Allsang

I dag skal et kjempestort allsangkor synge Lillebjørn Nilsens «Barn av regnbuen» som en demonstrasjon mot Breiviks angrep mot akkurat denne sangen.

Få ting kan skape samhørighet så raskt og effektivt som allsang. Sangen rører ved noe djupt i oss, vekker følelser og skaper fellesskap også om teksten og ordene ikke har klar mening. Men dersom teksten også egger følelsene, virker det enda sterkere.

Mange lag og foreninger bruker sangen for å styrke gruppeidentiteten. I Norsk visearkivs hyller står det metervis med lags- og foreningssangbøker utgitt av politiske partier studentforeninger, idealistiske aksjoner, frisksportere, landsdekkende foreninger eller institusjoner og større bedrifter.

I vår tid er ikke allsangen høyt vurdert hverken litterært eller musikalsk, og musikalske feinschmeckere vil nok dra på smilebåndet over allsangen. Men egentlig er det urett å vurdere allsang som framføring. Allsang skal ikke ha tilhørere. Dette er en kombinasjon av ord, toner og samhørighet i sangen. I allsang er det mulig å gi offentlig uttrykk for de sterke følelsene. I vår kultur er det ikke så mange situasjoner som gir anledning til det.

Velle