Å synge fysikkspørsmål

Kan en synge seg til kunnskap? Og kan en bygge ei bro over kløfta mellom naturvitenskapelige og humanistiske fag?

Spørsmålene stilles av Norunn Askeland i siste nummer av Forskerforum - Tidsskrift for Forskerforbundet (5 - 2013, s. 39) under overskriften ”Song som motorveg”. Hun viser til forskeren Charles Percy Snow og hans berømte forelesninger på Cambridge på 1950-tallet: Snow mente at det trengtes en motorvei over kløfta mellom naturfagene og kulturfagene. Sammen kunne de to fagkulturene bidra til løsninger på fattigdomsproblemene i verden, men mangel på vilje og nærmest uforenelige begrepsmodeller hindret en felles forståelse.

I et norsk forskningsprosjekt som ligger bak boka Syn for skriving. Læringsressurser og skriving i skolens tekstkultur, ble det blant annet sett på forskjeller i bruk av læringsressurser i skriving i norskfaget og fysikkfaget. Lærebøkene var ikke så ulike, men det som var ulikt var elevenes bruk av bøkene. Elevene var ikke interesserte i ”prat” i fysikkbøkene, men formler og matematiske utregninger. Askeland mener imidlertid at nettopp fortellinger i lærebøker i fysikk kan være et forsøk på å lage ei bro over den omtalte kløfta, og kanskje hadde elevene blitt mer interesserte i uttrykksmåten til kulturfagene hvis de hadde fått oppleve metoden til arkitekturprofessor Carlos Levinton ved universitetet i Buenos Aires.

Carlos Levinton fikk i 1980-åra i oppdrag å legge om til en mer dialogorientert undervisning. For å få til dette hentet han metoder fra kulturfag som litteratur, teater og musikk. Studentene måtte synge spørsmålene sine til professoren, og han måtte synge svarene sine tilbake. Askeland skriver: ”Dette førte til at både studentane og professoren måtte forlate det innforståtte ”stammespråket” og leite etter ord som kunne fremje forståing av faget.”

Det hører med til historien at studentene strømmet til faget og forelesningene, og metoden er i bruk den dag i dag. Den tidligere nevnte Charles Percy Snow ville ha applaudert, for professor Levington og hans studenter arbeider i dag med fattigdom og fordelingspolitikk i et globalt perspektiv. Og kanskje var det nettopp sangen som fungerte som ”motorvei” og åpnet opp for en ny og bredere måte å forstå virkeligheten på?

Astrid

Akt på tiden, du som hanen

"Akt på tiden, du som hanen. Glem ei leksen, husk timeplanen." Denne oppfordringen kommer fra Norli bokhandel, trolig en gang på 1930-tallet. Videre heter det:

Nu stiger solen, det er morgen påny.
Stå op og gå på skolen.
Kykkeliky! kykkeliky!
Mangler du bøker, penner med mer,
spring innom Olaf Norli eller telefoner!

Nå driver vi ikke med reklame her på bloggen, men det er vel tvilsomt at Norli bokhandel ville reklamere slik for seg selv i dag? Her på arkivet samler vi på reklameviser, og denne fikk vi i gave fra en av våre gode naboer for noen dager siden. Reklamen er trykt på stivt papir, litt større enn et postkort, og på den andre siden er det en timeplan. Med andre ord kan hanens oppvåknings kykkeliky følge deg hver skoledag, året gjennom.

Teksten er forfattet av Marcia. Vi kjenner ikke til hvem det kan være. Er det noen av leserne som kan hjelpe oss? Reklamen kan synges, og melodien er komponert av Kapellm. T. Voss. Thorolf Voss (1877-1943) var dirigent, komponist og musikkforlegger. Han studerte bl.a. i Berlin, ledet varietéorkester på Tivoli og komponerte musikk til flere sceneverker, en strykekvartett og sanger for kor. Og som vi ser, små melodisnutter til reklame for barn som skulle komme seg avgårde til skolen og helst kjøpe sine penner og bøker på Norli.

Astrid

Den late skolegutten

Jeg følger opp den forrige bloggen med nok ei vise av Margrethe Munthe. I første samling av Kom skal vi synge står visa "Lathans" etter "I skolegården". Mens "I skolegården" beskriver den hyggelige skoledagen med glade barn, er det en helt annen og moraliserende pekefinger som holdes opp i "Lathans". I seinere opplag av boka er visa illustrert med en sur, hengslete gutt som må sitte igjen mens de andre går ut døra og ler. Her er visa, som gir innblikk i en annen skolehverdag enn dagens.

Lathans
Å nei, å nei, hvor leitt det er
for henne eller ham
som ikke lærte leksa si,
- du store min for skam!

Ja, stakkars den som dovner seg,
på skolen får han skjenn,
og kan han ikke leksa si,
så sitter han igjen.

Men det er nok det verste du,
når Lathans er blitt stor,
så duger han til ingen ting
- det sier alltid mor.

Elin

Skolestart

I disse dager begynner barn og voksne å forberede seg til skolestart. Da jeg gikk på skolen, ble denne Margrethe Munthe-sangen gjerne sunget i klassen. Sangen er fra Margrethe Munthes samling Kom skal vi synge med undertittel Barnesanger for hjem og skole, som kom ut i flere opplag etter 1905.

Vi har skrevet flere blogger om Margrethe Munthe tidligere, se blant annet her.
Elin