Ei vise av Landstad

Her på visearkivet har vi mest å gjøre med Magnus Brostrup Landstad som innsamler av middelalderballader og andre folkeviser, utgitt i Norske Folkeviser 1853. Salmene hans er også godt kjent gjennom Landstads reviderte salmebok.
Men han skrev også andre viser. I 1879 ga han ut samlingen Sange og Digte af forskjellige Slags, mest fra gamle Dage. Her finner vi visa "Stakkars gutt", som begynner:

Jeg er en fattig, liten dreng
har intet hus og ingen seng.
Min moder lagde seg til ro
hun ville helst i graven bo. 

Jeg samlet gamle viser på 1970-tallet, og flere sang denne sangen for meg. Da fortalte de gjerne at de kjente visa fra leseboka. Jeg fant den i ABC for skole og hjem ved Elling Holst og Anna Rogstad. Min utgave av leseboka er fra 1906, men den ble utgitt første gang i 1894. Det er vel sannsynlig at visa har vært med helt fra starten. Landstads tekst er på hele 20 vers, men i leseboka er det bare ni, og forfatter er ikke oppgitt. Her er visa flettet inn i fortellingen "Da jeg var liden" av Elling Holst. Han var alvorlig syk da han var barn, og mora satt ved senga og sang denne visa. I leseboka gjenfortelles første vers før teksten fortsetter. Her er noen av versene:

Her gaar jeg nu for hver mands dør,
Gud ved, at jeg det nødig gjør.
Jeg ser saa mange glade smaa,
de gir mig mad og lar mig gaa. 

En stille sommer-aftenstund
jeg kom forbi en vakker lund.
Der stod et hus saa pent og net
og jeg var sulten, tørst og træt.

Da hørte jeg saa sød en klang.
I skolehuset smaabarn sang.
Jeg siger det for vist og sandt,
mit hjerte slog, min taare randt.

De sang om Gud i himmerig
og takked ham saa hjertelig.
De bad for alle, fjern og nær,
og mest for den, som fattig er.

Jeg hulked høit og bad de smaa
at jeg iblandt dem maatte gaa
og høre om den gode Gud,
og lære om hans milde bud.

Da tog mig læreren i haand
og trøsted mig med kjærlig aand.
Saa kom en liden pige frem
og bad mig følge med sig hjem.

"Jeg far skal be' saa pent for dig,
saa tar han dig vist ind til sig."
Hun klapped' mig og lagde til:
"Graat ikke mer, saa er du snild!"

Du kan skjønne, saa snild liden pige havde en snild far ogsaa. Han tog den vesle fattige gutten til sig, og saa var alting godt.

Og går vi til Landstads originaltekst, skjer selvfølgelig det. Gud hadde sendt mannen en drøm om natta, så gutten fikk det godt til slutt.

Elin