I dag har Theodor navnedag. Dagen var opprinnelig til minne om den romerske soldaten Theodor, som døde som martyr på 300-tallet. En muntrere hilsen til våre dagers Theodorer gjør vi med ei studentvise hentet fra trondheimstudentenes visebok Smørekoppen fra 1942.
Elin
fredag 9. november 2012
onsdag 7. november 2012
Odd Børretzen
Det var trist å få nyheten om at Odd Børretzen var død den 3. november. Vi er mange som vil savne stemmen og det kloke og underfundige blikket hans.
Han var født i 1926, og familien flyttet til Oslo fra Hjelmeland da han var tre år. Han tilbrakte mange år til sjøs i handelsflåten, og publikum ble først kjent med ham gjennom avis-petiter fra sjølivet, illustrert av ham selv.
Han hadde mange kunstneriske evner og utfoldet seg både som illustratør, humorist og kåsør. Den første LP-en, Odd Børretzen, ga han ut i 1974. Han sang ikke visene sine, men hadde en egen måte å "snakkesynge" på som var helt særpreget for ham.
Han samarbeidet med Alf Cranner fra 1970-tallet av, og de to hadde forestillinger som også ble gitt ut på plater. I 1974 kom en LP med den lange tittelen Odd Børretzen og Alf Cranner i levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973, og i 1980 Hva er det de vil? Live fra ABC-teateret (CD 1996).
I de seinere årene er det Lars Martin Myhre som har vært Børretzens faste musikalske partner. CD-en deres Noen ganger er det all right ble en kjempesuksess med 150 000 solgte eksemplarer og Spellemannpris for Årets hit 1996.
Odd Børretzen fikk flere Spellemannpriser og mange andre priser og utmerkelser. Blant annet Humanistprisen, Gammleng-prisen, Herman Wildenveys Poesipris og Alf Prøysens ærespris.
Mer om Odd Børretzen finnes her.
Elin
Han var født i 1926, og familien flyttet til Oslo fra Hjelmeland da han var tre år. Han tilbrakte mange år til sjøs i handelsflåten, og publikum ble først kjent med ham gjennom avis-petiter fra sjølivet, illustrert av ham selv.
Han hadde mange kunstneriske evner og utfoldet seg både som illustratør, humorist og kåsør. Den første LP-en, Odd Børretzen, ga han ut i 1974. Han sang ikke visene sine, men hadde en egen måte å "snakkesynge" på som var helt særpreget for ham.
Han samarbeidet med Alf Cranner fra 1970-tallet av, og de to hadde forestillinger som også ble gitt ut på plater. I 1974 kom en LP med den lange tittelen Odd Børretzen og Alf Cranner i levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973, og i 1980 Hva er det de vil? Live fra ABC-teateret (CD 1996).
I de seinere årene er det Lars Martin Myhre som har vært Børretzens faste musikalske partner. CD-en deres Noen ganger er det all right ble en kjempesuksess med 150 000 solgte eksemplarer og Spellemannpris for Årets hit 1996.
Odd Børretzen fikk flere Spellemannpriser og mange andre priser og utmerkelser. Blant annet Humanistprisen, Gammleng-prisen, Herman Wildenveys Poesipris og Alf Prøysens ærespris.
Mer om Odd Børretzen finnes her.
Elin
Etiketter:
Minneord
mandag 22. oktober 2012
Visa om Nittedalsmordet
De typiske skillingsvisene var viser om aktuelle hendelser. Visetrykkene kunne kjøpes i spesielle utsalg, på markeder eller av omreisende selgere. Hadde det skjedd en ulykke, mord eller annen tragedie, var det ikke lenge før ei vise om hendelsen var i salg. Og viseforfatteren pyntet gjerne på med ekstra detaljer og spekulasjoner.
Et godt eksempel på ei slik vise, er visa om Nittedalsmordet med undertittel: "Ny interesant vise om de to elskendes grufulde mord i Nittedalen og den mystiske morder, som endnu har undgaaet opdagelse."
Den 20. september 1920 kunne man lese i Aftenposten at det var funnet "en rød Opelbil stående i veikanten". I bilen satt sjåfør Pedersen og "en ung dame", begge var skutt gjennom hodet. Den unge damen var sjåførens forlovede. Sjåførens lommebok og klokke var borte, og akkurat denne dagen hadde Pedersen 6000 kroner på seg, en meget stor sum på den tiden.
Her har visedikteren funnet stoff både til å skildre det man visste fra avisene og til å utbrodere og fantasere. Det triste høstværet lager en ekstra tragisk ramme rundt historien:
Mot Grønland en høstkveld en bil suste ud
Med Valdemar Pedersen kjæk.
Han kom for at træffe sin vordende brud,
Marit saa vakker og spræk.
Han holdt ved Olympen og gik ind i salen,
Sa: "Marit, jeg reiser til Hakedalen,
Saa faar du mig undskylde nu for ikveld,
Imorgen er søndag, da møtes vi vel."
Men Marit vil være med, selv om Valdemar protesterer (legg merke til rimet!):
"Ak ven min, det maa du opgi," sa chaufføren,
"For ute det regner og blaaser som Søren."
Marit blir med, de henter han som hadde bestilt bil, og turen går nordover. Og her begynner visedikteren virkelig å vise seg som både synsk og tankeleser:
Og bilen den bruste ivei som en vind,
Forut sat det elskende par
Og bakut sat skurken skuffet i sind.
En strek ham i regningen var
At Marit paa ferden med skulde drage,
Usett han vilde ta Valdemar avdage
Og siden skjøn Marit til hustru at faa,
Men nu syntes planen at gaa rent istaa.
Bilen fortsetter "i susende fart" med Valdemar "kjæk i sydvest" ved rattet. Da de nærmer seg Hakadal, skjer det:
Da den fremmede mand sin revolver fremdrog
Og det hørtes et drønnende knald.
Tilbake sank Valdemar skutt i bakhodet.
Marit skrek op mens flommede blodet,
Saa blev hun selv udi tinningen skutt,
Det hele sto paa i kun et minut.
Morderen plyndrer sjåføren og setter på sprang "Mens uveiret tonet sin triste dødssang."
Og visa slutter slik:
Sidst i november blev anholdt en mand,
I ham alle morderen saa,
Men da han sit alibi bevise kan
Som uskyldig betraktes han maa.
Den morders opdagelse endnu vi haaber,
De elskendes blod imot himmelen raaber
Gjengjældelse for hin grufulde nat.
Deres jordiske lykke den endte saa brat.
11. mars 1921 ble den 19-årige Rolf Tollefsen fengslet for mordet. Han hadde ikke alibi, og gikk bestandig med revolver på seg. Han tilsto aldri, men ble dømt bl.a. fordi han hadde Pedersens klokke og hadde strødd om seg med penger, ifølge vitner.
Dommen ble livsvarig fengsel.
(Hele viseteksten ligger på visearkivets nettsider).
Elin
Et godt eksempel på ei slik vise, er visa om Nittedalsmordet med undertittel: "Ny interesant vise om de to elskendes grufulde mord i Nittedalen og den mystiske morder, som endnu har undgaaet opdagelse."
Den 20. september 1920 kunne man lese i Aftenposten at det var funnet "en rød Opelbil stående i veikanten". I bilen satt sjåfør Pedersen og "en ung dame", begge var skutt gjennom hodet. Den unge damen var sjåførens forlovede. Sjåførens lommebok og klokke var borte, og akkurat denne dagen hadde Pedersen 6000 kroner på seg, en meget stor sum på den tiden.
Her har visedikteren funnet stoff både til å skildre det man visste fra avisene og til å utbrodere og fantasere. Det triste høstværet lager en ekstra tragisk ramme rundt historien:
Mot Grønland en høstkveld en bil suste ud
Med Valdemar Pedersen kjæk.
Han kom for at træffe sin vordende brud,
Marit saa vakker og spræk.
Han holdt ved Olympen og gik ind i salen,
Sa: "Marit, jeg reiser til Hakedalen,
Saa faar du mig undskylde nu for ikveld,
Imorgen er søndag, da møtes vi vel."
Men Marit vil være med, selv om Valdemar protesterer (legg merke til rimet!):
"Ak ven min, det maa du opgi," sa chaufføren,
"For ute det regner og blaaser som Søren."
Marit blir med, de henter han som hadde bestilt bil, og turen går nordover. Og her begynner visedikteren virkelig å vise seg som både synsk og tankeleser:
Og bilen den bruste ivei som en vind,
Forut sat det elskende par
Og bakut sat skurken skuffet i sind.
En strek ham i regningen var
At Marit paa ferden med skulde drage,
Usett han vilde ta Valdemar avdage
Og siden skjøn Marit til hustru at faa,
Men nu syntes planen at gaa rent istaa.
Bilen fortsetter "i susende fart" med Valdemar "kjæk i sydvest" ved rattet. Da de nærmer seg Hakadal, skjer det:
Da den fremmede mand sin revolver fremdrog
Og det hørtes et drønnende knald.
Tilbake sank Valdemar skutt i bakhodet.
Marit skrek op mens flommede blodet,
Saa blev hun selv udi tinningen skutt,
Det hele sto paa i kun et minut.
Morderen plyndrer sjåføren og setter på sprang "Mens uveiret tonet sin triste dødssang."
Og visa slutter slik:
Sidst i november blev anholdt en mand,
I ham alle morderen saa,
Men da han sit alibi bevise kan
Som uskyldig betraktes han maa.
Den morders opdagelse endnu vi haaber,
De elskendes blod imot himmelen raaber
Gjengjældelse for hin grufulde nat.
Deres jordiske lykke den endte saa brat.
11. mars 1921 ble den 19-årige Rolf Tollefsen fengslet for mordet. Han hadde ikke alibi, og gikk bestandig med revolver på seg. Han tilsto aldri, men ble dømt bl.a. fordi han hadde Pedersens klokke og hadde strødd om seg med penger, ifølge vitner.
Dommen ble livsvarig fengsel.
(Hele viseteksten ligger på visearkivets nettsider).
Elin
Etiketter:
Nyhetsviser,
Skillingsviser
torsdag 18. oktober 2012
Ja. Vi har ingen bananer
Første juli 1923 hadde Ernst Rolf premiere på revyen Fra Karl Johan til Lykkeland på Casino. Det var en utstyrsrevy som det gikk frasagn om lenge. Blant annet besto scenedekorasjonene av et kjempestort basseng med 18 000 liter vann. Her boltret badenymfer seg, og Ernst Rolf stupte også uti i kjole og hvitt!
I denne revyen presenterte han visa "Ja. Vi har ingen bananer", en oversettelse av den engelske "Yes, we have no bananas", som var svært populær på den tida. Men han fikk uforutsette problemer med rettighetene. Den 20. november 1923 kunne Aftenposten fortelle:
Både Ernst Rolf og Bernau har ment at de har eneretten i Norge til melodien "Yes, we have no bananas", og Bernau har forlangt 3000 kroner av Rolf i erstatning for rovet. Imidlertid viser det seg at Rolf har kjøpt visen av det riktge selskapet i New York, mens Bernau har kjøpt den i England, og der hadde de ikke rett til å selge den til Norge. Rolf har altså fått bananene, og Bernau kan med oppriktig vemod synge: "Yes, we have no bananas". Men rett til melodien har han altså ikke.
Elin
I denne revyen presenterte han visa "Ja. Vi har ingen bananer", en oversettelse av den engelske "Yes, we have no bananas", som var svært populær på den tida. Men han fikk uforutsette problemer med rettighetene. Den 20. november 1923 kunne Aftenposten fortelle:
Både Ernst Rolf og Bernau har ment at de har eneretten i Norge til melodien "Yes, we have no bananas", og Bernau har forlangt 3000 kroner av Rolf i erstatning for rovet. Imidlertid viser det seg at Rolf har kjøpt visen av det riktge selskapet i New York, mens Bernau har kjøpt den i England, og der hadde de ikke rett til å selge den til Norge. Rolf har altså fått bananene, og Bernau kan med oppriktig vemod synge: "Yes, we have no bananas". Men rett til melodien har han altså ikke.
Elin
mandag 15. oktober 2012
Astrid, mi Astrid
![]() |
| Horats, portretert av Giacomo Di Chirico |
«Astrid, mi Astrid», også kalla «Sveinung og Astrid», er ei vise mange kjenner. Den har stått – og står framleis – i mange visebøker, og har vore sungen både titt og ofte. Ein vakker melodi har den også, ein folketone oppskriven av Lindeman. «Astrid, mi Astrid» er ein såkalla vekselsong, der ein gut og ei jente syng til kvarandre skiftevis. Guten, som altså heiter Sveinung, byrjar:
Astrid, mi Astrid, som eine heldt tå meg,
den tid du var meg så inderleg god!
Den tid du gret kvar ein gong eg gjekk frå deg,
som var kvar laurdagskveld, minst du det no?
Då var eg bygdis den sælaste gut,
inkje eg bytte med prest eller fut.
Det kjem sjølvsagt forviklingar til, men ikkje verre enn at dei ser ut til å løyse seg i siste strofe, for da syng Astrid:
Venar’ enn soli som glar bakom fjellet
det er han Torgrim, kan eg seia deg.
Og du er argar’ enn villaste trollet,
falskar’ enn skumet på vatnet mot meg.
Men eg er lik’vel di trugnaste møy,
berre med deg vil eg leva og døy.
Det var vestfoldingen Hans Hanson (1777-1837), fødd i Larvik, som skreiv om Astrid. Han dreiv ei tid som tømmeroppkjøpar i Øvre Telemark og lærde seg målføret, som han sette pris på. Hanson skriv godt på telemål. Grammatikk-interesserte kan merke seg den originale og elegante genitiven i første strofe, femte linje: ‘bygdis den sælaste gut’. Visa vart trykt i årsskriftet Nor (1816), og same år gav han ut ei eiga visesamling. Hansons viser og dikt på bygdemål vart populære, og nokre kom derfor med i Jørgen Moes folkevisesamling (1840).
Original dikting er likevel «Astrid, mi Astrid» ikkje, men ei omsetjing av den romerske diktaren Horats’ ode til Lydia (III/9). Horats har vore ein omtykt diktar gjennom tidene og mange har omsett han, både før og etter Hanson. Her er Johannes Gjerdåkers versjon av «Til Lydia», første strofe:
Då du, Lydia, heldt meg kjær,
den tid du ikkje lét andre armen slå
rundt om den kvite halsen din,
Persarkongen var då ikkje så sæl som eg.
Olav
fredag 5. oktober 2012
50 år siden "Love Me Do"
På dagen i dag er det 50 år siden The Beatles ga ut singelen "Love Me Do". På YouTube ligger det flere klipp med denne, som kan være verdt å se på. Det er alltid rart å se gamle klipp med disse "langhåra" gutta som foreldregenerasjonen syntes var så fryktelige....
At denne gruppa skulle prege pop-musikken i så mange år, var det vel ingen som tenkte den gang.
I norsk visetradisjon satte også Beatles spor. Flere av sangene kom inn i skolesangbøker og visesamlinger, og sangene var godtatt både blant gammel og ung. Og visegruppa Ballade (med Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen) gjorde stor suksess med sin norske tekst til "Hey Jude", som på norsk ble til "Hei Knut!"
Denne og flere av gruppas innspillinger liggerpå YouTube.
Elin
At denne gruppa skulle prege pop-musikken i så mange år, var det vel ingen som tenkte den gang.
I norsk visetradisjon satte også Beatles spor. Flere av sangene kom inn i skolesangbøker og visesamlinger, og sangene var godtatt både blant gammel og ung. Og visegruppa Ballade (med Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen) gjorde stor suksess med sin norske tekst til "Hey Jude", som på norsk ble til "Hei Knut!"
Denne og flere av gruppas innspillinger liggerpå YouTube.
Elin
Etiketter:
Jubileer,
Plater,
Populærmusikk
onsdag 26. september 2012
Invitasjon til seminar om mellomalderballader og jubileumsfest for Norsk visearkiv!
Program:
10:30 Kaffe,
registrering
11:00
Balladesong
ved Ragnhild Furholt
11:10
Åpning
ved Stortingsrepresentant Olemic
Thommesen (Høgre)
11:20
Norsk visearkiv og balladane i vår
tid. Velle Espeland
11:40
Punktum eller fluelort? - om å
transkribere balladeoppskrifter. Ellen Wiger, Elin Prøysen og Astrid Nora Ressem.
12:00
Sångarna, forskarna och balladutgåvorna - En
kritisk granskning av balladforskningen i Finland. Ann-Mari Häggmann (Finland)
12:30 Enkel lunsj
13:30
Kråkevisa!
13:40
”De
gamla frågade fan efter tackten” – att sjunga en berättelse. Margareta
Jersild
(Sverige)
14:10
"Fortællende
sangudtryk hos traditionelle sangere" - fra overlevering til fremførelse. Lene Halskov (Danmark)
14:40 Kaffepause
15:00
Balladesong
med kommentar. Ragnhild Furholt
15:15
«Det maa ansees som uvæsentligt enten Meddeleren heder Per
eller Paal», meinte Lindeman. Kan vi lære noko av biografiane til dei gamle
balladesongarane? Olav Solberg
15:45
Oppsummering
ved Liv Kreken
16:00
Seminar
slutt
19:00
Jubileumsmiddag på Le Bouchon, Henrik Ibsensgate 60
-
Pris for seminar: Kr. 200,- (150,- studentar)
Pris for middag: Kr. 600,-
Bindande påmelding til liv@visearkivet.no innan 5. oktober.
For
meir informasjon kontakt Liv Kreken på tlf: (+47) 93434977
fredag 14. september 2012
Sexpress i middelalderen
"Ungersvein på tinget" er navnet på en av middelalderballadene vi nå har lagt ut på bokselskap.no.
En del av de tekstene vi legger ut til nedlasting er slike som samlerne på 1800-tallet syntes var for dristige til å ta med i trykte samlinger. Mange har derfor levd et nedstøvet liv i arkivskuffene.
For å snakke dagens språk, handler "Ungersvein på tinget" om ei jente som gjerne vil ha sex med en gutt. Han er ikke interessert og låser døra for henne. Hun sparker inn døra og kryper opp i senga hans, men det nytter ikke. Han snur ryggen til henne.
Så drar unggutten til tinget og klager på sexpress fra jenta. Han vil være i fred om natta! Men der får han ikke medhold. På tinget skjønner de ikke problemet, og han må reise hjem i skam.
Les hele visa med kommentar her.
Elin
En del av de tekstene vi legger ut til nedlasting er slike som samlerne på 1800-tallet syntes var for dristige til å ta med i trykte samlinger. Mange har derfor levd et nedstøvet liv i arkivskuffene.
For å snakke dagens språk, handler "Ungersvein på tinget" om ei jente som gjerne vil ha sex med en gutt. Han er ikke interessert og låser døra for henne. Hun sparker inn døra og kryper opp i senga hans, men det nytter ikke. Han snur ryggen til henne.
Så drar unggutten til tinget og klager på sexpress fra jenta. Han vil være i fred om natta! Men der får han ikke medhold. På tinget skjønner de ikke problemet, og han må reise hjem i skam.
Les hele visa med kommentar her.
Elin
Etiketter:
Middelalderballader
torsdag 6. september 2012
Lindeman og Draumkvedet
I forbindelse med Lindeman-året har Astrid Nora Ressem ved Norsk visearkiv og Øyvind Norheim ved Nasjonalbiblioteket skrevet en interessant artikkel på nettsidene til Lindemans legat. Her kan vi lese om hvordan Draumkvedet ble det nasjonaleposet vi oppfatter det som i dag.
Ludvig M. Lindeman nedtegnet flere melodier til Draumkvedet, og i 1863 og 1885 ga han ut to arrangementer der han brukte fire av disse melodiene og deler av M.B. Landstads restituerte tekst.
En som bidro sterkt til å vekke folks begeistring for Draumkvedet var Thorvald Lammers. Han var en av Norges betydeligste mannlige sangere på den tiden, og han spilte også en viktig rolle som kordirigent.
I 1891/92 hadde Lammers fulgt folkloristen Moltke Moes forelesninger om Draumkvedet. Han ble betatt av folkevisene og holdt siden en rekke konserter. I 1896 framførte han en forkortet versjon av Moltke Moes restitusjon av Draumkvedet med fire melodier nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman. Han sang det hele a capella, altså uten akkompagnement. Dette var en stor og uvanlig begivenhet, det var fulle hus og konserten ble gjentatt flere ganger, bl.a. året etter i Johanneskirken.
Elin
Etiketter:
Jubileer,
Middelalderballader
torsdag 30. august 2012
Kallen og Katten
Jakob Sande er ein av dei mest folkekjære lyrikarane vi har, og fleire av dikta hans er tonesette. Mange vil hugse "Kallen og Katten" som står i diktsamlinga Guten og grenda (1945) og som gjennom plateinnspelinga til Kurt Foss og Reidar Bø, og seinare Jon Eikemo si framføring vart ein stor suksess. Dei to hovudaktørane i Sandes tekst er altså kallen: Simo i Støa, og katten hans:
Han Simo i Støa og katten
var mette av alder og år,
og båe var redde for vatten,
og båe var mest utan hår.
Og alt medan åra tok ende
so tenkte vel kallen med seg,
at her var det tryggast, kanhende,
å fyrst sende katten i veg.
I den fyldige Sande-biografien sin har Ove Eide gjort greie for fleire tradisjonsførelegg for "Kallen og katten". Det har funnest liknande historier på folkemunne både på Nordfjordeid, på Bulandet og i Jølster. Og i eit julehefte som elevlaget ved Firda landsgymnas gav ut (1926), der Sande gjekk ein kort periode, står ein versjon av forteljinga på trykk. Desse historiene har nok Sande kjent til. Men vandresegna om kallen og katten har funnest i vidare krinsar, i noko varierande utformingar. I USA og internasjonalt blir segntypen gjerne kalla "The Animal's revenge". Hemnen rettar seg mot mennesket som tankelaus representant for samfunnet. Den som mishandlar dyr, vil få si straff til slutt.
Sivilisasjonskritikk finst det ikkje noko av i Sandes vise; derimot er dette situasjons- og språkkomikk på sitt aller beste. Sande greier det ein god diktar skal: å overtyde oss om at det fortalde er gudsens sanning! Når vi les eller høyrer "Kallen og Katten", blir vi også slegne av kor fantastisk godt Sande skriv, eit smidig og idiomatisk nynorsk, i pakt med godt norsk talemål:
Og døra og litt utav veggen
dreiv saman med dunder og brak,
og somt fauk i låra og leggen,
men verst vart han skamfaren bak.
Og doktor var henta, og presten
og kallen vart plåstra og smurd
so pass han stod oppatt på resten –
men katten vart aldri meir spurd.
Olav
fredag 24. august 2012
Herr Sinklar drog over salten hav
Den 26. august er det 400 år siden det berømte slaget ved Kringen, som er bakrunnen for Edvard Storms kjente vise.
Det var i Kalmarkrigens tid, og Danmark-Norge og Sverige var i krig med hverandre. Svenskekongen hadde reruttert leietropper fra England og Skottland, og disse skulle ta seg til Sverige fra Romsdalen og gjennom Gudbrandsdalen.
Herr Sinklar drog over salten hav,
til Norrig hans kurs monne stande;
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav,
der vanked' så blodig en pande.
Men ved Kringen i Sel samlet lensmannen mellom 300 og 500 våpenføre bønder. Her var det ideelt for bakhold med en bratt skråning på den ene siden og Lågen på den andre. De la opp sperringer i veien og fanget skottene i en felle. Så kunne de angripe dem ovenfra, blant annet med tømmerstokker og store steiner. Mange flyktet ut i Lågen og druknet.
I folketradisjonen har dette slaget blitt framstilt mer og mer heroisk etter som tida har gått. Og Edvard Storms vise er intet unntak:
Med døde kropper ble Kringen strødd;
de ravne fikk nok at ete:
det ungdomsblod som her utfløt,
de skotske piker begrete.
Ei noen levende sjel kom hjem,
som kunne sin landsmann fortelle
hvor farlig det er at besøke dem
der bor iblandt Norriges fjelle.
Edvard Storms vise ble trykt som skillingstrykk i 1786, og har siden vært en gjenganger i sangbøkene. Hele visa finnes blant annet i Norsk visebok (Aventura 1993). Slaget ved Kringen er utførlig beskrevet i en artikkel på Wikipedia. På nettsiden Kringen 1612 er det også mye artig stoff om slaget og mytene rundt det. Her kan du blant annet lese om Pillarguri som skal ha varslet om skottenes ankomst ved å blåse i lur.
Elin
Det var i Kalmarkrigens tid, og Danmark-Norge og Sverige var i krig med hverandre. Svenskekongen hadde reruttert leietropper fra England og Skottland, og disse skulle ta seg til Sverige fra Romsdalen og gjennom Gudbrandsdalen.
Herr Sinklar drog over salten hav,
til Norrig hans kurs monne stande;
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav,
der vanked' så blodig en pande.
Men ved Kringen i Sel samlet lensmannen mellom 300 og 500 våpenføre bønder. Her var det ideelt for bakhold med en bratt skråning på den ene siden og Lågen på den andre. De la opp sperringer i veien og fanget skottene i en felle. Så kunne de angripe dem ovenfra, blant annet med tømmerstokker og store steiner. Mange flyktet ut i Lågen og druknet.
I folketradisjonen har dette slaget blitt framstilt mer og mer heroisk etter som tida har gått. Og Edvard Storms vise er intet unntak:
Med døde kropper ble Kringen strødd;
de ravne fikk nok at ete:
det ungdomsblod som her utfløt,
de skotske piker begrete.
Ei noen levende sjel kom hjem,
som kunne sin landsmann fortelle
hvor farlig det er at besøke dem
der bor iblandt Norriges fjelle.
Edvard Storms vise ble trykt som skillingstrykk i 1786, og har siden vært en gjenganger i sangbøkene. Hele visa finnes blant annet i Norsk visebok (Aventura 1993). Slaget ved Kringen er utførlig beskrevet i en artikkel på Wikipedia. På nettsiden Kringen 1612 er det også mye artig stoff om slaget og mytene rundt det. Her kan du blant annet lese om Pillarguri som skal ha varslet om skottenes ankomst ved å blåse i lur.
Elin
Etiketter:
Jubileer,
Krig,
Skillingsviser
fredag 17. august 2012
Lindeman og Danmark
At Ludvig Mathias Lindeman har hatt stor betydning i Norge, både for salmesang og folkeviser, er vel kjent. Det er kanskje mindre kjent at han hadde stor betydning for dansk sang og musikk innenfor kirken og skolesangen.
Anne Holen og Øyvind Norheim har skrevet en interessant artikkel om dette for nettsidene til Lindemans legat.
Lindeman skrev melodier til Grundtvigs salmer og sanger. Så tidlg som i 1840 komponerte han melodier til sju Grundvig-salmer, blant annet den kjente "Kirken den er et gammelt hus".
Fra 1870-årene av komponerte han mange melodier til Grundtvigs tekster for sangbøkene for folkehøyskolen.
Forfatterne skriver:
I forhold til mange av de gjengse melodiene – ofte hentet fra syngespill og revyviser – som var i bruk til den enorme mengden Grundtvig-tekster som nærmest oversvømmet danske sangsamlinger fra 1830-tallet og utover, bidro Lindemans melodier med en ny, frisk verdighet som føltes vesentlig riktigere til Grundtvigs tekster.
Innenfor kirkesangen fikk Lindeman etter hvert en solid posisjon. Tilknytningen til Grundvig og folkehøyskolebevegelsen gjorde at det tok litt tid å få den høykirkelige anerkjennelsen, men den kom. I danske koralbøker var han representert med mange melodier, og han var den eneste komponisten som ikke var dansk.
Forfatterne skriver:
I lys av Ludvig Mathias Lindemans enestående stilling i dansk kirkesang som den eneste ikke-danske 1800-tallskomponist ville det være nærliggende å tro at han selv bidro sterkt til å få et fotfeste, og ikke minst gjorde anstrengelser til å befeste sin posisjon, i danske koralbøker. De foreløpig sparsomme kildene som kan kaste lys over dette, bærer tvert imot bud om det motsatte. Initiativene kom fra dansk hold, og bortsett fra noen av de tidligste salmetonene, var det nok først og fremst hans melodier til Grundtvigs bibelhistoriske sanger og krønikerim som var innfallsporten til også de mer høykirkelige salmetonesamlingene.
Elin
Anne Holen og Øyvind Norheim har skrevet en interessant artikkel om dette for nettsidene til Lindemans legat.
Lindeman skrev melodier til Grundtvigs salmer og sanger. Så tidlg som i 1840 komponerte han melodier til sju Grundvig-salmer, blant annet den kjente "Kirken den er et gammelt hus".
Fra 1870-årene av komponerte han mange melodier til Grundtvigs tekster for sangbøkene for folkehøyskolen.
Forfatterne skriver:
I forhold til mange av de gjengse melodiene – ofte hentet fra syngespill og revyviser – som var i bruk til den enorme mengden Grundtvig-tekster som nærmest oversvømmet danske sangsamlinger fra 1830-tallet og utover, bidro Lindemans melodier med en ny, frisk verdighet som føltes vesentlig riktigere til Grundtvigs tekster.
Innenfor kirkesangen fikk Lindeman etter hvert en solid posisjon. Tilknytningen til Grundvig og folkehøyskolebevegelsen gjorde at det tok litt tid å få den høykirkelige anerkjennelsen, men den kom. I danske koralbøker var han representert med mange melodier, og han var den eneste komponisten som ikke var dansk.
Forfatterne skriver:
I lys av Ludvig Mathias Lindemans enestående stilling i dansk kirkesang som den eneste ikke-danske 1800-tallskomponist ville det være nærliggende å tro at han selv bidro sterkt til å få et fotfeste, og ikke minst gjorde anstrengelser til å befeste sin posisjon, i danske koralbøker. De foreløpig sparsomme kildene som kan kaste lys over dette, bærer tvert imot bud om det motsatte. Initiativene kom fra dansk hold, og bortsett fra noen av de tidligste salmetonene, var det nok først og fremst hans melodier til Grundtvigs bibelhistoriske sanger og krønikerim som var innfallsporten til også de mer høykirkelige salmetonesamlingene.
Elin
Etiketter:
Folkemusikk,
Religiøs sang,
Salmer,
Skolesangbøker
torsdag 9. august 2012
Ei vise av Landstad
Her på visearkivet har vi mest å gjøre med Magnus Brostrup Landstad som innsamler av middelalderballader og andre folkeviser, utgitt i Norske Folkeviser 1853. Salmene hans er også godt kjent gjennom Landstads reviderte salmebok.
Men han skrev også andre viser. I 1879 ga han ut samlingen Sange og Digte af forskjellige Slags, mest fra gamle Dage. Her finner vi visa "Stakkars gutt", som begynner:
Jeg er en fattig, liten dreng
har intet hus og ingen seng.
Min moder lagde seg til ro
hun ville helst i graven bo.
Jeg samlet gamle viser på 1970-tallet, og flere sang denne sangen for meg. Da fortalte de gjerne at de kjente visa fra leseboka. Jeg fant den i ABC for skole og hjem ved Elling Holst og Anna Rogstad. Min utgave av leseboka er fra 1906, men den ble utgitt første gang i 1894. Det er vel sannsynlig at visa har vært med helt fra starten. Landstads tekst er på hele 20 vers, men i leseboka er det bare ni, og forfatter er ikke oppgitt. Her er visa flettet inn i fortellingen "Da jeg var liden" av Elling Holst. Han var alvorlig syk da han var barn, og mora satt ved senga og sang denne visa. I leseboka gjenfortelles første vers før teksten fortsetter. Her er noen av versene:
Her gaar jeg nu for hver mands dør,
Gud ved, at jeg det nødig gjør.
Jeg ser saa mange glade smaa,
de gir mig mad og lar mig gaa.
En stille sommer-aftenstund
jeg kom forbi en vakker lund.
Der stod et hus saa pent og net
og jeg var sulten, tørst og træt.
Da hørte jeg saa sød en klang.
I skolehuset smaabarn sang.
Jeg siger det for vist og sandt,
mit hjerte slog, min taare randt.
De sang om Gud i himmerig
og takked ham saa hjertelig.
De bad for alle, fjern og nær,
og mest for den, som fattig er.
Jeg hulked høit og bad de smaa
at jeg iblandt dem maatte gaa
og høre om den gode Gud,
og lære om hans milde bud.
Da tog mig læreren i haand
og trøsted mig med kjærlig aand.
Saa kom en liden pige frem
og bad mig følge med sig hjem.
"Jeg far skal be' saa pent for dig,
saa tar han dig vist ind til sig."
Hun klapped' mig og lagde til:
"Graat ikke mer, saa er du snild!"
Du kan skjønne, saa snild liden pige havde en snild far ogsaa. Han tog den vesle fattige gutten til sig, og saa var alting godt.
Og går vi til Landstads originaltekst, skjer selvfølgelig det. Gud hadde sendt mannen en drøm om natta, så gutten fikk det godt til slutt.
Elin
Men han skrev også andre viser. I 1879 ga han ut samlingen Sange og Digte af forskjellige Slags, mest fra gamle Dage. Her finner vi visa "Stakkars gutt", som begynner:Jeg er en fattig, liten dreng
har intet hus og ingen seng.
Min moder lagde seg til ro
hun ville helst i graven bo.
Jeg samlet gamle viser på 1970-tallet, og flere sang denne sangen for meg. Da fortalte de gjerne at de kjente visa fra leseboka. Jeg fant den i ABC for skole og hjem ved Elling Holst og Anna Rogstad. Min utgave av leseboka er fra 1906, men den ble utgitt første gang i 1894. Det er vel sannsynlig at visa har vært med helt fra starten. Landstads tekst er på hele 20 vers, men i leseboka er det bare ni, og forfatter er ikke oppgitt. Her er visa flettet inn i fortellingen "Da jeg var liden" av Elling Holst. Han var alvorlig syk da han var barn, og mora satt ved senga og sang denne visa. I leseboka gjenfortelles første vers før teksten fortsetter. Her er noen av versene:
Her gaar jeg nu for hver mands dør,
Gud ved, at jeg det nødig gjør.
Jeg ser saa mange glade smaa,
de gir mig mad og lar mig gaa.
En stille sommer-aftenstund
jeg kom forbi en vakker lund.
Der stod et hus saa pent og net
og jeg var sulten, tørst og træt.
Da hørte jeg saa sød en klang.
I skolehuset smaabarn sang.
Jeg siger det for vist og sandt,
mit hjerte slog, min taare randt.
De sang om Gud i himmerig
og takked ham saa hjertelig.
De bad for alle, fjern og nær,
og mest for den, som fattig er.
Jeg hulked høit og bad de smaa
at jeg iblandt dem maatte gaa
og høre om den gode Gud,
og lære om hans milde bud.
Da tog mig læreren i haand
og trøsted mig med kjærlig aand.
Saa kom en liden pige frem
og bad mig følge med sig hjem.
"Jeg far skal be' saa pent for dig,
saa tar han dig vist ind til sig."
Hun klapped' mig og lagde til:
"Graat ikke mer, saa er du snild!"
Du kan skjønne, saa snild liden pige havde en snild far ogsaa. Han tog den vesle fattige gutten til sig, og saa var alting godt.
Og går vi til Landstads originaltekst, skjer selvfølgelig det. Gud hadde sendt mannen en drøm om natta, så gutten fikk det godt til slutt.
Elin
Etiketter:
Barneviser,
Lesebøker,
Religiøs sang
mandag 6. august 2012
Marslanding og romfartsviser
I dag landet roveren Curiosity på Mars. Det er selvsagt NASA som står bak oppskytingen, og Curiosity har vært på vei i verdensrommet siden 26. november 2011. Hensikten med ekspedisjonen denne gangen er bl.a. å finne ut mer om hvordan planeten utviklet seg og hva som skjedde med vannet som en gang var der. (Se forskning.no)
Vi kan vel si at vi har en liten del av æren for dette, vi også. Curiosity ble nemlig testet på Svalbard.
I dagens anledning har jeg funnet fram til noen gamle viser om temaet.
Den eldste er skrevet av Per Kvist, og utgitt 1920 i heftet 16 Cabaretviser. Dette er viser skrevet i 1919 og 1920 for Chat Noir. Der har han ei vise med tittel "Gnistinterview med Mars via Rundemanden". Rundemanen er ett av fjellene rundt Bergen, og her lå senderen for Bergen Radio på 1920-tallet. I visa sender Per Kvist et telegram til presidenten på Mars:
Tik - tak sa telegrafen og straks saa fik jeg svar.
Jeg fik svar, at nu var, vor forbindelse blit klar.
Jeg ønsker at faa gnistre med planetens præsident.
Præsident, bare vent, nu blir telegrammet sendt.
Per Kvist spør hva presidenten synes om jorden, og her er det ikke mange godord å få! På Mars er det fred og harmoni, men på jorda er det bare bråk og krangling:
De kalder dere "men'sker" og er saa stolt av de',
stolt av de', jeg maa le, kan jo aldrig holde fre',
de slaas saa filler fyker og ingen ved om hva'.
Vet De hva? Si'r De ja, ja da skrøner De nok bra.
I radioen i 1931 sang søskenparet Gerd og Otto en langt muntrere sang om vår nærmeste nabo i verdensrommet; månen. Visa "Et luftslott på månen" ble spilt inn på plate i 1934 og ble en stor suksess.
På månen skal de ha et slott "med en stjerne til lys i hver sal". Herfra kan de dra på reiser til andre planeter:
Ja, på månen der skal vi bo,
men likevel av og til vi to
skal på tur mellom stjernene dra.
Stjernen Venus den ligger nær,
sommervilla vi bygger der
og et lysthus på Mars skal vi ha.
I 1958 var erobringen av verdensrommet begynt, og Unni Bernhoft sang Finn Bøs vise "Stewardessen fra Venus" på Centralteateret.
På Venus i "De flyvende tallerkeners ekspress",
som kalles V.T.S.
der er jeg stewardess.
Vi flyr i trykkabin med tusen atmosfærers press,
og førsteklasses service kan vi gi Dem!
Jeg kom direkte hit fra Venus med en passasjer,
en jordisk kavalér,
vi brukte tre kvarter.
Men sant og si så skulle jeg med glede brukt litt mer,
for fyren hadde charme, det skal jeg si dem!
Men elskoven hadde sin virkning på romfartøyet, som skjente både hit og dit:
Vi bulka fire ganger, siste gang mot Sputnik 3,
ög måtte taues med
til Saturn, hvor vi ble
elskverdig tatt imot av Norges flyve-attaché
Men de kom seg videre.
Folk sto i kø og svingte med hatten
helt ifra Mars til Melkeveien 18!
Men det var vrient å navigere,
etern var full av bikkjer med mere!
Rett foran Neptun møtte vi Laika,
pudler og mopser fløy der og haika!
(Hele teksten står i boka I Tigerstadens jungel, Oslo 1961).
Fantasien har ikke satt grenser for hva som kan fortelles i viseform om slike utenomjordiske aktiviteter. Hvis du isteden vil se hvordan Mars-landingen virkelig foregikk denne gangen, er NASAs nettsider det rette stedet, men her får du ikke med deg stewardess!
Elin
Vi kan vel si at vi har en liten del av æren for dette, vi også. Curiosity ble nemlig testet på Svalbard.
I dagens anledning har jeg funnet fram til noen gamle viser om temaet.
Den eldste er skrevet av Per Kvist, og utgitt 1920 i heftet 16 Cabaretviser. Dette er viser skrevet i 1919 og 1920 for Chat Noir. Der har han ei vise med tittel "Gnistinterview med Mars via Rundemanden". Rundemanen er ett av fjellene rundt Bergen, og her lå senderen for Bergen Radio på 1920-tallet. I visa sender Per Kvist et telegram til presidenten på Mars:
Tik - tak sa telegrafen og straks saa fik jeg svar.
Jeg fik svar, at nu var, vor forbindelse blit klar.
Jeg ønsker at faa gnistre med planetens præsident.
Præsident, bare vent, nu blir telegrammet sendt.
Per Kvist spør hva presidenten synes om jorden, og her er det ikke mange godord å få! På Mars er det fred og harmoni, men på jorda er det bare bråk og krangling:
De kalder dere "men'sker" og er saa stolt av de',
stolt av de', jeg maa le, kan jo aldrig holde fre',
de slaas saa filler fyker og ingen ved om hva'.
Vet De hva? Si'r De ja, ja da skrøner De nok bra.
I radioen i 1931 sang søskenparet Gerd og Otto en langt muntrere sang om vår nærmeste nabo i verdensrommet; månen. Visa "Et luftslott på månen" ble spilt inn på plate i 1934 og ble en stor suksess.
På månen skal de ha et slott "med en stjerne til lys i hver sal". Herfra kan de dra på reiser til andre planeter:
Ja, på månen der skal vi bo,
men likevel av og til vi to
skal på tur mellom stjernene dra.
Stjernen Venus den ligger nær,
sommervilla vi bygger der
og et lysthus på Mars skal vi ha.
I 1958 var erobringen av verdensrommet begynt, og Unni Bernhoft sang Finn Bøs vise "Stewardessen fra Venus" på Centralteateret.
På Venus i "De flyvende tallerkeners ekspress",
som kalles V.T.S.
der er jeg stewardess.
Vi flyr i trykkabin med tusen atmosfærers press,
og førsteklasses service kan vi gi Dem!
Jeg kom direkte hit fra Venus med en passasjer,
en jordisk kavalér,
vi brukte tre kvarter.
Men sant og si så skulle jeg med glede brukt litt mer,
for fyren hadde charme, det skal jeg si dem!
Men elskoven hadde sin virkning på romfartøyet, som skjente både hit og dit:
Vi bulka fire ganger, siste gang mot Sputnik 3,
ög måtte taues med
til Saturn, hvor vi ble
elskverdig tatt imot av Norges flyve-attaché
Men de kom seg videre.
Folk sto i kø og svingte med hatten
helt ifra Mars til Melkeveien 18!
Men det var vrient å navigere,
etern var full av bikkjer med mere!
Rett foran Neptun møtte vi Laika,
pudler og mopser fløy der og haika!
(Hele teksten står i boka I Tigerstadens jungel, Oslo 1961).
Fantasien har ikke satt grenser for hva som kan fortelles i viseform om slike utenomjordiske aktiviteter. Hvis du isteden vil se hvordan Mars-landingen virkelig foregikk denne gangen, er NASAs nettsider det rette stedet, men her får du ikke med deg stewardess!
Elin
fredag 13. juli 2012
God ferie!
Visearkivet tek ferie og er i gang att frå 6. august!
PS* Hald av onsdag 24. oktober!
Då vert det balladeseminar og feiring av arkivets 30-årsjubileum.
mandag 9. juli 2012
Crambambuli i juli!
I anledning dagen i dag er det vel
ikkje meir enn rett og rimeleg at Napoleon får ein liten blogg. 9. juli er
nemleg dagen då Napoleon 1 vart deponert til St. Helena om bord på ein britisk
kryssar etter at han overgav seg.
Uansett, dei fleste kjenner vel
til den kjende barnevisa ”Napoleon med sin hær” der ”alle hadde flasker med
melkeskvetter på” og ellers var kjekke og greie soldatar i taktfast marsj over
Alpene. Men i følge Smørekoppens visebok frå 1942 (Utgitt av Akademisk forening
Smørekoppen N.T.H), hadde Napoleon også anna drikke med. Første verset
av drikkevisa Crambamboli går nemleg slik:
| Illustrasjon frå Smørekoppen |
Napoleon var
en tapper kriger
som du og
jeg og alle vet;
men vet du
også hva man siger,
var grunnen
til hans tapperhet?
Han med sitt
hele kompani
drakk sig et
glass crambamboli
crambim-bam-bamboli
crambamboli.
Crambambuli
er oppgitt å vere eit slavisk ord som betyr likør. Dei to andre versa i visa
handlar ikkje om Napoleon, men om å gjere lykke hos damene og bli kvitt frykt
og eksamensnerver. Sjølvsagt ved hjelp av Crambamboli. Men Napoleon var
vel ikkje kjend for å vere spesielt plaga av frykt eller mangel på dametekke,
så det kan vel vere at Crambambolien hjalp han med dette også?
Liv
Etiketter:
Drikkeviser,
Humor,
Soldatviser,
Studentsang
fredag 6. juli 2012
Gøy på lanne'
Noen visestubber fester seg i bevisstheten, og hvis det er fengende refrenglinjer, kan "alle" dem. En sånn sang er vel Arne Svendsens (1884-1958) "Gøy på lanne'" med fortellingen om alle viderverdighetene familien fra byen opplever på sommertur på landet. Og refrenget med "Gøy på lanne', gøy på lanne', sånt no' har'kke vi i by'n!" gjentas etter hvert som familien slåss med rotter og lopper, og opplever lynnedalg og avsagde fingre!
Visa ble først sunget av Einar Rose i Finn Bø og Arne Svendsens revy På'n igjen i1933 på Chat Noir. Sangen finnes i utallige allsang-bøker, og er også kommet inn i barnesang-repertoaret, uten at det siste verset er luket vekk:
En natt slo lynet ned i sengen inne hos han pappa -
Det slo'kke ned hos oss. Vi lå i kottet under trappa.
Den natten da var mor i byn så hun ble ikke rammet -
Men Magda gikk i flere dar med ene benet lammet -
Gøy på lanne', gøy på lanne', såntno har'kke vi i byn!
Arne Svendsen var en mester til å lage viser som vi fremdeles synger (i hvert fall deler av). "Serru, serru" og "Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg" er to av dem. Visene hans stammer fra den tid da revyvisene fikk et langt liv etter revyene, sunget både offentlig og i festlig lag. Arne Svendsens viser ble framført av noen av datidens fremste sangere og revyskuespillere, som Einar Rose, Lalla Carlsen, Leif Juster og Jens Book-Jenssen, og det gjorde jo sitt til at de ble populære.
Elin
Visa ble først sunget av Einar Rose i Finn Bø og Arne Svendsens revy På'n igjen i1933 på Chat Noir. Sangen finnes i utallige allsang-bøker, og er også kommet inn i barnesang-repertoaret, uten at det siste verset er luket vekk:
En natt slo lynet ned i sengen inne hos han pappa -
Det slo'kke ned hos oss. Vi lå i kottet under trappa.
Den natten da var mor i byn så hun ble ikke rammet -
Men Magda gikk i flere dar med ene benet lammet -
Gøy på lanne', gøy på lanne', såntno har'kke vi i byn!
Arne Svendsen var en mester til å lage viser som vi fremdeles synger (i hvert fall deler av). "Serru, serru" og "Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg" er to av dem. Visene hans stammer fra den tid da revyvisene fikk et langt liv etter revyene, sunget både offentlig og i festlig lag. Arne Svendsens viser ble framført av noen av datidens fremste sangere og revyskuespillere, som Einar Rose, Lalla Carlsen, Leif Juster og Jens Book-Jenssen, og det gjorde jo sitt til at de ble populære.
Elin
Etiketter:
Barneviser,
Humor,
Revyviser
mandag 2. juli 2012
Den fordømrade sommer'n
Sommeren skal jo være lettkledd og solrik, og det illustreres på ei singelplate i vårt rikholdige arkiv. Her poserer en ung Lars Klevstrand på plata Sommersinglett. Plata er utgitt av plateselskapet MAI i 1981, og Lars Klevstrand synger sammen med visegruppa Stiftelsen, Kjetil Skaslien på trekkspill, Carl Morten Iversen på bass og Svein Erik Gaardvik på trommer. Samarbeidet med Kjetil Skaslien har forresten Lars fortsatt med i visegruppa Gatesangerne.Sommerens plager og denne visa har vi skrevet om før i bloggen, og nevnte der denne norske versjonen, som er oversatt av Oskar Steingrimsen.
B-sida er "Køl på med musikk", skrevet av Hasse Alfredsson og Tage Danielsson til revyen Under dubbelgöken, som gikk som lunsj-forestilling på Berns i Stockholm 1979-1980. Originaltittelen er "Fläska på med musik". Den norske oversettelsen er gjort av Lillebjørn Nilsen.
Elin
torsdag 28. juni 2012
Det er sommer det er sol og det er søndag
Det er midtsommer og endelig noen dager med sol! Og en sang som bobler over av sommerglede er slageren "Det er sommer det er sol og det er søndag". Refrenget går sånn:
Det er sommer det er sol og det er søndag.
Alle hjerter er så glade og fri.
Smilet fram, det blir ditt ansikt jo så pent av.
Alle fugler kan en glad melodi.
De lyse sider skal du se (dem skal du se).
Jeg kan da hurtig nevne tre (de tre du vet).
Det er sommer det er sol og det er søndag.
Smil og vær i solskinns og søndagshumør.
Sangen er opprinnelig dansk. Teksten er skrevet av Erik Leth og melodien komponert av Sven Gyldmark og bærer tittelen "Det er en prektig dag". Den er skrevet ca 1953 til filmen "Far til fire", som mange vil huske fra norske kinolerreter utover 50-tallet. Sangen ble også en hit som stod på egne ben utenom filmen, og "Det er sol og det er sommer og det er søndag" har nærmest blitt et munnhell som brukes uavhengig av slageren. Mange kan synge første refrenglinje, og her har dere hele sangen slik den opprinnelig ble brukt i filmen fra 1953.
Astrid
Etiketter:
Filmmusikk,
Populærmusikk,
Slagere,
Årstidene
mandag 25. juni 2012
Digitale fortellinger
Her om dagen deltok jeg på fagdagen ”Digital dugnad og dialog”
i Kulturrådet. Her ble det snakket om hvordan kulturinstitusjoner som arkiver
og museer kan bruke digitale verktøy til å formidle og dele kunnskap. ”Digitale
verktøy” kan som vi vet bety så mangt, i fokus denne dagen var blant andre Wikipedia,
Facebook og Digitalt fortalt.
Her på visearkivet bruker vi digitale verktøy ganske aktivt.
Ved hjelp av Facebook, Twitter og ikke minst denne bloggen formidler vi smått
og stort fra arkivet og vår arkivhverdag. Men ”Digitalt Fortalt” måtte da være
noe for oss, tenkte jeg for meg selv der jeg satt i Kulturrådet. Mye av
materialet vårt måtte da egne seg godt for den type formidling?
Vel tilbake på kontorpulten
oppdaget jeg at digitale fortellinger slett ikke er noen ny tanke her ved
arkivet. Allerede i 2010 var Astrid på kurs og laget to digitale fortellinger.
Den
første fortellingen, Søstrene Bjørklund i Mehamn, handler om ei håndskreven visebok der ei ung jente fra Mehamn skrev ned
sanger hun likte, og der hun beskriver sitt store møte med Søstrene Bjørklund.
I den andre
fortellingen, Slagernes og drømmenes Hawaii, kan du høre om blå
laguner, palmer og hulapiker.
Så min nye idé om formidlingskanal var altså slett ikke ny. Men hvem vet, kanskje kommer det flere digitale fortellinger
fra visearkivet etter hvert?
Ellen
Etiketter:
Digital formidling,
Håndskrevne visebøker,
Slagere
fredag 22. juni 2012
Jonsokdansen
Før i tida var sankthans (eller jonsok) synonymt med bål og dans. Sånn er det ikke lenger i like stor grad, selv om vi gjerne tar oss en fest!
Et søk i visekatalogen her på arkivet brakte for dagen en note med to tekster av Herman Hermani. Det er polkaen "Jonsokdansen" og reinlenderen "Borghild reinlender". Begge tekstene spiller litt på at det er de gamle dansene som er bra i motsetning til de moderne. i "Jonsok-dansen" heter det:
For hva er en dans som er moderne
gå over gulvet og riste i knærne,
takke meg til en polka slik som den ble danset før.
Og her danses det livlig. Teksten skildrer de dansende, par etter par. Her er den attenårige Eva og Anton med jente fra by'n, og
Skomaker'n, ja han har fått opp latter'n
svinger seg rundt med lensmannsdatter'n,
kona står i døra og følger nøye med.
hu Petra har lirka av seg skoa
de er nye og klemmer toa,
strømpene er hele, så de kan dem gjerne se.
Herman Hermani (1898-1960) var en populær slagerkomponist. Han fikk tilnavnet "Norges blomsterkomponist" fordi det ofte handlet om blomster i tekstene hans. Gjennombruddet kom i 1935 med slageren "Den gamle syrin", og i 1938 kom storslageren "En liten blåveis" ("Sakte går de to i lien").
Hermani skal ha sagt at en god slager må inneholde noe om månen, noe om under et tre og litt kjærlighet (kilde: Norsk pop- og rockleksikon).
Elin
Et søk i visekatalogen her på arkivet brakte for dagen en note med to tekster av Herman Hermani. Det er polkaen "Jonsokdansen" og reinlenderen "Borghild reinlender". Begge tekstene spiller litt på at det er de gamle dansene som er bra i motsetning til de moderne. i "Jonsok-dansen" heter det:
For hva er en dans som er moderne
gå over gulvet og riste i knærne,
takke meg til en polka slik som den ble danset før.
Og her danses det livlig. Teksten skildrer de dansende, par etter par. Her er den attenårige Eva og Anton med jente fra by'n, og
Skomaker'n, ja han har fått opp latter'n
svinger seg rundt med lensmannsdatter'n,
kona står i døra og følger nøye med.
hu Petra har lirka av seg skoa
de er nye og klemmer toa,
strømpene er hele, så de kan dem gjerne se.
Herman Hermani (1898-1960) var en populær slagerkomponist. Han fikk tilnavnet "Norges blomsterkomponist" fordi det ofte handlet om blomster i tekstene hans. Gjennombruddet kom i 1935 med slageren "Den gamle syrin", og i 1938 kom storslageren "En liten blåveis" ("Sakte går de to i lien").
Hermani skal ha sagt at en god slager må inneholde noe om månen, noe om under et tre og litt kjærlighet (kilde: Norsk pop- og rockleksikon).
Elin
Etiketter:
Danseviser,
Slagere,
Årstidene
onsdag 20. juni 2012
Visearkivet på tur til Telemark
Mye av arbeidet ved Norsk visearkiv de seinere åra har vært konsentrert om middelalderballadene. Det aller meste av innsamlingen av tekster ble gjort i Telemark. Derfor fant vi ut at vi ville ta en rundreise til steder som har hatt betydning i forhold til samlerne og sangerne.
Vi reiste fra Oslo 23. mai. På veien tok vi en liten avstikker til Heddal stavkirke og monumentet over innsamleren Olea Crøger.
Vel framme i Bø møtte vi Olav Solberg til et seminar hvor vi diskuterte balladeutgivelsen vi er i gang med (se bokselskap.no).
Dagen etter var vi på biltur på kryss og tvers. Vi besøkte Seljord med Anne Grimdalens Landstad-statue og så prestegården han bodde i.
Av de mer spesielle minnesmerkene var en stein til minne om at Maren Ramskeid sang Draumkvedet for M.B. Landstad.
Vi gjorde flere stopp der det hadde bodd sangere. Størst inntrykk gjorde nok restene etter huset til Bendik Sveigdalen, men i det hele tatt fikk vi et godt inntrykk av de små plassene folk bodde på, og de store avstandene samlerne måtte tilbakelegge der de gikk eller kjørte med hest fra sted til sted.
Været var med oss på hele turen, og det ble et flott møte med Telemark.
Liv og Elin
Vi reiste fra Oslo 23. mai. På veien tok vi en liten avstikker til Heddal stavkirke og monumentet over innsamleren Olea Crøger.
![]() |
| Astrid og Olea fant fort tonen. |
Vel framme i Bø møtte vi Olav Solberg til et seminar hvor vi diskuterte balladeutgivelsen vi er i gang med (se bokselskap.no).
Dagen etter var vi på biltur på kryss og tvers. Vi besøkte Seljord med Anne Grimdalens Landstad-statue og så prestegården han bodde i.
![]() |
| Mon tro hva som rører seg i hodet på en balladeforsker en sådan stund? |
Av de mer spesielle minnesmerkene var en stein til minne om at Maren Ramskeid sang Draumkvedet for M.B. Landstad.
![]() |
| MAREN OLAVSDOTTER RAMSKEID FØDD 30 JUNI 1817 KVAD DRAMKVEDET FOR M.B. LANDSTAD OMLAG 1847 |
![]() |
| Olav, Astrid og Velle på tuftene etter Sveigdalen. |
![]() |
| Elin i Lårdal med Bandak i bakgrunnen. |
Været var med oss på hele turen, og det ble et flott møte med Telemark.
Liv og Elin
![]() |
| Alle ansatte ved Norsk visearkiv samlet på Dalen Hotel. Foran : Astrid Nora Ressem, Elin Prøysen, Maren Dahle Lauten, Ellen Wiger Bak: Velle Espeland, Liv Kreken Kvalnes, Olav Solberg |
Etiketter:
Arkiv,
Middelalderballader
tirsdag 19. juni 2012
Jakob Åsmundsson Dalen (1816-1855) – og far hans
![]() |
| Åsmund Såmundsson Norgård/Dalen |
Jakob Åsmundsson var gardbrukar og åtte Dalen austre. Han gifte seg i 1850 og fekk fire barn, men bare to av dei levde opp. Sjølv vart han ikkje nokon gammal mann, og døydde bare 38 år gammal. Når Moe gjorde avtale med Jakob Åsmundsson, var det vel truleg etter råd av lensmannen. Jakob høyrde til ei velkjend slekt på Dalen, for far hans heitte Åsmund Såmundsson Norgård/Dalen (1776-1864), og han var ikkje kven som helst. Åsmund Norgård som han gjerne vart kalla, hadde studert ingeniørfag både i København og i Trollhättan i Sverige. Han hadde tidleg planane klare for korleis Telemarks-kanalen kunne byggjast ut med sluser, og laga ein modell av det heile. I 1814 vart han vald til det første stortinget og deltok i sendeferda til Stockholm seinare same år, der han vekte oppsikt i si stilfulle nasjonaldrakt.
![]() |
| Brunkeberg kyrkje |
Men frem kom Manden som man tænkte
var alt begraven, og gik frem,
saa stor og før som man ham kjendte
føren han gik i Graven hen.
Da flygted alt hvad flygte kunde
for denne skrækkelige Ting,
og ingen kunde da udgrunde
[hvor]for saadant Spøgels’ gik omkring!
Olav
Etiketter:
Innsamling,
Middelalderballader
onsdag 13. juni 2012
Transkripsjon av balladetekster
Vi har kommet godt i gang med transkripsjon av balladetekster.
De første er allerede publisert på bokselskap.no. Mange flere ballader er
transkribert og venter på korrektur og annet etterarbeid, så vi ser for oss at
det blir publisert jevnt og trutt framover.
Det er et spennende og utfordrende materiale å jobbe med, og
vi i tekstredaksjonen har hatt mange diskusjoner om hvordan vi kan presentere
det på en best mulig måte. Det er ikke alltid like lett å lese gamle, slurvete
håndskrifter, så korrekturlesing er en viktig del av arbeidet.
Det å lese håndskrift er jo nesten å regne som en utdøende
ferdighet? I dag skal det meste skrives og leses på datamaskin. Nå «bidrar» jo
Norsk visearkiv til denne utviklingen når vi transkriberer og digitaliserer
balladematerialet, men originalene fins fortsatt i Norsk Folkeminnesamling for
dem som er interessert. Det er mange ulike hensyn å ta når man digitaliserer,
og mange ulike måter å presentere resultatet på. I vårt arbeid legger vi vekt
på å gjengi originalene så nøyaktig som mulig. Vi viser alle strykninger,
tilføyelser og rettelser. Vi gjengir alle dialektord, noen ganger også åpenbare
skrivefeil. Men samtidig prøver vi å gjøre tekstene mest mulig leservennlige og
forståelige. Blant annet legger vi inn ordforklaringer for vanskelige ord, og
vi skriver ut forkortelser. Målet er at tekstene skal ligne mest mulig på originalene,
samtidig som de skal være lette å lese og bruke.
Vi er veldig stolte over å ha publisert de første balladene,
og gleder oss til å vise fram enda mer av det spennende materialet vi jobber
med! Det kommer informasjon både på Facebook og Twitter, kanskje også her på
bloggen, når vi publiserer noe nytt. Ta gjerne en kikk innom bokselskap.no og
se på det som allerede er publisert der.
Maren
Etiketter:
Folkeviser,
Middelalderballader
tirsdag 5. juni 2012
Med Lindeman og Sveigdalen til Kalamazoo
Hvert år i midten av mai arrangeres det en stor kongress om middelalderstudier ved Western Michigan University i Kalamazoo. I år var det omtrent 3000 deltagere og hele 50 parallelle sessioner daglig. Og innimellom foredrag om middelalderfilosofi, Thomas Aquinas, den iberiske halvøy, klesdrakter, Shakespeare og religiøse symboler, holdt jeg et innlegg om L.M. Lindemans (1812-1887) notenedtegnelser etter kvedaren Bendik Sveigdalen (1780-1865) fra Skafså i Mo, Telemark.
I en gedigen sammenkomst som dette skal det noe til å orintere seg og finne ut av hva som er interessant å få med seg, og treffe de personene som deler interesse for den fliken av det enrome fagfeltet som en selv gjør. En viktig person i denne sammenhengen for alle oss som interesserer oss for den tradisjonelle sangen og sporene bakover i tid, er Larry Syndergaard, nå pensjonist og emeritus ved universitets institutt for middelalderstudier. Et av hans interesseområder i mange år, har vært den skandinaviske middelalderballaden, og han har bl.a. gitt ut boka English translations of the Scandinavian medieval ballads: An analytical guide and bibliography (1995). Ved hver kongress arrangerer han sessioner under Kommission für Volksdichtungs paraply. Temaene kan variere mye, men fokus ligger alltid på den europeiske balladesjangeren på et eller annet vis, og i år ønsket han å rette en spesiell oppmerksomhet mot ballademelodiene. Alt i alt ble det tre sessioner; en om balladetekster og to om ballademelodier. Foredragene i disse sessionene er nok ikke blant de mest middeladerske under kongressen, og for min egen del handlet innlegget primært om 1800-tallet. Men sjangeren er middeladersk nok, og Larry Syndergaard holder fanen høyt og mener det er viktig å synes og ta plass med de gamle balladene og den tradisjonelle sangen også i en slik sammenheng.
I år er det 200-årsjubileum for Lindemans fødsel, og det var fint å kunne presentere noe av hans store arbeid for et internasjonalt publikum. Bendik Sveigdalen var en stor balladeformidler og litt av en levemann. Han hadde nok likt å vite at han og hans viser ble omtalt og demonstret i USA.
Les mer om kongressen her
Astrid
I en gedigen sammenkomst som dette skal det noe til å orintere seg og finne ut av hva som er interessant å få med seg, og treffe de personene som deler interesse for den fliken av det enrome fagfeltet som en selv gjør. En viktig person i denne sammenhengen for alle oss som interesserer oss for den tradisjonelle sangen og sporene bakover i tid, er Larry Syndergaard, nå pensjonist og emeritus ved universitets institutt for middelalderstudier. Et av hans interesseområder i mange år, har vært den skandinaviske middelalderballaden, og han har bl.a. gitt ut boka English translations of the Scandinavian medieval ballads: An analytical guide and bibliography (1995). Ved hver kongress arrangerer han sessioner under Kommission für Volksdichtungs paraply. Temaene kan variere mye, men fokus ligger alltid på den europeiske balladesjangeren på et eller annet vis, og i år ønsket han å rette en spesiell oppmerksomhet mot ballademelodiene. Alt i alt ble det tre sessioner; en om balladetekster og to om ballademelodier. Foredragene i disse sessionene er nok ikke blant de mest middeladerske under kongressen, og for min egen del handlet innlegget primært om 1800-tallet. Men sjangeren er middeladersk nok, og Larry Syndergaard holder fanen høyt og mener det er viktig å synes og ta plass med de gamle balladene og den tradisjonelle sangen også i en slik sammenheng.
I år er det 200-årsjubileum for Lindemans fødsel, og det var fint å kunne presentere noe av hans store arbeid for et internasjonalt publikum. Bendik Sveigdalen var en stor balladeformidler og litt av en levemann. Han hadde nok likt å vite at han og hans viser ble omtalt og demonstret i USA.
Les mer om kongressen her
Astrid
Etiketter:
Middelalderballader,
Seminarer og konferanser
Abonner på:
Innlegg (Atom)






















