En ekte lommevisebok

I det siste har vi fått en del "nye" bøker til arkivet. Ja, nye er de jo ikke i egentlig forstand, for det er gamle bøker vi ikke har fra før. Og her er det flere artige ting!

En av de mest originale bøkene er en bitteliten visebok med tittelen Salmer og sanger for den norske hær, utgitt i Kristiania 1917. På tittelbladet har den undertittelen "I leir og under marsj". Boka måler 6,5 x 8 cm, så den tar ikke stor plass i lommen!
Ansvarlig for utvalget er C. Kaurin, "overlærer ved Kristiania Katedralskole og sanglærer ved Krigsskolen". Tenk at de hadde det! Men sangen ble nok betraktet som viktig for kampmoralen, for på tittelbladet står det: "Forsvarssaken bør ogsaa synges ind i vort folk".

Hva slags sanger er det så denne boka inneholder? Den begynner selvfølgelig med "Ja, vi elsker" og fortsetter med flere fedrelandssanger. Salmene har også en forholdsvis stor plass i boka. Det er 96 salmer og sanger i boka, og den første "verdslige" sangen kommer som nr. 47.
Noen marsjer er selvsagt med, blant annet "Jægermarsjen", og vi koster på oss å gjengi hele denne teksten, så kan jo leserne prøve å få den til å passe med melodien til "Gammel jegermarsj".

Vi synger den marsjen, for den er nu så kjendt
i byen, paa pladsen og ved hvert regiment,
og marsjen er trofast i sin tone og takt,
hvad enten der traskes "i trop" - 
"i mag" i "giv agt."
(Musikken til 2den del plystres unisont av mandskapene).

Vi synger den marsjen, for vi kan den hver mand,
fra vidde, fra utvær, ifra dalbund og strand,
og gutta bir stram i holdning, fotfast i trit,
for marsjen den klinger saa fermt, 
saa festlig og frit.
(Plystring).

Vort land vil vi verge for al motgang og mén,
og blæses der "fremad", gaar vi alle som én:
musikken i teten gir os tempo og takt,
for marsjen gir mod til de mange -
modet gir magt.
(Plystring).

Mange av sangene har tekster som ikke er i bruk i dag, men er skrevet på kjente melodier.
Blant sanger som er kjent i dag, finner vi "Millom bakkar og berg utmed havet", "Vi vandrer med freidig mod" og "Se Norges blomsterdal".
Begenserne har fått sitt med "Jeg tok min nystemte citar i hende", og det nasjonale er representert med blant annet: "Eg heiter Anne Knutsdotter" og "Eg gjætte Tulla". Bjørnson har fått plass med "Når du vil paa fjeldesti og skal nisten snøre".
Litt overraskende er det å finne sjømannssangene "Den norske sjømand"  og Wergelands "Hurra for Jonas Anton Hjelm". Og sanger jeg ikke ventet å finne i en bok for soldater er "Sjung om studentens lyckliga dar" og "Hellig er studentens kald".

Sveriges og Danmarks nasjonalsanger er med. Det er også "The Star-spangled Banner" og "Rule Britannia", "La Marseillaise"  og "Die Wacht am Rhein", alle på originalspråkene.  Soldatene var neppe så språkmektige, så disse sangene var kanskje mest for offiserene.
Boka kom jo ut under første verdenskrig da Norge var nøytralt, og her er begge sider representert.

Elin

Crambambuli i juli!

I anledning dagen i dag er det vel ikkje meir enn rett og rimeleg at Napoleon får ein liten blogg. 9. juli er nemleg dagen då Napoleon 1 vart deponert til St. Helena om bord på ein britisk kryssar etter at han overgav seg.

Uansett, dei fleste kjenner vel til den kjende barnevisa ”Napoleon med sin hær” der ”alle hadde flasker med melkeskvetter på” og ellers var kjekke og greie soldatar i taktfast marsj over Alpene. Men i følge Smørekoppens visebok frå 1942 (Utgitt av Akademisk forening Smørekoppen N.T.H), hadde Napoleon også anna drikke med. Første verset av drikkevisa Crambamboli går nemleg slik:

Illustrasjon frå Smørekoppen  

Napoleon var en tapper kriger

som du og jeg og alle vet;

men vet du også hva man siger,

var grunnen til hans tapperhet?

Han med sitt hele kompani

drakk sig et glass crambamboli

crambim-bam-bamboli

crambamboli.

Crambambuli er oppgitt å vere eit slavisk ord som betyr likør. Dei to andre versa i visa handlar ikkje om Napoleon, men om å gjere lykke hos damene og bli kvitt frykt og eksamensnerver.  Sjølvsagt ved hjelp av Crambamboli. Men Napoleon var vel ikkje kjend for å vere spesielt plaga av frykt eller mangel på dametekke, så det kan vel vere at Crambambolien hjalp han med dette også?

Liv

Soldatens visesamling

Etter at Norsk visearkiv etterlyste håndskrevne visebøker i bladet Familien, har vi fått noen interessante eksemplarer til odel og eie eller til kopiering. Vi fikk blant annet tre visebøker etter Bastian A. Width, og den vakre håndskriften på bildet tilhører ham. Han skrev inn viser i bøker da han var i militæret. Viseteksten som er brukt som bildeeksempel er fra ei bok han begynte å skrive i den 19. januar 1897 i "Gardekasernen Kristiania".
Det var ganske vanlig at soldater hadde håndskrevne visebøker. De utvekslet viser og skrev av fra hverandre. Dette er blant annet dokumentert fra beredskapstiden i Sverige under annen verdenskrig. Mye ledig tid skulle fylles med noe, og sang var et ypperlig tidsfordriv som ikke krevde mer enn stemmen og noe å synge. Når verneplikten var avtjent, bar det hjem til familie og kjæreste med den dyrebare viseboka. Vi kan tenke oss at de hjemme syntes det var stor stas med disse bøkene når soldatene kom hjem, for her var tidens "slagere" skrevet ned.
Men det var ikke alle visene som ble vist fram, for det var også en del viser av det grovere slaget som ikke var ment for kvinneører. Dette problemet kunne soldatene løse ved å ha de grove visene i ei egen bok som de bare hadde for seg selv.
Elin