torsdag 19. april 2012

Hæge Postmyr, Rikard Berge og små arkivnøtter


I en arkivars hverdag er det til stadighet små og store nøtter som skal knekkes. Noen kan sikkert virke skikkelig rare og nerdete for utenforstående, mens for oss er de små morsomme utfordringer som aktiverer detektivgenene våre. Og et lite detaljespørsmål kan lede til mangt og meget.

I går satt jeg og grublet over en melodi og tekst jeg fant i nedtegnelsene etter folkeminnesamleren Rikard Berge (1881-1969) (klikk på bildet for å se en bedre versjon):


"Strangje" er oppgitt tittel, og tekst og oppbygging sa meg at det er en middelalderballade, men jeg klarte ikke helt å finne ut av hvilken ballade. Og det måtte jeg finne utav for å vite hvor den skal plasseres i bokverket om norske ballademelodier. I dag tidlig løsnet det, og svaret er TSB D 279 - Herr Strage / Mårstig og hans møy. Her kan dere se tekstvarianter av visa, men det aller mest interessant for meg, er at det kan synes som om at dette er den eneste nedtegnede melodien til balladen om herr Strage. Det sier noe om mangfoldet i og verdien av Rikard Berges samlinger, et materiale som ennå er litt utilgjengelig og kronglete å finne fram i. Så vidt jeg vet er verken denne balladevarianten eller dette manuskriptet publisert tidligere, men Høgskolen i Telemark er nå i gang med et digitaliseringsprosjekt der alt Berge samlet inn vil bli tilgjengelig. Vi ser fram til at det arbeidet blir ferdig.

Hvem sang visa? Langsetter venstre marg står det bl.a. "Postmyr". Og jeg tror det betyr at det er navnet på den som sang visa foran ("Knut liten") og de påfølgende visene, helt til et nytt personnavn dukker opp over eller langs en oppskrift. Postmyr er et kjent kvedarnavn, og jeg slår opp i Bengt Jonsson og Olav Solberg bok om balladesangere i Telemark. Der står det bl.a. om Hæge Tormodsdotter Postmyr (1829-1911) at hun var født i Kviteseid i Telemark, og at foreldrene var husmannsfolk. Hæge ble konfirmert i 1844 og fikk attesten "god Kundskab, flittig og sædelig". Ti år etter giftet hun seg med Høye og de fikk seks barn sammen. Ved folketellingen i 1865 står det om paret at de har 1 sau og 2 geiter, og de sår 2 tn. poteter. Hæge døde av et "Slagtilfæde". På fotografiet over ser dere Rikard Berge og Hæge Postmyr sammen foran grua på plassen Porsmyr, også kalt Postmyr. Fotograf er trolig Johanna Bugge Berge. Hæge har stasa seg opp i fin stakk og gnistrende hvit skjorte - ei høytidsstund der kvedaren og husmannskona får besøk av folkeminnesamleren.

Fra ei lita balladenøtt - en blyantoppskrift av ei fremmed ballade - til levde liv og balladesang, store viktige samlinger og en sterk tradisjon.

Astrid


Hæge og Høye foran huset på husmannsplassen Porsmyr.
(Begge fotografiene er fra artikkelen om Hæge Postmyr i Jonsson og Solberg: "Vil du meg lyde". Balladsångare i Telemark på 1800-talet, Oslo 2011, s. 319-322.)

3 kommentarer:

  1. Hennes mann het ikke Høye, men Hølje. (I folketellingene 1865 står det Hølje Olafsen.)

    SvarSlett
  2. Takk for innspill! Her setter du fingeren på noe som jeg stadig vekk har måttet fundere på i arbeidet med eldre kildemateriale. Samme person kan være oppgitt med flere personnavn, og flere måter å skrive et navn på. Akkurat når det gjelder "Høye" eller "Hølje" har jeg konferert med Olav Solberg som er medforfatter av boka jeg har brukt som kilde i denne bloggen. Og han har gitt meg dette gode svaret:

    "Eg brukte namneforma "Høye" i balladesongarboka fordi bygdehistorikaren Olav Bakken som eg siterer, gjorde det. Men "Høye" og "Hølje" er same namnet, begge talemålsformer av "Helge". Jf. at forma "Høye" blir brukt ved folketeljinga i 1900. Elles er det eit artig poeng at "Hæge" også er avleidd av "Helge": eit namn som kunne brukast både om menn og kvinner. Hæge og Høye Postmyr/Porsmyr bar altså same namn!"

    Astrid

    SvarSlett
  3. Spennede. Hæge Porsmyr var min tippoldemor.

    SvarSlett