nettopp tre hefter i gave, og det ene er ekstra morsomt. På forsiden stråler en ung Wenche Myhre. Heftet er 50 år gammelt, fra 1963. Da ga hun ut singelen "Ei snerten snelle", med B-siden "Bli med ut og fisk".
"Ei snerten snelle" (skrevet av Vidar Sandbeck) lå ti uker på VG-lista med en 5. plass som beste plassering. "Bli med ut og fisk" gjorde det ikke like skarpt. Den lå bare to uker på lista med en 6. plass som beste plassering.

I det samme heftet er det også en del slagere som gikk fortere i glemmeboka. Hvem husker i dag titler som "Strekkbuksa" (sunget av Nora Brockstedt), "Jeg er en steinaldergutt" (sunget av Arne Bendiksen) eller "Døla-twist" (sunget av Kurt Foss og Reidar Bøe)?

De to andre heftene er fra 1968 og har Odd Børre og Gunnar Wicklund på forsidene. Odd Børre med Grand prix-slageren "Stress" og Gunnar Wicklund med "Vi ska gå hand i hand".  Den siste lå 18 uker på VG-lista og nådde en 1. plass.

Elin

Nora Brockstedt 90 år

Visearkivarene melder seg på i rekken av gratulanter til Nora Brockstedt, som fyller 90 år i dag. "Knapt noen norsk utøvende kunstner har vedlikeholdt sin karriere og sin personlige uttrykksform så lenge som henne", leser vi på Nasjonalbibliotekets nettside. Og det kan vi skrive under på!

Karrieren hennes begynte i 1942 da hun vant en talentkonkurranse på Jordal Amfi. Den første samarbeidspartneren hennes var Oddvar Sørensen (senere Sanne). Sammen dannet de "Harmony Duo" og var bl.a. med i sommerrevy på Chat Noir i 1944. Året etter debuterte Nora som plateartist. Oddvar Sanne samarbeidet hun med senere også i gruppa "The Monn-Keys".

Nora begynte som jazz-sanger, men ble ganske snart en av våre mest kjente og avholdte slagersangere. Hvem husker ikke "En liten pike i lave sko" eller "Er du gla' i meg ennå, Karl Johan"?

I 1960 representerte hun Norge for første gang i Melodi Grand Prix med sangen "Voi voi", og siden ble det mange deltakelser i den konkurransen.

Hun sang også inn mange viser, og er særlig kjent for Prøysen-tolkningene sine. Og hun sang flere av disse opp til storslagere, som "Sønnavindvalsen", "Tango for to" og "Æille så ner som a Ingebjørg". Bjarne Amdahl og Alf Prøysen skrev mange viser/slagere spesielt for henne. Hun hadde også hovedrollen i musikalen "Hu Dagmar" (1964), hvor sangene var laget av Amdahl/Prøysen.

De senere årene har hun vendt seg mer mot jazz igjen, med CD-en Nora - for Swingende! (2007) og som gjesteartist på CD-en Prøysen goes Jazz (2012).

Elin

Ja. Vi har ingen bananer

Første juli 1923 hadde Ernst Rolf premiere på revyen Fra Karl Johan til Lykkeland på Casino. Det var en utstyrsrevy som det gikk frasagn om lenge. Blant annet besto scenedekorasjonene av et kjempestort basseng med 18 000 liter vann. Her boltret badenymfer seg, og Ernst Rolf stupte også uti i kjole og hvitt!
I denne revyen presenterte han visa "Ja. Vi har ingen bananer", en oversettelse av den engelske "Yes, we have no bananas", som var svært populær på den tida. Men han fikk uforutsette problemer med rettighetene. Den 20. november 1923 kunne Aftenposten fortelle:

Både Ernst Rolf og Bernau har ment at de har eneretten i Norge til melodien "Yes, we have no bananas", og Bernau har forlangt 3000 kroner av Rolf i erstatning for rovet. Imidlertid viser det seg at Rolf har kjøpt visen av det riktge selskapet i New York, mens Bernau har kjøpt den i England, og der hadde de ikke rett til å selge den til Norge. Rolf har altså fått bananene, og Bernau kan med oppriktig vemod synge: "Yes, we have no bananas". Men rett til melodien har han altså ikke.

Elin

Det er sommer det er sol og det er søndag

Det er midtsommer og endelig noen dager med sol! Og en sang som bobler over av sommerglede er slageren "Det er sommer det er sol og det er søndag". Refrenget går sånn:

Det er sommer det er sol og det er søndag.
Alle hjerter er så glade og fri.
Smilet fram, det blir ditt ansikt jo så pent av.
Alle fugler kan en glad melodi.
De lyse sider skal du se (dem skal du se).
Jeg kan da hurtig nevne tre (de tre du vet).
Det er sommer det er sol og det er søndag.
Smil og vær i solskinns og søndagshumør.

Sangen er opprinnelig dansk. Teksten er skrevet av Erik Leth og melodien komponert av Sven Gyldmark og bærer tittelen "Det er en prektig dag". Den er skrevet ca 1953 til filmen "Far til fire", som mange vil huske fra norske kinolerreter utover 50-tallet. Sangen ble også en hit som stod på egne ben utenom filmen, og "Det er sol og det er sommer og det er søndag" har nærmest blitt et munnhell som brukes uavhengig av slageren. Mange kan synge første refrenglinje, og her har dere hele sangen slik den opprinnelig ble brukt i filmen fra 1953.

Astrid

Digitale fortellinger

Her om dagen deltok jeg på fagdagen ”Digital dugnad og dialog” i Kulturrådet. Her ble det snakket om hvordan kulturinstitusjoner som arkiver og museer kan bruke digitale verktøy til å formidle og dele kunnskap. ”Digitale verktøy” kan som vi vet bety så mangt, i fokus denne dagen var blant andre Wikipedia, Facebook og Digitalt fortalt.

Her på visearkivet bruker vi digitale verktøy ganske aktivt. Ved hjelp av Facebook, Twitter og ikke minst denne bloggen formidler vi smått og stort fra arkivet og vår arkivhverdag. Men ”Digitalt Fortalt” måtte da være noe for oss, tenkte jeg for meg selv der jeg satt i Kulturrådet. Mye av materialet vårt måtte da egne seg godt for den type formidling? 

Vel tilbake på kontorpulten oppdaget jeg at digitale fortellinger slett ikke er noen ny tanke her ved arkivet. Allerede i 2010 var Astrid på kurs og laget to digitale fortellinger.

Den første fortellingen, Søstrene Bjørklund i Mehamn, handler om ei håndskreven visebok der ei ung jente fra Mehamn skrev ned sanger hun likte, og der hun beskriver sitt store møte med Søstrene Bjørklund.

I den andre fortellingen, Slagernes og drømmenes Hawaii, kan du høre om blå laguner, palmer og hulapiker.

  Så min nye idé om formidlingskanal var altså slett ikke ny. Men hvem vet, kanskje kommer det flere digitale fortellinger fra visearkivet etter hvert?

 

 Ellen

Jonsokdansen

Før i tida var sankthans (eller jonsok) synonymt med bål og dans. Sånn er det ikke lenger i like stor grad, selv om vi gjerne tar oss en fest!
Et søk i visekatalogen her på arkivet brakte for dagen en note med to tekster av Herman Hermani. Det er polkaen "Jonsokdansen" og reinlenderen "Borghild reinlender". Begge tekstene spiller litt på at det er de gamle dansene som er bra i motsetning til de moderne. i "Jonsok-dansen" heter det:

For hva er en dans som er moderne
gå over gulvet og riste i knærne,
takke meg til en polka slik som den ble danset før.

Og her danses det livlig. Teksten skildrer de dansende, par etter par. Her er  den attenårige Eva og Anton med jente fra by'n, og

Skomaker'n, ja han har fått opp latter'n
svinger seg rundt med lensmannsdatter'n,
kona står i døra og følger nøye med.
hu Petra har lirka av seg skoa
de er nye og klemmer toa,
strømpene er hele, så de kan dem gjerne se.

Herman Hermani (1898-1960) var en populær slagerkomponist. Han fikk tilnavnet "Norges blomsterkomponist" fordi det ofte handlet om blomster i tekstene hans. Gjennombruddet kom i 1935 med slageren "Den gamle syrin", og i 1938 kom storslageren "En liten blåveis" ("Sakte går de to i lien").

Hermani skal ha sagt at en god slager må inneholde noe om månen, noe om under et tre og litt kjærlighet (kilde: Norsk pop- og rockleksikon).

Elin

I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev

Mange forfattere har opplevd at parodier er blitt tatt på fullt alvor, og her er ett eksempel på dette.

I arkivet vårt fant jeg et notetrykk hvor en trist Arne Bendiksen står med en spade og skuffer en haug papirer inn i varmen. Tittelen "I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev" forklarer det triste utseendet, og det er slett ingen liten haug han skal brenne opp!

Arne Bendiksen (1926-2009) var en av de virkelig store innen norsk platebransje og underholdningsindustri. I boka En kjuagutt i kulturlivet... , utgitt av Norsk Noteservice, forteller Bendiksen mange anekdoter fra sin lange karriere. Om denne visa forteller han blant annet:

"Dette var min tredje plateutgivelse. De to første hadde solgt mer enn 100 000 til sammen, og var basert på country repertoar. Når jeg skulle i gang med en oppfølger ville jeg gjerne parodiere meg selv og stilen litt [...]. På noteomslaget sto jeg og skuffet hauger av brev med snøskuff inn i peisen, og på opptaket leste jeg hulkende et brev fra Petronella som forlot meg for en med mere penger."

Men så skjedde det som ofte skjer med parodier. Den ble tatt på alvor! Bendiksen fikk mange brev fra folk som syntes dette var ei fin vise.

Notetrykket kom i salg før Bendiksen rakk å spille inn sangen. Åse Wentzel og Thor Raymond var først ute med en innspilling, som endte på 10 000 solgte eksemplarer.
Plateinnspillingen Bendiksen selv gjorde 17. mars 1956 solgte 25 000 eksemplarer. Denne er utgitt på nytt på CD-en En kjuagutt fra Bergen! (Arne Bendiksen Records 2004).

Elin

Kong Harald 75 år

I dag gratulerer vi kong Harald med 75-årsdagen!
Da han ble født, var det naturlig nok stor begeistring i befolkningen. Norge hadde fått en arveprins, født på norsk jord! Den gang hadde jo ikke prinsessene arverett til tronen, så det var en etterlengtet gutt som meldte sin ankomst.

Det ble skrevet valser til begge storesøstrene, og Harald fikk også en vals. Denne gangen var det også A. Guldahl som komponerte melodien, som han hadde gjort til prinsesse Ragnhild. Teksten var av O. Rosenlund. Og vi koster på oss teksten til Prinsevalsen i anledning dagen!

Prinse-vals
Skinnende hvit og i tindrende sol
ligger landet vårt, kledt som til fest.
Venter på prinsen, vårt frihets symbol
du er sikkert en kjærkommen gjest.
Velkommen du lille
- velkommen vår prins
til et eventyrland langt mot nord.
Må barndommen gi deg de goder som fins
og din fremtid bli lys og stor.
Du er jo prinsen vi ønsket å se,
og ved din vugge der stod lykkens fe
som lovet å gi dig det beste vi vet,
hele folkets kjærlighet!

Visearkivarene gratulerer!

Prinsesse Astrid 80 år

Visearkivarene gratulerer prinsesse Astrid med 80-årsdagen i dag! Og vår vane tro, finner vi fram en sang til jubilanten.

Da prinsesse Astrid ble født som barn nummer to av det populære kronprinsparet Olav og Märtha, var det stor stas, Da storesøster Ragnhild ble født, fikk hun en vals tilegnet seg, og denne tradisjonen ble fulgt opp for Astrid.

Rolf Hiorth-Schøyen og Hans Erichsen skrev "Prinsese Astrids vals" som begynner slik:

Norges prinsesser stod hjertene nær
alt fra de urgamle år.
Kronen har festet sitt glitrende skjær
over det solgyldne hår.
Norge med eventyrskatter
hilser velkommen sin datter.
Solbakkehuset har kledd seg til fest
for sin nye lille gjest.

Men det ser ut til at det var en annen prinsessevals som "tok kaka", nemlig "Prinsesse-Vals Astrid", skrevet av T. Larssen og A. Guldahl. På notetrykket bildet over er hentet fra står det: "Denne Prinsesse-Vals blev spillet paa slottet paa Prinsesse Astrids daapsdag 31. mars". Og teksten til denne valsen er slik:

Helt fra Færder i syd og til Nordkap i nord
lik en varde som tendes i brand
fløi det budskap til alle, og gleden var stor
en prinsesse blev født i vårt land.
Refr.:
Vær velkommen du lille, prinsesse du er,
nyskud paa Norrønastammen,
og vi hilser dig alle, fra fjern og nær
fra dalen og bakkekammen.
Ja vi heiser vårt flagg i den gryende vår
så glade og lette i hu,
og en lykkelig fremtid vi alle dig spår.
Ja vor lille prinsesse er du.

Valsen ble nok populær, for den ble også spilt inn "på grammofon", som det står bak på notetrykket.

Visearkivarene gratulerer!

Bjelleklang, bjelleklang

"Bjelleklang" er en av de muntre julesangene vi oppfatter som relativt ny. Derfor ble jeg overrasket over å lese bakgrunnshistorien i publikasjonen Noterat 5 fra Svenskt Visarkiv. For den er mye eldre enn jeg trodde.Sangen er amerikansk, men den het ikke "Jingle Bells" fra begynnelsen av. Tittelen var "The One Horse Open Sleigh Ride", skrevet av James S. Pierpont. Han skrev den som et underholdningsinnslag ved en søndagsskole i Boston. I 1857 ble sangen trykt for første gang, og ved neste opplag i 1859 hadde den fått tittelen "Jingle Bells".

I 1947 skrev Eric Sandström og Gösta Westerberg en svensk tekst hvor verset begynner begynner med "Ute faller snö, i spiltan Blacken står...". I den svenske versjonen er det lagt til et avsnitt som begynner med "Vi sitter under fällen och snön omkring oss yr", som tilsvarer "Det klinger over veien en munter melodi" i den norske oversettelsen.
Den norske teksten er skrevet av Juul Hansen, og på grunn av dette ekstra tillegget antar jeg at den er skrevet etter mønster av den svenske.

Elin

Kvinner i Kristianias underholdningsverden

Underholdningslivet i gamle Kristiania rommet mange kvinner i ulike roller. Rita Lindanger skriver i Christiania Tivoli (1997), at fram til 1915 florerte det med syngedamer som chansonetter, chanteuser, visesangere og duettister på varietéscenene. Mange av artistene var utenlandske, og en av de store stjernene var danske Dagmar Hansen (bildet). Hun opptrådde lettkledd og med en vakker liten sangstemme framførte hun viser som "Linger Longer Loo" og "Oh Dagmar, Oh Dagmar, vil du være min, så vil jeg være din", til det mannlige publikums store begeistring.

Hennes framtoning synes å ha vært en noe mer forfinet versjon av en eldre tradisjon som oppstod med sangerhusene i 1860-årene. Det var stort sett kneiper som engasjerte sangerinnetrupper for å trekke folk. I 1865 fantes det omlag 20 slike sangerhus i Kristiania, de fleste på østkanten. Sangerinnene var rekruttert fra utlandet, mange fra Danmark. De sang danske viser, men den viktigste kvalifikasjonen var visstnok et pent ytre, og de ble betraktet som "løsagtige Frueintimmer". Sangerhusene var omstridte, sangerinnene ble etter hvert erklært uønsket, og i 1869 var antallet sangerhus redusert til fem.

Vår egen Bokken Lasson spilte på andre strenger og utfordret tidens syns på kvinner på varietéscenen. Hennes opptreden i Cirkus Varieté i 1903 vakte oppsikt. Lasson forteller:
Jeg stod like overfor mine egne landsmenn, slekt, venner og uvenner i Cirkus Varieté i Kristiania. Varieté var noe som alle pene og anstendige mennesker fikk rynker på nesen av. [...] - I virkeligheten var varietélivet akkurat så hederlig og anstendig som man selv vilde ha det. [...] Mitt liv på egen hånd i to verdensdeler hadde lært meg å ta avgjørelser og ansvar selv uten hensyn til andres fordommer. Jeg tok risikoen og stod støiten. [...] Det blev hverken pepet eller kastet råtne epler. Tvert om. Blomster. (Lindanger s. 99-100)

Kvinner opptrådde i flere roller. På sirkus kunne publikum se en ballettrupp med 36 damer som endte med hodet i en vanngrav, prima ballerinaer i ballettpantomimer, hesteryttersker, linedanserinner og verdens største kvinne - "Indiens perle" - på 200 kg. På 1880-tallet var det en stor framvekst av kvinnelige strykere. Damekappellene hadde en besetning på 5-15 medlemmer og spilte gjerne valser og polkaer. Opera og operetter var populært og både kvinnelige og mannlige stjerner fra det store utland gjestet Kristiania. Olefine Moe, en kjent norsk sangerinne med stort publikumstekke, startet Tivoli Opera i 1883. I 1916 dukket en mengde kvinnelige komikere opp på teaterscenene. Forestillingen Renk ble satt opp med "15 dame-attraksjoner" og Varieté uten Mænd hadde utelukkende kvinnelige artister med i forestillingen.

Astrid

Jim og jeg

I forbindelse med min lille lykkeundersøkelse før helgen, kom jeg over visa "Jim og jeg". Den handler også i og for seg om lykke, men aller mest om misunnelse. Den må ha vært populær og godt kjent her til lands på 1940-, 50- og 60-tallet og står i mange av den tids allsangbøker. I Smørekoppens visebok finner vi den i alle utgaver fra 40-tallet og til utpå 80-tallet, men på 1990-tallet er slutt. Visa er ikke opprinnelig norsk. I følge noen av våre kilder, er den laget av amerikanske Frederick V. Bowers på slutten av 1800-tallet. Den skal ha blitt "lansert i Norden av neger-sangeren Geo Jackson ca. 1900." Den danske oversettelsen er laget av Olifert Jespersen og Smørekoppens ligger tett opp til den.

Jim og jeg var venner alle dage
helt fra den gang vi i vuggen lå.
Jim han hadde aldri grunn til å klage,
- alltid heldig, alltid ovenpå.
Lykkelige Jim! Uheldig det var jeg.
Lykkelige Jim! Jeg misunner dig.

Jim og jeg blev glad i samme pige,
Jim fikk ja, og jeg fikk pikens nei.
Jim var smukk. Behøver jeg at sige
at den smukke ikke plager mig?
Lykkelige Jim! Osv.

Tiden gikk, og Jim gikk hen og døde;
blott en enke efterlot han sig.
Jim nu hviler under roser røde,
Jims enke hun er gift med mig.
Lykkelige Jim! Uheldig det var jeg.
Lykkelige Jim! Jeg misunner dig.

Astrid

All slags lykke

"Å, JEG ER SÅ LYKKELIG for solo eller duett og piano" står det på et musikktrykk vi har. Det var klar tale, tenkte jeg. Mon tro om vi har mange lykkelige viser i arkivet? Og noen er det. De ulykkelige er nok i klart flertall, men de lykkelige finnes, og lykken spres lett over flere emner.

"Å, jeg er så lykkelig" er en lovsang om Jesus, og refrenget lyder:
Jeg er løst og fri og frelst,
jeg synge vil hans pris,
jeg lykk'lig er på ekte barnevis, osv.

En helt annen målstokk på lykke, finner vi i visa "Karl Johans damer". Den åpner med "Ak Gud, hvor jeg er lykkelig, og hvor jeg lever godt" og går på melodien "Champagne Charlie". Resten kan vi lett tenke oss, og refrenget går slik:
Ja! - for jeg har mange penge, jeg!
Kurtisører i lassevis,
friere - pyt! i massevis.

Det bringer oss over til den mer jordiske lykken og kjærligheten, men som kan være like himmelsk. Ei ung jente på 50-tallet har limt denne sangen inn i slagerheftet sitt:
Jeg er så lykkelig, som noen kan være,
og nu ønsker jeg kjære,
alt forblir som det er.
JEG ER SÅ LYKKELIG, jeg svever på vinger
hører bryllupsklokker ringer
Åh, hvor forelsket jeg er. osv.

Her kjenner vi det bruser av forelskelseslykke, men det ser ikke ut til at de har det så verst de som er enslige heller. I "Ungkarsvisen" heter det "Jeg er så lykkelig og fri" og "Peppermø-visa" er ikke dårligere:
Jeg er så lykkelig og vel tilmote
jeg har det best på hele klode.
Det vil jeg sie for sant og visst
det kommer av at jeg ei er gift.

Å finne lykke i hverdagens sysler, er kanskje den tryggeste og mest varige lykken. Vidar Sandbeck synger om den i visa "Leve lykkelig på jola". Den handler om ei mor og fire små gutter som tar vare på hverandre "Te beste både for stort og smått så vi kan trives og ha det godt og leve lykkelig på jola."
En av de mest populære og uslitelige viser om hverdagslykke er Benny Andersens "Svantes lykkelige dag". Den er dansk, men står på trykk i utallige norske sangbøker. Vi har gjort den til vår også.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Hygg dere med kaffen og god helg.
Astrid

80 år siden Calle Schewens vals ble til

De fleste som leser bloggen vår kjenner nok disse linjene:

I Roslagens famn på den blommande ö,
där vågorna klucka mot strand,
och vassarna vagga och nyslaget hö
det doftar emot mig ibland.

I år er det 80 år siden Evert Taube skrev og framførte "Calle Schewens vals", leser vi på hjemmesiden til Svenskt visarkiv. Og Sveriges radio og arkivet markerer jubileet med et radioprogram på St. Hansdagen den 24. juni. Les mer her.

Dette er den Taube-visa som finnes i flest innspillinger. I Sverige dreier det seg om rundt 50 ulike hvor både Evert Taube selv og andre artister tolker visa. Evert Taube skrev den til en festlig anledning på Hotö gods, som var sommerstedet til Carl von Schewen. (Opplysninger fra Den svenska sångboken).
Jeg kjenner verken til mannen eller stedet, men det høres mer adelig ut enn teksten i visa skulle tilsi.

Visa ble tidlig populær som allsang, også her i Norge. Her hos oss på visearkivet har vi den tidligst representert i Trondheimstudentenes sangbok Smørekoppen fra 1942 og Melvin Simonsen: Allsangboka for skole og fritid, 1943.

Det er egentlig ganske rart at visa har blitt så populær, for den er ganske vanskelig både å synge og spille.

Elin

Det hender så mangt på Hovedøen

Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt....

I dag er det St. Hansaften, også kalt jonsok, som ble feiret til minne om Johannes døperen i katolsk tid. Selve dagen er den 24. juni, men den gang var det vanlig at folk samlet seg kvelden før for å våke. Derav navnet "jonsok", som kommer fra det norrøne "Jons-vaka". Vi har fortsatt denne skikken, og feirer St. Hansaften i kveld.

Båtliv hører til feiringen, og i 1959 fikk Kari Diesen en stor slager med sangen om den uheldige jenta som gikk i land på Hovedøen sammen med en troløs kjæreste en midtsommernatt. Hennes navn er uløselig knyttet til visa.
Mange har sunget inn sangen seinere, men de færreste vet at teksten er skrevet av Vilhelm Dybwad (1863-1950). I 1912 etablerte han Chat Noir sammen med sin kone, Bokken Lasson, og visa ble skrevet for henne med melodi av den danske komponisten Willy Kierulff (1900-1944).
Visa ble også sunget av skuespillerinnen Signe Heide Steen. Hun var Kari Diesens mor. (Opplysninger fra August Mauritzen: Toner fra Tigerstaden, 1979).

Ulike framføringer av "Hovedøen" ligger på You Tube her.

Elin

Vi tror på sommeren!

Jeg tror, jeg tror på sommeren.
Jeg tror, jeg tror på sol igjen.
Jeg pynter meg i sommerklær
og soler meg på Måkeskjær.
...

Sommeren har sine egne slagere. De skal være lette og gjerne handle om sol, sjø og sommerforelskelse. Hvert år kommer det nye CD-er med sommersanger. Den som er avbildet her ble utgitt av Universal Music i 2002. Og her er det hele 50 gamle og nyere sanger. Blant disse finner vi Elisabeth Grannemann med slageren "Jeg tror på sommeren" fra 1972, oversatt fra svensk av C. C.Bøyesen.

Den svenske originalen er laget av Stig Olin (f. 1920). Og han skrev slett ikke visa om sommeren, men midt på vinteren, til og med like før jul! Visa framførte han sammen med sin kone og barna Mats og Lena i radioprogrammet Frukostklubben 21. desember. Dette er Tomasmesse (Tomasdagen), og i den svenske teksten heter det at den kalde vinterdagen ville fått Tomas tvileren til å tvile på at sommersola kom en gang. (Dette er ikke med i den norske teksten).
I 1967 sang sønnen Mats sangen i det populære TV-programmet Hylands hörna, og den skled rett inn på Svensktoppen.

(Opplysningene er hentet fra Ann-Mari Häggman og Nina Stendahls bok Sånger för alla, Vasa 2007).

Elin

Sølvi Wang er død

I går kom meldingen om at Sølvi Wang er død, 81 år gammel.
Hun ble født 28. august 1929, og begynte tidlig å synge. Hun opptrådte fast med farens band, "Yngvar Wangs orkester", fra hun var 8 år.

Hun ble etter hvert kjent både som slagersanger, revyartist og skuespiller. I 1948 begynte samarbeidet i gruppen The Monn Keys, ledet av Egil Monn-Iversen, som hun senere giftet seg med. Med denne gruppen hadde hun mange store suksesser både på TV (bl.a. i programserien Slagerparaden), film og på plater.

Sølvi Wang var ned i en rekke revyer både på Chat Noir og Edderkoppen i Oslo. I 1963 kom hun til Det Norske Teatret hvor hun ble den ledende musikalstjernen med hovedroller og store roller i bl.a. Trost i taklampa, The King and I, Bør Børson jr. og Ungen.

Les minneord om Sølvi Wang her.

Elin

Filmslagere fra Walt Disney

Walt Disneys tegnefilmer ble en stor suksess da de kom, og fremdeles kan barn og voksne glede seg over disse fantastiske filmene. Filmene hadde også sine slagersuksesser som ble populære her hjemme i norsk språkdrakt.
På visearkivet har vi liggende flere notetrykk med sanger fra Disney-filmer, blant annet fra Askepott og Alice i Eventyrland. Det heftet vi har med melodier fra filmen om Askepott er fra 1950 og inneholder tre noter med dansk oversettelse. Inni ligger et ark med norsk oversettelse av fem sangtekster.



Alice in Wonderland har vi også representert med to notetrykk fra 1949 med sangene "Very good Advice" og "All in a Golden Afternoon". Her er det bare engelsk tekst.

Slike notetrykk vitner om en annen tid da folk ikke bare ville lytte til de nyeste slagerne, men også ville ha notene for å synge og spille dem selv.
Les mer om dette her.

Elin