I år er det 40 år siden Den gule store viseboka kom ut. Det var avslutningen på en trilogi hvor det første bindet kom ut i 1954. Redaksjonen besto av Thorbjørn Egner (som også illustrerte), Yukon Gjelseth, Alf Prøysen og Kåre Siem. Alle var medlemmer av Visens Venner.
Den første samlingen fikk navnet Den første store viseboka. Året etter kom Den andre store viseboka. Bøkene kom i flere opplag og skiftet etter hvert navn til Den røde store viseboka og Den blå store viseboka.
Svenskene hadde fra før Gröna visboken, Röda visboken og Gula visboken, og disse har nok vært brukt som inspirasjon for de norske bøkene.
Bøkene inneholder det meste en visesangers hjerte kan begjære. Her er folkeviser, skillingsviser, revyviser og samtidsviser. Det meste er selvfølgelig på norsk, men de andre nordiske landene er også godt representert. Noe av det mest spesielle er etter min mening det store innslaget av revyviser, og Arne Svendsen er rikt representert. Den som leter etter "Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg", "Serru serru" eller "Gøy på landet" finner visene her.
Da visebølgen slo inn over oss på slutten av 1960-tallet, kom behovet for ei ny visebok. Den gule store viseboka (1970) har mange av de samme typene viser som de to foregående, men her er også tidas moderne viser med, som "I natt jag drömde", "Where have all the flowers gone" og "Yesterday".
Bøkene har betydd mye for mange, og i 2003 ble alle gitt ut på nytt av Cappelen Damm.
Elin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar