Fra reinlender til bondejazz til hompetitten

Her en dag fikk jeg spørsmål om hvem som har laget melodien til Prøysens tekst ”Hompetitten”. Kildene var stort sett enige om at det var R.G. Wahlberg. Fordi det dessverre av og til står feil opplysninger om opphavspersoner i sangbøker, er vi forsiktige med å være skråsikre på slikt og forsøker å finne fram til mer bakgrunnsstoff. Med Prøysen kan det være en artig jakt, for i tillegg til å samarbeide tett med svært dyktige komponister, må han ha hatt en utrolig bra teft på å finne gode melodier som allerede var i bruk.

Jeg fant ut at melodien til "Hompetitten" tidligere var brukt på en kjent svensk sang – ”Johan på Snippen”. Og da var veien kort til å slå opp i ei svensk sangbok som kom ut i 2003: Den svenska sångboken. Der har de gjort et kjempearbeid med å finne bakgrunnsinformasjon om sangene. Og jeg var heldig; der står ”Johan på Snippen”.

En ingeniør og naturlege i Örebro ved navn René Gaston Wahlberg (1874-1956), skrev etter besøk på Hindersmässomarknaden en schottis (reinlender) som han kalte Hindersmässan. Wahlberg kjente den store revystjernen og skuespilleren Karl Gerhard, og spurte ham om han var interessert i melodien. Karl Gerhard takket nei, og Wahlberg henvendte seg til Ernst Rolf i forbindelse med et turnebesøk til Örebro. Rolf, som for øvrig var Gerhards store konkurrent, kjøpte melodien og sendte den til sin gode venn bondekomikeren Skånska Lasse for å få en tekst. Det ble ”Johan på Snippen”, og Ernst Rolf tok den opp i sitt repertoar og gjorde den kjent under navnet ”Bonnjazz”.

I Yearbook for Traditional Music vol. 14, har Olle Edström en artikkel med tittelen ”From schottis to bonnjazz – some remarks of the construction of Swedishness”. Han skriver om schottis/reinlender som populær danseform både i byene og på landsbygda på slutten av 1800-tallet. Og utover på 1920-tallet danset hele Sverige til en musikk som er påfallende lik, men da under navnet bonnjazz, som Edström forklarer med ”rustic jazz” eller ”farmer jazz”.

Siden 1950-tallet har Alf Prøysen gledet store og små med mjølkeruta som kommer ifra Skomperud på heia og en tekst som passer som hånd i hanske til en gammel melodi. Men ikke helt… for her har Prøysen diktet til litt og Wahlbergs melodi har fått en liten hale: ”Vi homper opp og ned, vi homper opp og ned” osv. Den er ny, men det merker vi ikke, for den passer så godt.
Astrid