Rudolf Nilsen

I dag er det 110 år siden Rudolf Nilsen ble født i på Vålerenga i Oslo. Rudolf Nilsen er opphavet til viser som Gartnerløkka, Nr 13, Jeg hadde tenkt – og Gategutt. Nilsen vokste opp på østkanten delvis med mora Karoline Nilsen og sin alkoholiserte far Karl Otto Nilsen og delvis med morfaren som overtok ansvaret da mora skilte seg fra faren i 1910. Rudolf Nilsen var som ung politisk aktiv og i tillegg til å delta i organisatorisk skrev han flittig for flere kommunistiske og sosialistiske tidsskrifter, gjerne under signaturene Pist og Rulle. Han forsøkte seg også på andre litterære genre, men ble først og fremst kjent som lyriker.

Etter hva vi på visearkivet vet ble ingen av hans dikt tonsatt mens han levde, men i den senere tid har han fått renessanse som lyriker. Diktene hans er i dag er tonsatt og sunget av mange av nåtidens visesangere. I 1973 kom LPen På stengrunn ut hvor Jon Arne Corell, Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand bidrog med sine tolkninger av Nilsens dikt. Denne LPen fikk gode kritikker og ble i 2001 gitt ut på CD. Den er fortsatt å få kjøpt på Platekompaniet.no

Rudolf Nilsen var på flere utenlandsturer av politisk og kunstnerisk art, og døde av tuberkulose på veg hjem fra Spania i 1929.

Vi feirer hans bursdag med diktet På Stengrunn som også er tittelen på hans første diktsamling som kom i 1925.

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen

de står og bruser med sitt lyse løv,

som om de åndet store skogers vårluft

og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener

og lar dem svaie under vårens sus

og varme sig i solens gode stråler,

som flommer inn imellom gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne,

som står og suser ute i det fri.

Slik er det når man vokser op på stengrunn

og bare har en drøm om skog og li.

Rudolf Nilsen

Liv

Trondhjems-vise om Nansen

I en tidligere blogg lovte jeg å finne fram viser om Nansen og Amundsen. Et søk i arkivet ga flere treff på Amundsen, men bare ett på Nansen. Denne visa er ingen hyllest til den store polfarer, men ei humoristisk vise skrevet over samme lest som den kjente "Sinklar-visa", og med samme melodi. Den begynner slik:


Hr. Nansen drog over bølgen blå,
for norske penge at stride.
Hjælpe dig Gud! Du visselig må
i hvalros og bjørnekjød bide.

Hans hustru sidder der hjemme så bleg,
de tårer så sagtelig trille.
Tvilende røster fra folket steg,
de spådde Hr. Nansen ilde!

Men Nansen dro ut, og etter flere år i isen, kom han hjem som en seierherre. Og innseilingen i Trondheimsfjorden skildres slik:

Ind glider skuten. "Hurra for den!
Hatten af hvert et hode!"
Da kjendte Hr. Nansen sig hjemme igjen,
helt underlig blev han tilmode.

"I Trondhjemsfjorden vi ret forstod,
det store, vor saga lærte.
Tak bringer hver en trønder god!
Her er vi i Norges hjærte!"

Jeg fant visa i boka De gode gamle Trøndervisan, utgitt av Adresseavisens Forlag i 1996. Her står det ikke noe annet om visa enn at den er skrevet av Abraham Eggen. Jeg vet ikke hvem det er, men kanskje noen som leser bloggen vet det? Det kan være ei revyvise. Den er i hvert fall laget med en humoristisk og lokalpatriotisk snert.
Elin

Den ukjente Oslosangen

I mai tar vi fram de nasjonale sangene. I Bergen synger de både Nasjonalsangen og Bergenssangen. Hovedstaden har også en bysang, men den er det bare noen få eldre osloborgere som har hørt.

I 1921 ble det nemlig utlyst en konkurranse om å skrive en sangtekst til Kristianias pris. Vinneren av konkurransen ble Nils Collett Vogt med en tekst som ble omdøpt til ”Det er vår egen by”, etter at byen fikk navnet Oslo i 1925.

Neste skritt på veien til en bysang, var å skaffe teksten en melodi. Det ble utlyst en ny konkurranse og interessen var stor. Det kom inn hele 106 melodier, og nå var det at prosessen snublet. Juryen klarte ikke å kåre en vinner og kjøpte i stedet inn fire melodier komponert av Johan Halvorsen, Iver Holter, Alf Hurum og Oscar Borg. Håpet var naturligvis at innbyggerne, sangerne og tiden skulle peke ut den beste, men en rekke av de komponistene som var blitt refusert, publiserte selv sine bidrag, og i dette virvaret døde håpet om en bysang for Oslo bort.

Noen sanglærere gjorde et tappert forsøk på å få sangen på beina. På Ullevål skole, skolesangbokredaktøren Mads Bergs gamle skole, ble sangen brukt, med en melodi av Einar Ellgen, helt opp til 50-tallet, og Vålerenga skolemusikkorps skal visstnok fremdeles spille den melodien som Johan Myhre (tidligere dirigent for korpset) komponerte.

I 1997 var Oslosangen glemt i den grad at kultursjefen i Oslo foreslo en ny konkurranse om en bysang. Konkurransen ble avholdt, men juryen fant ikke at noen av bidragene var brukbare.

Egentlig har Oslo en uoffisiell bysang: "Akerselva du gamle du grå". Den fungerer som bysang på samme måten som "Nidelven" fungerer i Trondheim og "Skomageren" i Kristiansand fungerer i stedet for de mer svulstige og patosfylte offisielle sangene.
Velle