Arbeidersangene til Jolly Kramer-Johansen

I arbeiderbevegelsen har allsangen alltid hatt en sterk posisjon og vært en samlende kraft. Når vi synger sammen, føler vi oss sterke! Men en god tekst må gå hand i hand med en god melodi for at sangene skal leve og bli sunget.
Innenfor den norske arbeiderbevegelsen står komponist Jolly Kramer-Johansen i en særstilling. Han har tonesatt noen av de mest brukte sangene.

Jolly Kramer-Johansen ble født 7. mai 1902. Fra han var 19 år gammel livnærte han seg som profesjonell musiker, blant annet i restaurantorkestrene på Speilen og Theatercafeen. Men da han kom i kontakt med AOF (Arbeidernes opplysningsforbund), tok karrieren en ny vending.

I mellomkrigstida hadde AOF begynt å lage politiske propagandafilmer. Og i 1934 ble Jolly Kramer-Johansen innkalt til et møte med Haakon Lie og Einar Gerhardsen. Møtet førte til at han ble engasjert til å komponere musikk til filmene. Kramer-Johansen fortalte selv om dette møtet at for første gang opplevde han at han ikke måtte stå med lua i handa. "Det gikk opp for meg at jeg hadde et menneskeverd, og at jeg kunne skape noe i en stor saks tjeneste," sa han i intervju med Arbeiderbladet da han fylte 60 år. 

I et radioprogram karakteriserte Haakon Lie Jolly Kramer-Johansen som en viktig spiller på "landslaget i AP". Det sier noe om hvilken betydning han hadde.

Den første filmen han komponerte musikk til var Arbeiderpartietes valgfilm Norge for folket i 1936. Han skrev musikken til sju av AOFs arbeiderfilmer, og til tekster av Arne Paasche Aasen skapte han fengende sanger som "Frihetens forpost" og "Seieren følger våre faner" (til filmen By og land hand i hand, 1937) og "Samholdssangen" (fra filmen Det drønner gjennom dalen, 1938).
Einar Gerhardsen sa om disse filmene at: "sangene som ble brukt var veldig viktige. Folk i kinosalene kunne dem og sang med og kunne dermed identifisere seg med det politiske konflliktstoffet handlingen presenterte. Dette ga budskapet økt gjennomslagskraft."

Arne Paasche Aasen skrev teksten til "Frihetens forpost" som en reaksjon på Hitlers maktovertakelse i Tyskland. Norge ble sett på som frihetens forpost i Europa. Under krigen ble denne sangen nærmest som en nasjonalsang blant nordmenn i tysk fangenskap.

Ser du byen og hjembygdas lier,
ser du bølgende åser og fjell?
Det er folkets og framtidens Norge.
Det er ditt. Du skal eie det selv.
Kan du høre det duver imot deg
som en sang i den høstlige kveld.
Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge. Vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Selv om Jolly Kramer-Johansen skrev de fleste arbeidersangene sammen med Arne Paasche Aasen, er det "De unge slekter" med tekst av Kåre Holt som har fått den største utbredelsen også utenfor arbeiderbevegelsen. Den er mer lyrisk enn de tradisjonelle kampsangene, og brukes i humanistiske begravelser og i andre seremonier (som i minnesamvær etter 22. juli-tragedien).

En gang i fjerne tider trellet i andres jord
fedre som møtte sulten uten et ord.
Nådeløs lå en vinter over vårt nakne land.
Da så de våren komme, kvinne og mann.

Melodiene til Jolly Kramer-Johansen er del av en levende tradisjon i arbeiderbevegelsen og brukes både til de store anledninger og i mindre sammenkomster. De er et godt eksempel på at gode sanger sveiser folk sammen om felles saker.

Jolly Kramer-Johansen døde i 1968. Han bodde på Torshov i Oslo hele stt voksne liv. Her er ei gate oppkalt etter ham, og han har også fått sin egen byste i Torshovparken.

Les mer om komponisten her og her.

Elin