Takk til Øyvind Norheim

Foto: Knut Utler

I dag er det den siste arbeidsdagen til Øyvind Norheim, en av våre beste kollegaer ved Nasjonalbiblioteket. For oss har Øyvind «alltid» vært der, en person vi visste vi kunne spørre om mangt og meget og alltid få utfyllende svar fra. Og innimellom har han kommet stikkende med et hefte, en note eller en tekst som bidrag til arkivet, for ikke å snakke om den spennende og brokete samlingen vi fikk av bøker nylig, omtalt tidligere her i bloggen. Han har samlet sangbøker og hefter i mange år, og klart å finne fram til mye sjeldent og spesielt, og noen har altså havnet i hyllene til Norsk visearkiv og beriket samlingen vår.

 Øyvind Norheim ble ansatt i Norsk musikksamling i 1979, den gang samlingen var en del av Universitetsbiblioteket. Med andre ord har utøvere, forskere, lærere, journalister og generelt musikkinteresserte hatt glede og nytte av hans kunnskap og serviceinnstilling i over 30 år!

Hele hans arbeid har vært preget av grundighet. I samarbeid med Kirsti Grinde har han laget den første verkfortegnelsen over Edvard Griegs produksjon, et arbeid som ble hedret med en tysk pris; «Best Edition» i klassen for vitenskapelige verk. 

 I forbindelse med 200-års jubileum for Ludvig Mathias Lindeman i 2012, gikk visearkivets Astrid Nora Ressem og Øyvind Norheim sammen om å skrive en artikkel om Draumkvedet. Resultatet av det samarbeidet kan leses her. 

 Vi har ofte hjulpet hverandre med å finne viser og bakgrunnsinformasjon om viser. Og i vår hadde vi noen runder på «Kom mai, du skjønne milde». Jakten på bakgrunnsstoff endte opp med at Øyvind skrev en fyldig tekst som avdekker historikk som tidligere har vært ukjent. Artikkelen ligger nå på Norsk visearkivs hjemmeside. 

 Vi ønsker ham gode dager som pensjonist og håper på videre samarbeid!

 Visearkivarene

Et lidet barn så lystelig

Gammelt julekort

Med reformasjonen kom salmesangen og dermed de eldste bevarte julesangene våre. I 1569 ble den første danske salmeboka trykt. Det var Thomissøns Dansk Psalmebog, og der finner vi både ”Et lidet barn så lystelig” og ”Et barn er født i Betlehem”. Begge er oversatt til dansk fra tysk, men det ser ut som om de opphavelig er gamle latinske julesanger. ”Et lidet barn så lystelig” er kjent allerede i 1422 som andre vers av en oversettelse av ”Dies est laetitiae: Der tag der ist so frewdenreich”. Kingos salmebøker fra 1699 og 1703 var folkekjære, og at salmen var med der, bidro til spredning av den.

Når gamle mennesker på 1800-tallet fortalte om sin barndoms jul, var det ikke så mye om juletre og julegaver, men julemat, julelys og juleøl var sentralt. Svært mange fortalte også at far i huset tok fram bibelen og leste juleevangeliet. Etter det sang alle sammen ”juleverset”, som er første vers av ”Et lite barn så lystelig”. Melodien varierer fra sted til sted, men dette salmeverset kunne alle. Denne varianten er etter Andris Vang i Valdres, skrevet ned av Ludvig Mathias Lindeman i 1848. Det var gjennom Andris Vang Lindeman virkelig ble oppmerksom på folkemelodiene og møtet mellom de to ble en viktig inspirasjon for Lindemans videre innsamlingsarbeid. Og Vang ble en viktig kilde nettopp for Kingotonene.


Klikk på bildet for større versjon

 Astrid og Velle

200-årsdagen for Lindemans fødsel

I dag er det 200 år siden Ludvig Mathias Lindeman ble født. Hele året har det vært markeringer av ulikt slag. På nettsidene til Lindemans legat har vi kunnet følge det som har skjedd gjennom jubileumsåret.
På dagen i dag skal det være en markering ved Lindemans grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo kl 13, så de som er i nærheten kan ta seg en tur dit. I Oslo kan man også besøke en utstilling med Lindeman-materiale på Nasjonalbiblioteket, eller oppleve konserter på Norges musikkhøgskole. Der har de Lindeman-fest og folkemusikkfestival fra 29. november til 6. desember.

Vi har skrevet en del om Lindeman her på bloggen i løpet av året, så ved søk på Lindeman kommer det opp mange interessante saker.
Visearkivarene gratulerer med jubileet!

Lindeman og Draumkvedet

I forbindelse med Lindeman-året har Astrid Nora Ressem ved Norsk visearkiv og Øyvind Norheim ved Nasjonalbiblioteket skrevet en interessant artikkel på nettsidene til Lindemans legat. Her kan vi  lese om hvordan Draumkvedet ble det nasjonaleposet vi oppfatter det som i dag. 

Ludvig M. Lindeman nedtegnet flere melodier til Draumkvedet, og  i 1863 og 1885 ga han ut to arrangementer der han brukte fire av disse melodiene og deler av M.B. Landstads restituerte tekst.
En som bidro sterkt til å vekke folks begeistring for Draumkvedet var Thorvald Lammers. Han var en av Norges betydeligste mannlige sangere på den tiden, og han spilte også en viktig rolle som kordirigent.

I 1891/92 hadde Lammers fulgt folkloristen Moltke Moes forelesninger om Draumkvedet. Han ble betatt av folkevisene og holdt siden en rekke konserter.  I 1896 framførte han en forkortet versjon av Moltke Moes restitusjon av Draumkvedet med fire melodier nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman. Han sang det hele a capella, altså uten akkompagnement. Dette var en stor og uvanlig begivenhet, det var fulle hus og konserten ble gjentatt flere ganger, bl.a. året etter i Johanneskirken.

Elin

Lindeman og Danmark

At Ludvig Mathias Lindeman har hatt stor betydning i Norge, både for salmesang og folkeviser, er vel kjent. Det er kanskje mindre kjent at han hadde stor betydning for dansk sang og musikk innenfor kirken og skolesangen.
Anne Holen og Øyvind Norheim har skrevet en interessant artikkel om dette for nettsidene til Lindemans legat.

Lindeman skrev melodier til Grundtvigs salmer og sanger. Så tidlg som i 1840 komponerte han melodier til sju Grundvig-salmer, blant annet den kjente "Kirken den er et gammelt hus".
Fra 1870-årene av komponerte han mange melodier til Grundtvigs tekster for sangbøkene for folkehøyskolen.

Forfatterne skriver:

I forhold til mange av de gjengse melodiene – ofte hentet fra syngespill og revyviser – som var i bruk til den enorme mengden Grundtvig-tekster som nærmest oversvømmet danske sangsamlinger fra 1830-tallet og utover, bidro Lindemans melodier med en ny, frisk verdighet som føltes vesentlig riktigere til Grundtvigs tekster.

Innenfor kirkesangen fikk Lindeman etter hvert en solid posisjon. Tilknytningen til Grundvig og folkehøyskolebevegelsen gjorde at det tok litt tid å få den høykirkelige anerkjennelsen, men den kom. I danske koralbøker var han representert med mange melodier, og han var den eneste komponisten som ikke var dansk.
Forfatterne skriver:

I lys av Ludvig Mathias Lindemans enestående stilling i dansk kirkesang som den eneste ikke-danske 1800-tallskomponist ville det være nærliggende å tro at han selv bidro sterkt til å få et fotfeste, og ikke minst gjorde anstrengelser til å befeste sin posisjon, i danske koralbøker. De foreløpig sparsomme kildene som kan kaste lys over dette, bærer tvert imot bud om det motsatte. Initiativene kom fra dansk hold, og bortsett fra noen av de tidligste salmetonene, var det nok først og fremst hans melodier til Grundtvigs bibelhistoriske sanger og krønikerim som var innfallsporten til også de mer høykirkelige salmetonesamlingene.

Elin

Landstads Norske Folkeviser

På Norsk visearkiv er vi opptatt med ballader om dagen, som leserne av bloggen vil ha sett av de nyeste innleggene. Og her føyer vi oss inn som siste ledd i en lang utgiverliste som begynte på 1800-tallet da samlerne reiste rundt på gårder og i husmannsstuer og fikk folk til å synge for seg.

I arkivene ligger oppskriftene etter disse samlerne. Mange av dem er verken tilgjengelige på nett eller i bokform. De fleste er fra midten av 1800-tallet. Da sto det nasjonale i sentrum for mye av oppmerksomheten, og man begynte å interessere seg for å ta vare på gammel tradisjon. Bøndene og bondekulturen ble sett på som det norskeste av det norske, og det gjaldt å dokumentere det som fremdeles levde i muntlig tradisjon. Asbjørnsen og Moe reiste rundt og samlet eventyr på Østlandet, mens folkevisene for det meste ble samlet inn i Telemark.

Blant de tidligste samlerne var Olea Crøger og Magnus Brostrup Landstad. Olea Crøger fikk ikke utgitt visene under eget navn i sin levetid, men mange av visene i Landstads Norske Folkeviser er det hun som har samlet inn. I forordet til viseboka skriver Landstad om arbeidet med folkevisene: "... at Foretagendet for mig havde sine store Vanskeligheder, som det ogsaa har været forbundet med ikke lidet Arbeide; men opfordret og understøttet af en Dame, der levende interesserer sig for Sagen, har jeg gjort et Forsøg, hvis Resultat herved fremlægges."

Norske Folkeviser er den første større samlingen av tradisjonelle ballader, folkeviser og stev som er utgitt i Norge. Meloditillegget er ved Ludvig Mathias Lindeman, som nedtegnet melodier til balladene.
Fra høsten 1852 begynte dette verket å komme ut i hefter, og det ble fullført i 1853. Verket er på 942 sider, og av disse utgjør notene 50. I samtida ble det ikke noen salgssuksess, men ettertida har visst å verdsette denne boka. I 1968 kom den i faksimileutgave.

Elin