Viser på postkort

På begynnelsen av 1900-tallet kom grammofonplatene til å konkurrere ut skillingstrykkene. I motsetning til skillingstrykkene hadde platene både tekst og melodi, dessuten skapte de kjendiser. De største byene hadde populære kabaret- og revyscenene og med grammofonplatene kunne disse sangene bli spredd utover hele landet. Men boktrykkerne gav ikke helt opp. Populære viser kunne trykkes på postkort med bilde av sangeren.

Dette postkortet er sendt i posten 1916, men de fleste sangpostkort var nok kjøpt av samlere.

Velle

Hardbarka narko- og middelalderballader

I den siste tiden har det stått om mexicanske narkoballader – narcocorridos – i norske aviser. 17 døde corridomusikere i en brønn er mat for media, og plutselig er en sidegren av en stor musikkultur i søkelyset. Aftenposten skriver den 12. februar om sanger som ”skildrer og beskriver narkobaroner, leiemordere og smuglere på innsmektende og heroisk vis til tonene av tradisjonelle mexicanske instrumenter som trekkspill, tuba, trompet og gitar”, artister som opptrer på scenen med bazooka’er og maskingevær, og låtskrivere som tar i mot bestillinger på ballader fra narkogangstere per telefon. Vanlig betaling for en låt skal visstnok være mellom 7.000 og 15.000 dollar. Med andre ord; en tydelig anerkjennelse av en sangs verdi og betydning, om enn for de fleste av oss i en svært tvilsom sammenheng.



Skillingstrykk fra 1911

 Corridos er mye mer enn narkoballader. Og langt i det fjerne skimtes til og med middelalderballadene. Betegnelsen corrido brukes om en type fortellende sanger i en bestemt verseform, og handler ofte om undertrykkelse, voldelige mord, spektakulære forbrytelser, politiske intriger, vågestykker utført av revolusjonære, soldater og banditter, men også om kjærlighet, humor og hverdagsliv. Corridos er populære i mange latinamerikanske land, og nå i USA med narcocorridos, men det er spesielt Mexico som forbindes med denne musikkformen. De synges ofte akkompagnert på gitar og står også på repertoarlisten til de populære Mariachiorkestrene. Det sies at i corridos ligger nøkkelen til forståelsen av populærmusikkens innflytelse på Mexicos nyere historie og samfunn, og at corridos representerer folkets røst.

I artikkelen “Origins and Destinies: A May Day Mexican Corrido as Symbolic Personal Legacy” skriver vår gode kollega Sara Garcia om “Corrido Del Día 1° de Mayo”, en corrido om en politisk hendelse i landlige Chihuahua i Mexico og samtidig en corrido av stor personlig betydning for henne.

Corridos er kjent i Mexico fra begynnelsen av 1800-tallet og var sterkt tilstedeværende i den muntlige tradisjonen og etter hvert også som skillingstrykk, før de fulgte med over i vår moderne medieverden. Om opprinnelsen til corrido strides de lærde, men en hovedteori er at den i hovedsak har sin bakgrunn fra de spanske romances. Romance-sjangeren, eller Romanzeros som de kalles på spansk, ble sunget på den Iberiske halvøy allerede i middelalderen og kan kobles til våre skandinaviske middelalderballader. Og selv om avstanden til narkoballadene er svært svært lang, står ikke balladene tilbake for grusomheter. Og det er lettere å forholde seg til fortidens voldeligheter enn til nåtidens råskap. I balladen om Knut i Borg, kløyves både hjerne og hjerte i to og blodet spruter, og den sørgende Kjersti dreper kongen til hevn:

Dæ va' no han Knut i Borg
han hoggji dær næste isjå
han høvde 'iji kungen Heresvein
fyrr tykke mannetrå.

Dæ va' kungen Heresvein
han hoggji ivi bor
han kløyvde skjollen å ringebrynja
hass hjarta'i i tvo.

Høyrer du dæ du Knut i Borg
hot eg seia deg må
æ' hær noken batasvon
lækjaren sko' du få.

Hær æ' ingjo batasvon
kjæra mi så go
hjarta'i dæ æ sunde sprukkji
dæ flyter uti blo.

Dæ va' fruva liti Kjersti
ho helle uti hass hånd
Knut han snudde veggjen ti
så gjeve han upp si ånd.

Les hele teksten Sopphus Bugge skrev ned etter Anne Bruhær, Mo i Telemark her

Astrid

Den frigjorte frøken Top

Hvordan var ideene om en frigjort kvinne for hundre, hundreogfemti år siden? Visa om frøken Top - "En emansipert dame" - gikk sin seiersgang i både Norge og Danmark, og beskriver en dame som tar innersvingen på gutta i spill og idrett, og som gjerne skulle ha kvittet seg med det besværlige lange skjørtet og gått inn i hæren.

En av de eldste norske kildene er et skillingstrykk fra 1880-tallet/1890, produsert ved Sundts bogtrykkeri i Trondheim. Senere finner vi den i populære utgivelser som Den glade sjømands visesamling (1918) og Viser for enhver (1929). Men visa er opprinnelig dansk, forfattet og komponert en gang på 1860-tallet. Forfatter er Anton Wilhelm Theobald Rantzau (1832-1897). Han var fra dansk og holstensk adelsslekt, og midt i et slektstre av amtmenn, stattholdere, riksgrever, biskoper og offiserer, står vår Rantzau - "viseforfatter". Han var en av de ledende skikkelser i den københavnske underholdningsverden i siste halvdel av av 1800-tallet. Det samme kan sies om komponisten, Georg August Lumbye (1843-1922). Georg var sønn av H.C. Lumbye ("Champagnegaloppen") og ledet diverse orkestre, bl.a. i Tivoli.

Opphavsmennenes navn er forlengst borte fra de norske skillingstrykkene og viseutgavene, og kanskje fikk teksten etter hvert en annen melodi en Lumbyes? Men Rantzaus friske tekst har holdt seg gjennom alle tiårene visa var populær og tålt språklige justeringer. Mon tro om visa var mest populær blant menn eller kvinner? Og ville "En emansipert dame" vært annerledes med en kvinnelig forfatter? Dette vites ikke, men her er i alle fall Rantzaus bilde av den frigjorte frøken Top.

EN EMANSIPERT DAME el. FRØKEN TOP

Først vil jeg presentere mig, mitt navn er frøken Top.
Af Temperamenten, da er jeg som en Champagneprop.
Mit Blod det koger over let og bruser som en Flod.
og Sneser Mandfolk har jeg set forelsket for min fod.
:,: Men alle, alle fikk de nei.
Jeg aldrig, aldrig gifter mei.
Det Tyrani, det Slaveri,
Må helst jeg være fri. :,:

Som Barn var ei mit Sværmeri en dukke eller sligt;
Al Syning og alt Strikkeri jeg fandt så kjedeligt.
Men derimod saa var jeg flink blandt Drengene, ja der
Jeg som en Engel spilled Klink, men Paradis især.
:,: Jeg gik paa Stylter som en Kar,
Sprang buk som var jeg splintergal.
Jeg var saa vild, og saa stil,
Hvor jeg kan komme til. :,:

Jeg voksed op til Skjørtene blev længer dag for dag,
Paa Mammalukkerne, o ve! jeg maatte kaste Vrag.
Fik Kjoler med Garneringer, i Snøreliv blev valgt
Og mine smaa Besværinger, men alt til Vansbek galdt.
:,: Hvad om jeg vilde aller ei,
I Damedragten maatte jei,
Jeg var saa vred, led og kjed,
Af al den Kvind'lighed. :,:

En Kvin'dlig Amazon blev jeg, ja nu af første Slags; 
Ej Kjærlighedsbelletter skrev, og svømmed som en laks.
Jeg drev det vidt i Gymnastik, og red som en Jokey,
I Fegtning mange Stød jeg fik, men det jeg endsed ej,
:,: Paa Skøiter løb jeg ekselent,
Og røg Sigar som en Student.
En har jeg her, som De ser,
Jeg røger sjelden fler. :,:

Billard jeg spiller meget flot, mig ingen kommer nær.
Og ikke Karoline blodt, men prægtig Alayer,
Og Kegler tør jeg haabe paa, min Færdighed deri,
Den er saa stor, ja tænk dem saa, jeg slaar dem alle Ni.
:,: Og Boston, L'Hombre ja saa men,
Jeg ganske deiligt spiller den,
Ja selv Baret, noksaa net,
Ifald de ønsker det. :,:

Ja Skjæbnen den har gjort en Feil, da jeg ei blev en Mand.
En Kvinde er jeg siger mit Speil, men ikke min Forstand.
O, gid jeg havde Trøien paa, en Sabel og Gevær,
Jeg skulde snart i rækken staa for Norges tapre Hær!
:,: Mit Hjerte banker kjekt og frit,
Ak var jeg blodt de skjørter kvit,
saa gik jeg med, hugge ned,
For Fødelandet stred. :,:

Jeg hør' til Amazonerne, jeg klær mig ugenert,
Jeg mangler Permisionerne, men dog ej 'mancipert.
Jeg møder dristig som De ser, med Stok og Briller paa,
Men hvorfor skal den Herre der med Neseklemmer gaa?
:,: Men jeg skal bryde Skrankerne,
Og se ham ind i Tankerne,
I Blommedragr til Foragt,
Tag Dem blodt iagt. :,:

(Sangkilde: Skillingstrykk)

Astrid

50 år siden "Love Me Do"

På dagen i dag er det 50 år siden The Beatles ga ut singelen "Love Me Do". På YouTube ligger det flere klipp med denne, som kan være verdt å se på. Det er alltid rart å se gamle klipp med disse "langhåra" gutta som foreldregenerasjonen syntes var så fryktelige....
At denne gruppa skulle prege pop-musikken i så mange år, var det vel ingen som tenkte den gang.

I norsk visetradisjon satte også Beatles spor. Flere av sangene kom inn i skolesangbøker og visesamlinger, og sangene var godtatt både blant gammel og ung. Og visegruppa Ballade (med Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen) gjorde stor suksess med sin norske tekst til "Hey Jude", som på norsk ble til "Hei Knut!"
Denne og flere av gruppas innspillinger liggerpå YouTube.

Elin

Det er sommer det er sol og det er søndag

Det er midtsommer og endelig noen dager med sol! Og en sang som bobler over av sommerglede er slageren "Det er sommer det er sol og det er søndag". Refrenget går sånn:

Det er sommer det er sol og det er søndag.
Alle hjerter er så glade og fri.
Smilet fram, det blir ditt ansikt jo så pent av.
Alle fugler kan en glad melodi.
De lyse sider skal du se (dem skal du se).
Jeg kan da hurtig nevne tre (de tre du vet).
Det er sommer det er sol og det er søndag.
Smil og vær i solskinns og søndagshumør.

Sangen er opprinnelig dansk. Teksten er skrevet av Erik Leth og melodien komponert av Sven Gyldmark og bærer tittelen "Det er en prektig dag". Den er skrevet ca 1953 til filmen "Far til fire", som mange vil huske fra norske kinolerreter utover 50-tallet. Sangen ble også en hit som stod på egne ben utenom filmen, og "Det er sol og det er sommer og det er søndag" har nærmest blitt et munnhell som brukes uavhengig av slageren. Mange kan synge første refrenglinje, og her har dere hele sangen slik den opprinnelig ble brukt i filmen fra 1953.

Astrid

"Det er vekkelsesluft over landet"

"Det er vekkelsesluft over landet / Ilden faller igjen og igjen / Guds almektige hånd / bryter lenker og bånd / Kraften strømmer fra himmelen."

For noen rykker det i dansefoten, enkelte trekker på smilebåndet, mens for andre knytter det seg religiøse føleleser og minner til denne sangen. Den gikk som en farsott over landet på slutten av 1970-tallet etter Aage Samuelsen (1915-1987) kom ut med en LP med samme tittel i 1978. Hele 75.000 eksemplarer ble solgt, og albumet lå på VG-lista i 13 uker i 1979-1980.  Det groover når Samuelsen tråkker til sammen med Arnt Haugens orkester og det er vanskelig å ikke la seg rive med på en eller annen måte, uavhengig av religiøset ståsted.

En hyggelig eldre mann ringte til visearkivet i går og lurte på om vi kunne hjelpe ham med å finne CD-er med Aage Samuelsen. Vi har flere utgivelser med broder Aage, som han av og til ble kalt, men de er verken til utlån eller salg, så det eneste jeg kunne gjøre var å tipse han om hvor nyutgivelsene kunne skaffes. Jeg skjønte at dette var en type musikk og framføringsmåte som var savnet. Og Aage Samuelsen var en mann som kunne vekke de store følelser. I følge en artikkel i Store Norske Leksikon fikk han selv et religiøst gjennombrudd da han hørte sangen “O gjør min sjel så hvit som sne”, så han visste godt hvor sterkt sang og musikk kunne virke. Allerede i 1947 komponerte og forfattet han "O, Jesus du som fyller alle", som ble tatt inn i Norsk Salmebok.

Aage Samuelsen levde et stormfyllt liv. Han hadde til tider store alkoholproblemer, var en omstridt person og kom ofte i medias søkelys. Han var en av de mest betydelige lederne i den norske pinsebevegelsen etter den andre verdenskrig, grunnla pinseretningen Maran Ata og var vekkelsespredikant. Samuelsen gjorde seg bemerket som sangforfatter og sanger, og han ble etter hvert en populær underholdningsfigur. Herrens glade trubadur er den dekkende tittelen på en biografi som kom ut i 1981.

Flere av sangene han laget og framførte blir fortsatt sunget, og en av de som har viderført noe av Aages syngestil, er Elias Akselsen. I 2005 ville Samuelsen ha fyllt 90 år, og i den forbindelse utga Akselsen CD-en O, Jesus du som fyller alt i alle - sanger av Aage Samuelsen / 1915-87 (Via Music). "Det er vekkelsesluft over landet" er med, og i forbindelse med kuttet står det: "Det var vanlig at folk reiste titalls mil for å oppleve Aage. Noen kom i håp om å bli helbredet, andre for å høre ham forkynne, tale i tunger - eller konversere med Vårherre, eller med St.Peter på hundevakta ved perleporten. Og mange kom også bare for å høre på sangen og musikken. Men som oftest fikk de show og full pakke alle sammen."

Her er et utdrag fra Elias Akselsens versjon av "Det er vekkelsesluft over landet".

Astrid

Norsk suksess på Fæørøyene

Mange norske artister drømmer om internasjonal suksess, men å få storsuksess på Færøyene er mer sjeldent. Ett norsk band har imidlertid lyktes der internasjonale storstjerner har feilet.

Ingen andre artister har vært mer populære på Førøyene enn Doodle Bugs, og debutsinglen deres; Lille Laila (1966) har fremdeles salgsrekorden der. Selv The Beatles havnet bak dem på hitlistene! I 1968 hadde Doodle Bugs på et tidspunkt de fire første plassene på den færøyske hitlista.

Bandet ble startet i 1965 og holdt det gående til årtusenskiftet med ulike besetninger. Den eneste som har vært med hele tiden er Åge Heltzen som vokalist og låtskriver.

Etter 13 turer til Færøyene og over 600 000 solgte plater, sa bandet stopp i 2000. Men nå er de tilbake med albumet Den gode gamle tida , til glede for både norske og færøyske fans.

Elin

Kvinner i Kristianias underholdningsverden

Underholdningslivet i gamle Kristiania rommet mange kvinner i ulike roller. Rita Lindanger skriver i Christiania Tivoli (1997), at fram til 1915 florerte det med syngedamer som chansonetter, chanteuser, visesangere og duettister på varietéscenene. Mange av artistene var utenlandske, og en av de store stjernene var danske Dagmar Hansen (bildet). Hun opptrådde lettkledd og med en vakker liten sangstemme framførte hun viser som "Linger Longer Loo" og "Oh Dagmar, Oh Dagmar, vil du være min, så vil jeg være din", til det mannlige publikums store begeistring.

Hennes framtoning synes å ha vært en noe mer forfinet versjon av en eldre tradisjon som oppstod med sangerhusene i 1860-årene. Det var stort sett kneiper som engasjerte sangerinnetrupper for å trekke folk. I 1865 fantes det omlag 20 slike sangerhus i Kristiania, de fleste på østkanten. Sangerinnene var rekruttert fra utlandet, mange fra Danmark. De sang danske viser, men den viktigste kvalifikasjonen var visstnok et pent ytre, og de ble betraktet som "løsagtige Frueintimmer". Sangerhusene var omstridte, sangerinnene ble etter hvert erklært uønsket, og i 1869 var antallet sangerhus redusert til fem.

Vår egen Bokken Lasson spilte på andre strenger og utfordret tidens syns på kvinner på varietéscenen. Hennes opptreden i Cirkus Varieté i 1903 vakte oppsikt. Lasson forteller:
Jeg stod like overfor mine egne landsmenn, slekt, venner og uvenner i Cirkus Varieté i Kristiania. Varieté var noe som alle pene og anstendige mennesker fikk rynker på nesen av. [...] - I virkeligheten var varietélivet akkurat så hederlig og anstendig som man selv vilde ha det. [...] Mitt liv på egen hånd i to verdensdeler hadde lært meg å ta avgjørelser og ansvar selv uten hensyn til andres fordommer. Jeg tok risikoen og stod støiten. [...] Det blev hverken pepet eller kastet råtne epler. Tvert om. Blomster. (Lindanger s. 99-100)

Kvinner opptrådde i flere roller. På sirkus kunne publikum se en ballettrupp med 36 damer som endte med hodet i en vanngrav, prima ballerinaer i ballettpantomimer, hesteryttersker, linedanserinner og verdens største kvinne - "Indiens perle" - på 200 kg. På 1880-tallet var det en stor framvekst av kvinnelige strykere. Damekappellene hadde en besetning på 5-15 medlemmer og spilte gjerne valser og polkaer. Opera og operetter var populært og både kvinnelige og mannlige stjerner fra det store utland gjestet Kristiania. Olefine Moe, en kjent norsk sangerinne med stort publikumstekke, startet Tivoli Opera i 1883. I 1916 dukket en mengde kvinnelige komikere opp på teaterscenene. Forestillingen Renk ble satt opp med "15 dame-attraksjoner" og Varieté uten Mænd hadde utelukkende kvinnelige artister med i forestillingen.

Astrid

Chrsitiania Tivoli

Jeg kommer stadig tilbake til Rita Lindangers hovedoppgave Christiania Tivoli. En musikk- og teaterhistorie om et forlystelsesetablissement i Kristiania, musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1997. Det kan være i tilknytning til spørsmål vi får om populærmusikk rundt 1900, musikk- og sangliv i Oslo eller om eldre musikkteater. En annen kilde til den eldre populærmusikken, er bøkene Vidar Vanberg har skrevet om norsk grammofonplatehistorie og datidens grammofonstjerner. Bokverket Norges musikkhistorie (red. Arvid Voldsnes) har også kapitler som omhandler den delen av musikklivet. Men sammenlignet med andre perioder og stilarter, er det skrevet forholdsvis lite om norsk populærmusikkultur fra perioden siste del av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet.

Lindangers fokus er et av Norges største forlystelsesetablissement opp gjennom tidene, og med en posisjon på internasjonalt nivå: Christiania Tivoli. Hun skriver at det var et tivoli der folk kom i kontakt med alle mulige kategorier av forestillinger med artister, musikere og kunstnere, en blanding av underholdning og seriøs kunst. Der fant publikum underholdning som var aktuell og etterspurt i samtiden, og nye teater- og musikksjangre, nye oppfinnelser og filmen som medium hadde sin debut i tivoliet.

Christiania Tivoli vokste fram i Klingenberg-området som helt siden 16-1700-tallet hadde et livlig vertshusliv og etter hvert tivoliteater. Og mot slutten av 1800-tallet framstod tivoliet som et moderne etablissement. Det ble satset på operetter og opera, sirkus og varieté, teaterstykker av Strinberg og konserter av Grieg. Et eget tivoliorkester ble opprettet. "Orkestermusikken skulle støtte opp om sceniske attraksjoner. Av artister og sangere kan det nevnes danserinner, sparkepiker, soubretter, chansonetter, duettister, sjonglører på line, ekvilibrister, akrobater, burlesk eksentric, imitatorer og negerkomikere, som var avhengig av orkesterets støtte." (s. 53)

Så ble det bestemt at hele Vika og Chrsitinia Tivoli skulle rives, og utover 1930-tallet ble bygning etter bygning revet. Opp kom etter hvert Oslo Rådhus, Høyres Hus og flere nybygg i området. Lindanger lar impressario Rudolf Rasmussen (1936) få ordet:

Cirkus hører til de folkeforlystelser, som enhver stor by skal ha. Det er ikke alene morsomt og underholdende, det kan også virke opdragende: det lærer folk å omgås hinnannen, "dem simplere så vel dem finere", de små og store kan forenes og lære omgang og god tone. Og det trenges dobbelt i vort samfund, som er så klikkeredet og snobbefint på tross av alle demokratiske fornemmelser. (...) Vi hadde et godt, gammelt forlystelsessted Klingenberg med mere enn 200-årig tradisjon, det var det smukkeste anlegg med have og park, teater og cirkus og konsertsal og alle mulige folkelige forlystelser. Vekk med hele sulamitten! (...) For Cirkus er altså borte. Den flotteste og fineste cirkusbygning i hele Europa har vi hatt råd til å rive. (s. 137)

Astrid

Gerd & Otto

Søskenparet Gerd & Otto var umåtelig populære fra 1930-tallet av. Otto Nielsen ble siden kjent som NRK-mann, og Gerd ble gift Røstad og fikk sin egen platekarriere.

Otto begynte med revyskriving da han var russ, og seinere var han aktiv i revymiljøet på NTH i Trondheim. Gerd debuterte på scenen som 12-åring i 1930, og samme året begynte hun og Otto å opptre sammen som søskenparet Gerd & Otto.

De første platene spilte de inn i 1934. Etter dette var de stadig å høre i radioen, og de reiste landet rundt på turneer.
Så kom krigen, og Otto havnet på Grini. Men etter krigen satte de i gang igjen.
Blant de mest populære slagerne deres var "Et luftslott på månen", "En grønnmalt benk", "Det bestemmer jeg".

Les mer på nettet, f.eks. her.

Elin

80 år siden Calle Schewens vals ble til

De fleste som leser bloggen vår kjenner nok disse linjene:

I Roslagens famn på den blommande ö,
där vågorna klucka mot strand,
och vassarna vagga och nyslaget hö
det doftar emot mig ibland.

I år er det 80 år siden Evert Taube skrev og framførte "Calle Schewens vals", leser vi på hjemmesiden til Svenskt visarkiv. Og Sveriges radio og arkivet markerer jubileet med et radioprogram på St. Hansdagen den 24. juni. Les mer her.

Dette er den Taube-visa som finnes i flest innspillinger. I Sverige dreier det seg om rundt 50 ulike hvor både Evert Taube selv og andre artister tolker visa. Evert Taube skrev den til en festlig anledning på Hotö gods, som var sommerstedet til Carl von Schewen. (Opplysninger fra Den svenska sångboken).
Jeg kjenner verken til mannen eller stedet, men det høres mer adelig ut enn teksten i visa skulle tilsi.

Visa ble tidlig populær som allsang, også her i Norge. Her hos oss på visearkivet har vi den tidligst representert i Trondheimstudentenes sangbok Smørekoppen fra 1942 og Melvin Simonsen: Allsangboka for skole og fritid, 1943.

Det er egentlig ganske rart at visa har blitt så populær, for den er ganske vanskelig både å synge og spille.

Elin

Det hender så mangt på Hovedøen

Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt....

I dag er det St. Hansaften, også kalt jonsok, som ble feiret til minne om Johannes døperen i katolsk tid. Selve dagen er den 24. juni, men den gang var det vanlig at folk samlet seg kvelden før for å våke. Derav navnet "jonsok", som kommer fra det norrøne "Jons-vaka". Vi har fortsatt denne skikken, og feirer St. Hansaften i kveld.

Båtliv hører til feiringen, og i 1959 fikk Kari Diesen en stor slager med sangen om den uheldige jenta som gikk i land på Hovedøen sammen med en troløs kjæreste en midtsommernatt. Hennes navn er uløselig knyttet til visa.
Mange har sunget inn sangen seinere, men de færreste vet at teksten er skrevet av Vilhelm Dybwad (1863-1950). I 1912 etablerte han Chat Noir sammen med sin kone, Bokken Lasson, og visa ble skrevet for henne med melodi av den danske komponisten Willy Kierulff (1900-1944).
Visa ble også sunget av skuespillerinnen Signe Heide Steen. Hun var Kari Diesens mor. (Opplysninger fra August Mauritzen: Toner fra Tigerstaden, 1979).

Ulike framføringer av "Hovedøen" ligger på You Tube her.

Elin

Bob Dylan fyller 70 år i dag

Han blir kalt Den syngende dikteren og sammenlignes med vikingenes skalder og middelalderens poeter, han er beundret og utskjelt og har gått sine egne veier på tvers av sin store tilhengerskares ønsker og definert seg selv som en outsider. "Well, I try my best to be just like I am, but everybody wants you to be just like them".

Robert Allen Zimmerman, som er hans døpenavn, ble født 24. mai 1941 i Duluth Minnesota og har vært en av de mest innflytelsesrike og viktige personene innen populærmusikken i nærmere 50 år. Han skrev klassikeren "Blowin' in the wind" i 1962 og har etter det hatt en enorm produksjon av sanger, representative for de ulike stilartene og periodene han har vært gjennom. Bob Dylan er fortsatt i full aktivitet som låtskriver, gir ut CD-er og reiser rundt og holder konserter, nylig på en mye omtalt turné i Kina. Tekstene gjendiktes til mange språk, det skrives artikler og bøker og lages filmer om ham, han har fått sitt eget studium ved Universitetet i Oslo og har flere ganger blitt nominert til nobelprisen i litteratur. Med andre ord, en 70-åring som ikke bare holder seg selv men også andre i full vigør.

Visearkivarene gratulerer med dagen!
Astrid

Slagere på papir

I vår tid er hitlistene basert på platesalget. Men det har ikke alltid vært slik. Helt til midten av femtitallet var det salget av notetrykk som var grunnlaget. Det betydde at slagerne levde uten det arrangementet som kunne lages i et studio. Slagerne måtte også kunne synges og spilles hjemme i stua.
Vi har nettopp fått en stor bunke notetrykk til arkivet. Det er slagere fra trettitallet og framover mot 1960. Flere av trykkene er laget i utenlandske musikkforlag, men de norske musikkforretningene har ofte lagt inn stensilerte norske tekster. Flere av trykkene i denne bunken inneholder sanger fra Walt Disney’s filmer, og inni lå et ark med fem norske tekster til filmen Askepott.

Velle

Norsk verdensmester i plystring

Nordmenn hevder seg på flere musikalske arenaer ute i verden, til og med i plystring! I fjor ble det avholdt verdensmesterskap i plystring i Kina, og det var nordmannen Tormod Borgen Rogne som gikk av med seieren. Til alt overmål vant han med Grand Prix-låta "My heart is yours". Og i motsetning til Didrik Solli-Tangen hadde han jo heller ingen problemer med uttalen! Det er noen måneder siden, men vi gratulerer på etterskudd!

Tormod Borgen Rogne har plystret siden han var 6-7 år gammel, leser vi på hjemmesiden hans, og ga ut sin første kassett med plystrende populærmusikk i 1986. Siden har det blitt fire CD-er. Han har deltatt i VM flere ganger og fått fine plasseringer.
Elin

Husker du Slagerparaden?

I arkivet kan jeg av og til finne ting som vekker gamle minner og gjør meg litt nostalgisk. I dag fant jeg tilfeldigvis et par små hefter med slagere fra 60-tallet. Slagerparaden heter heftene, og de kom ut i en nummerert serie med "30 toppslagere" i hver.

Ukebladene hadde også slagerspalter, og disse sangene klipte vi ut og limte inn i kladdebøker sammen med egne håndskrevne tekster. Men Slagerparaden og lignende trykksaker sto i en særstilling, for her fikk vi også bilder av de populære artistene.

De to heftene på visearkivet har bilde av Connie Francis og Jim Reeves. Her finner vi kjente slagere som "Polkadot bikini", "Blue Hawaii", "Aldri på en søndag", "Adios amigo", men også glemte slagere som "Twist oppi dalom" og "Polka og pølser". Over hver sang står det hvem som har sunget den inn, og hvilket platemerke den er utgitt på.
Elin

Audun Tylden er død

24. januar døde Audun Tylden (f. 1948) av hjerteinfarkt mens han deltok på musikkbransjemessen MIDEM i Cannes.

Audun Tylden begynte som reklamemedarbeider i PolyGram i 1971 og ble etter hvert innspillingssjef og ansvarlig for de norske utgivelsene på selskapet. Ca 10 år seinere var han med på å starte Slagerfabrikken, og fra 1992 drev han Tylden & Co sammen med Tom Hovde.

På selskapet Tylden & Co fikk dansebandsjangeren sin viktigste arena, noe som også vises tydelig på årets nominasjoner til Spellemannprisen. Alle de tre nominerte i sjangeren er gitt ut hos Tylden.
"Han har gjort alt for dansebandmusikken, uten Audun hadde ikke dansebandene eksistert," sier Jenny Jenssen til Aftenposten.

Avisenes nekrologer framhever Audun Tyldens store betydning for den norske populærmusikken som "folk flest" liker, hans raushet overfor artistene og ujålete vesen. Han var en fargeklatt i norsk platebransje.

Audun Tylden har mottatt flere utmerkelser, bl.a. Bransjeprisen under Spellemannprisen 2008 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 2009.

Velle, Astrid, Liv og Elin

Romsdalens døtre

Vi starter nyåret med litt gammelt jodlestoff fra 50-tallet. Da var jodling på moten, og mange prøvde seg på kunsten. Blant disse var søstrene Ruth og Gerd Gjelsten fra Fiksdal. Interessen for jodling ble vekket da de hørte 12 år gamle Odd Pedersen synge "Jeg er fra Romsdalen, Norges Tyrol" hjemme i Fiksdal. Det varte ikke lenge før de jodlet tostemt.

De flyttet til Kongsberg for å arbeide på en konfeksjonsfabrikk, og ble oppdaget da de var med i lokalrevy der. Siden ble det flere opptredener, bl.a. i Brekkeparken sammen med The Big Chief Jazzband.
I 1955 var de med i amatørkonkurransen "Med lys og lykte" i radio, men vant ikke.
Søstrene fikk tilbud om platekontrakt, men kjærester og hjembygda lokket mer. De fortsatte på amatørbasis med opptredener i helgene. I artikkelen i Norildavisa går det fram at de sjelden fikk betalt for jodlingen sin. Var de heldige, fikk de dekket reiseutgifter.

Opplysningene om Gjelsten-søstrene fant jeg i en artikkel i Norildavisa nr 7 2010.
Artikkelen er artig lesning, og viser en viktig del av norsk populærmusikkhistorie, nemlig amatørene som holdt det gående for "knapper og glansbilder" i 1950-åra. Dessverre finnes det ikke tilgjengelige opptak av Romsdalens døtre.
Elin

Viserock fra 70-tallet

1970-tallet var en blomstringstid for norske visesangere og visegrupper av ymse slag. Og mens unge visesangere ofte sang på engelsk eller svensk på 1960-tallet, kom nå norsk mer og mer i skuddet. Det betydde også en ny interesse for den eldste visetradisjonen vår; balladene.

I 1972 ble det dannet ei folkrockgruppe i Oslo som kalte seg Folque. De blandet folkemusikk med moderne rytmer i et rocka uttrykk som førte dem til Norsktoppen med balladen om Olav Liljekrans, som de kalte "Dans, dans, Olav Liljekrans".
Gruppa holdt det gående til midt på 1980-tallet med vekslende besetning.

Folque ga ut flere plater og Folque-viseboka med ballader, viser, slåtter og stev. I tillegg til tekster og melodier inneholder denne et minikurs i dulcimer og banjo.

Elin

Mer jodling

Vi gir oss ikke helt med jodlingen! Jodling har vært populært, elsket og hatet i populærmusikken. Hvem husker ikke Alice Babs fantastiske jodling som fikk mange til å prøve å gjøre det samme?

Blant "jodle-noter" på visearkivet fant jeg et notetrykk fra 1960. Det er en svensk-norsk samproduksjon med både svensk og norsk tekst til den samme sangen. Her får vi både En lystig jodlersang og Jodlerskolen på samme notetrykk. De norske tekstene er skrevet av Jakob Hjelte. En lystig jodlersang har lite tekst og mye "Ho-lo-dio-dio". Temaet er at man blir glad av å jodle. Jodlerskolen har mer tekst, og hvert vers leder fram mot et refreng med jodling, og det første lyder slik:

Den første strofen den tok jeg da jeg i vuggen lå.
Far sa: "Det blir no' stort av deg, det hører jeg alt nå."
For hver gang mor med tranen kom og satte på mitt bord,
jeg satte i å hyle som det rene barnekor. (Jodling)

Til slutt blir hovedpersonen tatt opp i Operakoret og får med seg hele salen til å jodle.
Nå har jo Lindesnes trekkspillklubb vært i Operaen, så dette blir kanskje det neste?
Elin