Arbeidersangene til Jolly Kramer-Johansen

I arbeiderbevegelsen har allsangen alltid hatt en sterk posisjon og vært en samlende kraft. Når vi synger sammen, føler vi oss sterke! Men en god tekst må gå hand i hand med en god melodi for at sangene skal leve og bli sunget.
Innenfor den norske arbeiderbevegelsen står komponist Jolly Kramer-Johansen i en særstilling. Han har tonesatt noen av de mest brukte sangene.

Jolly Kramer-Johansen ble født 7. mai 1902. Fra han var 19 år gammel livnærte han seg som profesjonell musiker, blant annet i restaurantorkestrene på Speilen og Theatercafeen. Men da han kom i kontakt med AOF (Arbeidernes opplysningsforbund), tok karrieren en ny vending.

I mellomkrigstida hadde AOF begynt å lage politiske propagandafilmer. Og i 1934 ble Jolly Kramer-Johansen innkalt til et møte med Haakon Lie og Einar Gerhardsen. Møtet førte til at han ble engasjert til å komponere musikk til filmene. Kramer-Johansen fortalte selv om dette møtet at for første gang opplevde han at han ikke måtte stå med lua i handa. "Det gikk opp for meg at jeg hadde et menneskeverd, og at jeg kunne skape noe i en stor saks tjeneste," sa han i intervju med Arbeiderbladet da han fylte 60 år. 

I et radioprogram karakteriserte Haakon Lie Jolly Kramer-Johansen som en viktig spiller på "landslaget i AP". Det sier noe om hvilken betydning han hadde.

Den første filmen han komponerte musikk til var Arbeiderpartietes valgfilm Norge for folket i 1936. Han skrev musikken til sju av AOFs arbeiderfilmer, og til tekster av Arne Paasche Aasen skapte han fengende sanger som "Frihetens forpost" og "Seieren følger våre faner" (til filmen By og land hand i hand, 1937) og "Samholdssangen" (fra filmen Det drønner gjennom dalen, 1938).
Einar Gerhardsen sa om disse filmene at: "sangene som ble brukt var veldig viktige. Folk i kinosalene kunne dem og sang med og kunne dermed identifisere seg med det politiske konflliktstoffet handlingen presenterte. Dette ga budskapet økt gjennomslagskraft."

Arne Paasche Aasen skrev teksten til "Frihetens forpost" som en reaksjon på Hitlers maktovertakelse i Tyskland. Norge ble sett på som frihetens forpost i Europa. Under krigen ble denne sangen nærmest som en nasjonalsang blant nordmenn i tysk fangenskap.

Ser du byen og hjembygdas lier,
ser du bølgende åser og fjell?
Det er folkets og framtidens Norge.
Det er ditt. Du skal eie det selv.
Kan du høre det duver imot deg
som en sang i den høstlige kveld.
Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge. Vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Selv om Jolly Kramer-Johansen skrev de fleste arbeidersangene sammen med Arne Paasche Aasen, er det "De unge slekter" med tekst av Kåre Holt som har fått den største utbredelsen også utenfor arbeiderbevegelsen. Den er mer lyrisk enn de tradisjonelle kampsangene, og brukes i humanistiske begravelser og i andre seremonier (som i minnesamvær etter 22. juli-tragedien).

En gang i fjerne tider trellet i andres jord
fedre som møtte sulten uten et ord.
Nådeløs lå en vinter over vårt nakne land.
Da så de våren komme, kvinne og mann.

Melodiene til Jolly Kramer-Johansen er del av en levende tradisjon i arbeiderbevegelsen og brukes både til de store anledninger og i mindre sammenkomster. De er et godt eksempel på at gode sanger sveiser folk sammen om felles saker.

Jolly Kramer-Johansen døde i 1968. Han bodde på Torshov i Oslo hele stt voksne liv. Her er ei gate oppkalt etter ham, og han har også fått sin egen byste i Torshovparken.

Les mer om komponisten her og her.

Elin

Pete Seeger engasjerer også i dag

Lillebjørn Nilsen har hatt en formidabel suksess med "Barn av regnbuen" siden begynnelsen av 1970-tallet. Det mange ikke vet, er at visa er en oversettelse fra amerikansk. Der heter den "My Rainbow Race", og tekst og melodi er skrevet av Pete Seeger.
Pete Seeger var et kjent navn på 1960-tallet da "alle" sang sangene hans. Det er nok å nevne "Where have all the Flowers gone?", "If I had a Hammer" og "This Land is your Land".

Pete Seeger ble født 3. mai 1919, og han ble tidlig opptatt av kampen for borgerrettigheter, fagforeningsarbeid og fredsarbeid. Han var en tid medlem av kommunistpartiet, noe som gjorde at han lenge var svartelistet av myndighetene.
I USA på 1960- og -70-tallet ble sangene hans ivrig brukt, og ulike artister (bl.a. Peter, Paul and Mary, Joan Baez og Bob Dylan) sørget for at mange av dem nærmest ble tidas nasjonalsanger. Pete Seeger hadde folkemusikken som basis, og sangene hans er gode å synge som allsanger. Og allsangen var en av hjertesakene hans. Som fredsaktivist visste han hvor mye fellessangen betydde i kampen.

Da han fylte 89 år, ga han ut CD-en Pete Seeger - at 89. CD-en er et konsertopptak, og i heftet som følger med står det: "From the perspective of a man who has spent a lifetime trying to get everyone around him to sing, perhaps it is fitting that, instead of a cadre of stars, Pete has chosen to record this CD with friends and singers from his owm Hudson Valley and nearby."

Elin

Allsang

I dag skal et kjempestort allsangkor synge Lillebjørn Nilsens «Barn av regnbuen» som en demonstrasjon mot Breiviks angrep mot akkurat denne sangen.

Få ting kan skape samhørighet så raskt og effektivt som allsang. Sangen rører ved noe djupt i oss, vekker følelser og skaper fellesskap også om teksten og ordene ikke har klar mening. Men dersom teksten også egger følelsene, virker det enda sterkere.

Mange lag og foreninger bruker sangen for å styrke gruppeidentiteten. I Norsk visearkivs hyller står det metervis med lags- og foreningssangbøker utgitt av politiske partier studentforeninger, idealistiske aksjoner, frisksportere, landsdekkende foreninger eller institusjoner og større bedrifter.

I vår tid er ikke allsangen høyt vurdert hverken litterært eller musikalsk, og musikalske feinschmeckere vil nok dra på smilebåndet over allsangen. Men egentlig er det urett å vurdere allsang som framføring. Allsang skal ikke ha tilhørere. Dette er en kombinasjon av ord, toner og samhørighet i sangen. I allsang er det mulig å gi offentlig uttrykk for de sterke følelsene. I vår kultur er det ikke så mange situasjoner som gir anledning til det.

Velle

"Det er vekkelsesluft over landet"

"Det er vekkelsesluft over landet / Ilden faller igjen og igjen / Guds almektige hånd / bryter lenker og bånd / Kraften strømmer fra himmelen."

For noen rykker det i dansefoten, enkelte trekker på smilebåndet, mens for andre knytter det seg religiøse føleleser og minner til denne sangen. Den gikk som en farsott over landet på slutten av 1970-tallet etter Aage Samuelsen (1915-1987) kom ut med en LP med samme tittel i 1978. Hele 75.000 eksemplarer ble solgt, og albumet lå på VG-lista i 13 uker i 1979-1980.  Det groover når Samuelsen tråkker til sammen med Arnt Haugens orkester og det er vanskelig å ikke la seg rive med på en eller annen måte, uavhengig av religiøset ståsted.

En hyggelig eldre mann ringte til visearkivet i går og lurte på om vi kunne hjelpe ham med å finne CD-er med Aage Samuelsen. Vi har flere utgivelser med broder Aage, som han av og til ble kalt, men de er verken til utlån eller salg, så det eneste jeg kunne gjøre var å tipse han om hvor nyutgivelsene kunne skaffes. Jeg skjønte at dette var en type musikk og framføringsmåte som var savnet. Og Aage Samuelsen var en mann som kunne vekke de store følelser. I følge en artikkel i Store Norske Leksikon fikk han selv et religiøst gjennombrudd da han hørte sangen “O gjør min sjel så hvit som sne”, så han visste godt hvor sterkt sang og musikk kunne virke. Allerede i 1947 komponerte og forfattet han "O, Jesus du som fyller alle", som ble tatt inn i Norsk Salmebok.

Aage Samuelsen levde et stormfyllt liv. Han hadde til tider store alkoholproblemer, var en omstridt person og kom ofte i medias søkelys. Han var en av de mest betydelige lederne i den norske pinsebevegelsen etter den andre verdenskrig, grunnla pinseretningen Maran Ata og var vekkelsespredikant. Samuelsen gjorde seg bemerket som sangforfatter og sanger, og han ble etter hvert en populær underholdningsfigur. Herrens glade trubadur er den dekkende tittelen på en biografi som kom ut i 1981.

Flere av sangene han laget og framførte blir fortsatt sunget, og en av de som har viderført noe av Aages syngestil, er Elias Akselsen. I 2005 ville Samuelsen ha fyllt 90 år, og i den forbindelse utga Akselsen CD-en O, Jesus du som fyller alt i alle - sanger av Aage Samuelsen / 1915-87 (Via Music). "Det er vekkelsesluft over landet" er med, og i forbindelse med kuttet står det: "Det var vanlig at folk reiste titalls mil for å oppleve Aage. Noen kom i håp om å bli helbredet, andre for å høre ham forkynne, tale i tunger - eller konversere med Vårherre, eller med St.Peter på hundevakta ved perleporten. Og mange kom også bare for å høre på sangen og musikken. Men som oftest fikk de show og full pakke alle sammen."

Her er et utdrag fra Elias Akselsens versjon av "Det er vekkelsesluft over landet".

Astrid

Hæge Postmyr, Rikard Berge og små arkivnøtter

I en arkivars hverdag er det til stadighet små og store nøtter som skal knekkes. Noen kan sikkert virke skikkelig rare og nerdete for utenforstående, mens for oss er de små morsomme utfordringer som aktiverer detektivgenene våre. Og et lite detaljespørsmål kan lede til mangt og meget.

I går satt jeg og grublet over en melodi og tekst jeg fant i nedtegnelsene etter folkeminnesamleren Rikard Berge (1881-1969) (klikk på bildet for å se en bedre versjon):

"Strangje" er oppgitt tittel, og tekst og oppbygging sa meg at det er en middelalderballade, men jeg klarte ikke helt å finne ut av hvilken ballade. Og det måtte jeg finne utav for å vite hvor den skal plasseres i bokverket om norske ballademelodier. I dag tidlig løsnet det, og svaret er TSB D 279 - Herr Strage / Mårstig og hans møy. Her kan dere se tekstvarianter av visa, men det aller mest interessant for meg, er at det kan synes som om at dette er den eneste nedtegnede melodien til balladen om herr Strage. Det sier noe om mangfoldet i og verdien av Rikard Berges samlinger, et materiale som ennå er litt utilgjengelig og kronglete å finne fram i. Så vidt jeg vet er verken denne balladevarianten eller dette manuskriptet publisert tidligere, men Høgskolen i Telemark er nå i gang med et digitaliseringsprosjekt der alt Berge samlet inn vil bli tilgjengelig. Vi ser fram til at det arbeidet blir ferdig.

Hvem sang visa? Langsetter venstre marg står det bl.a. "Postmyr". Og jeg tror det betyr at det er navnet på den som sang visa foran ("Knut liten") og de påfølgende visene, helt til et nytt personnavn dukker opp over eller langs en oppskrift. Postmyr er et kjent kvedarnavn, og jeg slår opp i Bengt Jonsson og Olav Solberg bok om balladesangere i Telemark. Der står det bl.a. om Hæge Tormodsdotter Postmyr (1829-1911) at hun var født i Kviteseid i Telemark, og at foreldrene var husmannsfolk. Hæge ble konfirmert i 1844 og fikk attesten "god Kundskab, flittig og sædelig". Ti år etter giftet hun seg med Høye og de fikk seks barn sammen. Ved folketellingen i 1865 står det om paret at de har 1 sau og 2 geiter, og de sår 2 tn. poteter. Hæge døde av et "Slagtilfæde". På fotografiet over ser dere Rikard Berge og Hæge Postmyr sammen foran grua på plassen Porsmyr, også kalt Postmyr. Fotograf er trolig Johanna Bugge Berge. Hæge har stasa seg opp i fin stakk og gnistrende hvit skjorte - ei høytidsstund der kvedaren og husmannskona får besøk av folkeminnesamleren.

Fra ei lita balladenøtt - en blyantoppskrift av ei fremmed ballade - til levde liv og balladesang, store viktige samlinger og en sterk tradisjon.

Astrid



Hæge og Høye foran huset på husmannsplassen Porsmyr.

(Begge fotografiene er fra artikkelen om Hæge Postmyr i Jonsson og Solberg: "Vil du meg lyde". Balladsångare i Telemark på 1800-talet, Oslo 2011, s. 319-322.)

Empress of Irelands forlis

To år etter at Titanic gikk ned, skjedde det en ulykke som var like stor i omfang, men som ikke sitter like fast i vår kollektive bevissthet. Kanskje fordi et norsk skip var innblandet i ulykken og fikk skylden for det tragiske utfallet. Den 29. mai 1914 kolliderte luksusskipet Empress of Ireland med et norsk lasteskip. Luksusdamperen var på vei på St. Lawrence-elva fra Quebec i Canada og ut mot Atlanterhavet.

Kortversjonen om ulykken er: Det kommer brått tåke, og mot Empress of Ireland kommer det norske lasteskipet Storstad. Passasjerskipet vil passere til venstre, mens den norske kapteinen regner med at skipet vil passere til høyre. Det ender med kollisjon, hvor lasteskipet blir sittende som en propp i siden på Empress of Ireland. Da Storstad løsner, synker det store skipet i løpet av 14 minutter. Det skjedde på natta og tap av menneskeliv var stort. Hele 1012 mennesker druknet.
I rettsaken som fulgte fikk den norske kapteinen hele skylda selv om passasjerskipet ifølge vitner hadde en "vinglete kurs" og passerte på feil side. (Les hele historien på Aftenpostens nettsider).

Det ble skrevet ei vise om dette forliset også. Mye av fakta er utelatt, og forfatteren har konsentrert seg om å skildre tragiske scener, som er nokså typiske for viser innen "skipsforlis-sjangeren". Melodiangivelse: Skjærsommersangen ("Ak, bed mig aldrig mere") Her er tittelen og et utdrag av de 12 versene.

En ny og sørgelig vise om kanadadamperen "Empress of Ireland"s forlis, hvorved ca. 1000 mennesker omkom i bølgerne. Av Tristian

Et budskap av de triste
vi atter høre maa.
Mit hjerte kunde briste
ved tankerne derpaa.
Med rette alle finder,
at hvad der hændte nu
om "Titanic" jo minder,
dens skjæbnes bitre gru.

Og navnet paa den skute
som sank i mørke vand
som maatte bli derute
var "Empress of Ireland".
Den stævnet ut fra havnen
og mod det store hav,
den døden tok i faven,
saa brat fandt den sin grav.

[...]

Det solskin var og klare
skyer i det blaa.
Det saa ei ut til fare,
det ingen tænkte paa.
Man gik omkring paa dækket
og snakket løst og fast,
og ingen var forskrækket
og farten gik med hast.

Mot kvelden kom det taake,
og den blev meget tæt.
Utkikerne saas vaake,
men det var ikke let.
Thi mørket ned sig sænker
om skuten som et skjold,
og havfru spinder rænker,
vil ha dem i sin vold.

"Storstad" het et andet
skib, som dukket frem, -
og det er her fra landet,
det hadde her sit hjem.
Og de hinanden møtte,
der lød et rædsomt skrig,
der begge sammen støtte,
o, det var frygtelig!

[...]

I havets vilde brusen
opslugtes store, smaa,
det var nok cirka 1000,
som maatte under gaa.
Saa hurtig ned de synker
i sjøens dunkle bund.
Vi dem med sorg nu ynker,
og det av hjertens grund.

En søn sin mor omslynget,
en støttet sig tiil far,
en til sin mand sig klynget,
mens han paa barna bar.
For livet alle kjæmpet
og alle vilde frem.
Og ropet blev først dæmpet,
da bølgen skjulte dem.

[...]

Saa mange, mange sover
nu under sjøens speil,
og havet dækker over
og mangt et snehvitt seil.
Og bølgen skvulper stille
med bløt og brusten klang,
som om den synge vilde
en sælsom klagesang.

Elin

Titanic igjen

Tidligere var det ganske vanlig at aviser og ukeblader hadde egne spalter med gamle viser. I Arbeiderbladet 15. april 1950 i anledning 38-årsjubileet for forliset, hadde avisen ei "Titanic-vise" på trykk i spalten "Gamle viser blir som nye". Her kan vi lese om visa: "Åtte dager etter katastrofen, som vel er den største sjøfartshistorien kan fortelle om, i fredstid iallfall, ble en av den daværemde 'Socialdemokraten's lesere inspirert til følgende dikt, som kan synges på melodien 'Silver threads among the gold' eller på norsk 'Jeg blir gammel, kjøre du'.

Alle vet om hva som hendte
paa det store brede hav.
Titanic paa et isberg rendte.
Der mange menneser fant sin grav.
Havet laa saa blankt og stille,
skibet gik med fuld fart frem.
Dette blev for mange ilde
som aldrig mere naaet hjem.

Kapteinen paa kommandobrettet
hørte raabet "Is forut!"
Han da straks paa kursen rettet
men for sent - skibet var knust.
Nu der blev en skrik og jammer,
folket strømmet op paa dek,
og der kom fra tusen stemmer
at skibet nu var bleven lek.

Nu kapteinens stemme hørtes:
"Fir alle redningsbaater ned!"
Alle kvinder til dem førtes,
som sine kjære ei fik med.
Siste baat var bort nu draget
mange mennesker stod igjen,
og alle farvel hadde taget
med hver søster, bror og ven.

De fra skibet som blev reddet,
hørte raabet "Hjelp os Gud!"
Hvert et øie til ham rettet
som os gav de sande bud.
Deres bønner Gud han hørte.
Ingen skulde gaa fortabt.
Nu han hjem til sig dem førte,
hvor alle blev for tronen sat.

Elin

100 år siden Titanic forliste

I dag er det et dystert hundreårsjubileum vi markerer, nemlig dagen for Titanics forlis. Nå 100 år etter uykken, er vi fremdeles opptatt av den, selv om det har skjedd tragiske og store forlis etterpå.

I tidas ånd ble det diktet viser om ulykken, og disse ble spredt som skillingstrykk. Den mest kjente visa begynner med "Det største skib på jorden som pløyet bølgen blå". To artikler om tragedien og denne visa ligger på visearkivets nettsider her og her.

Men det ble laget andre viser også. Blant annet fant jeg en i boka Den glade Sjømand, 5. opplag trykt i Bergen 1918. Under kategorien "Sjømands- og Fiskeviser" finner vi Kjæmpeskibet "Titanic"s Undergang den 14. April 1912, hvorved 1600 mennesker omkom. Den er skrevet av signaturen H.M. og har melodiangivelse "Vingede Skarer". Jeg syns noe av det beste med denne visa er hvordan forfatteren har villet framheve hvor moderne skipet var og den trådløse telegrafens rolle.
Visa har hele 14 vers, og vi spanderer på oss alle:

1. "Titanic"s den fagre, den stolteste blandt Skibe,
En Foraarsdag for første Gang skal ud fra Havnen glide;
Atlanterhav at pløie, med Reisens Maal for Øie,
:,: Det eftertragtede Amerika :,:

2. Mangen Yngling vakker, reiste fra sin Pige;
Skulde over Havet for at blive rige.
Vilde siden bygge, med Troskab og med Hygge,
:,: fremtidens deilige Hjem. :,:

3. Flot var Skibets Udstyr, for alle at behage
Teater og konsertsal, ei noget stod tilbage
Alt hvad som kunde byde, for alle Ret at fryde
:,: som om de på Landjorden var :,:

4. Alt hvad Modens Teknik i Nutid kan udfinde,
Kjæmpeskibets Lige ei fandtes nogensinde,
Synkefrit på Skibet, man var nok tryg for Livet
:,: med alle de vandtætte Skott. :,:

5. Men for alt det fagre, det viktigste man glemte -
Husker ei at Havet, Farer har i vente. -
Plads for Redningsbaade og en tjenlig Flaade,
:,: det var av underordnet Rang. :,:

6. Alt gik godt og roligt, de første Reisedage
Kolossen med en vældig fart Europa lod tilbage.
Derude i det fjerne, de Reisens Maal sig nærme
:,: Aned ei Ulykken nær. :,:

7. Pr. Traadløs kom der melding, at Isfjeld var i vente
- Men "Titanic" blandt Skibe, skal ny Rekord sig hente, -
De ændset ikke Faren og Skibet gik i Snaren.
:,: Det støtte mod et Isfjeld med Brag. :,:

8. Med Nødens Flag paa Toppen laa den brudte Skude,
Alle Mand paa Dækket speidede histude,
- O, Gud lad Hjælpen komme! førend alt er omme.
:,: Og Frelse fra Avgrundens Dyb. :,:

9. Kapteinens Ordre: først og sidst skal reddes Børn og Kvinder,
De tapre Mænd med Heltemod sig i sin Skjæbne finder.
Paa synkefærdig Skude, fra hustru og Barn langtude
:,: Hvad Angst og Smerte har de ikke følt. :,:

10. Fortvilet Raab og Bønner, mod Himlen blek opsendte.
Mon her på vilde havet, man Redning kunde vente.
I Jammer og Elende, til Gud vi os henvende -
:,: men i Medgangens Tid er han glemt. :,:

11. Telegraf foruden Traad, for en Storhed har den inde -
Der den søger over Havet, for Redningsskib at finde;
Uden denne Hjælp i Nøden, var ingen frelst fra Døden.
:,: Der fortvilet de i Is og Mørke drev. :,:

12. Mangen Hustru tappert sin Mand i Døden fulgte -
Nogle talte Trøstenms Ord, mens andre græd og hulket,
Hvad Baade kunde rumme, blev brugt til sidste Tomme,
:,: Men av Redningsbaade var der altfor faa. :,:

13. Vejret var saa vakkert, roligt, stilt laa Havet. -
I slig en deilig Foraarsnat blev Folk og Skib begravet.
Slig Gru man ei kan glemme, før redningsskib var fremme -
:,: Sank Skibet med sextenhundred Mand. :,:

14. Mens Skibet gled i Dybet, Orkesteret mon spille,
Nærmere dig, min Gud, vi jo saa gjerne ville;
Nærmere dig min Gud, det er det store Bud,
:,: Nærmere dig, min Gud! :,:

Elin

Norsk kvedarforum fyller 10 år

I april i år har Norsk kvedarforum 10 års-jubileum og markerer det med et jubileumsseminar i Bø i Telemark 13. - 15. april. Agnes Buen Garnås var initiativtaker til forumet, og hun og flere fra det første interimstyret - Jarnfrid Kjøk, Ingvill Marit Buen Garnås, Margrete Nordmoen, Borghild Hardang Hanto - har vært aktive i forumet gjennom store deler av dets 10-årsperiode.

På lagets nettside står det at "Norsk Kvedarforum er ein møtestad for kvedarar, det vil seia utøvarar og tradisjonsberarar. Kvedarforum skipar samlingar til inspirasjon i arbeidet for å vidareføre, formidle, verne og forske i norske og andre song- og kvedartradisjonar." Og det er et lag som har bemerket seg med stor aktivitet. Det har vært holdt årlige seminarer både i forbindelse med årsmøtene og den årlige Lindemandagen. Temaer som er tatt opp, er bl.a. middelalderballader, Olavstradisjonen i folkelig og kirkelig sang, lokk, laling og joik, kjøgemestertradisjonen, bånsull og sangleker, de reisendes sangtradisjon og stil og uttrykk i folkesangen.

Tittel på jubileumsseminaret er "Møte i mangfald - Samvær i song og leik", og det er duket for sangkurs, foredrag, festsamvær og dans.
Les mer her 

Norsk visearkiv gratulerer!

Astrid

Visekatalogen

Norsk visearkivs viseregister, Visekatalogen, er nå tilgjengelig på nett.

Visekatalogen inneholder over 70.000 referanser og er først og fremst et søkeredskap for å finne viser. Du kan søke på tittel, refreng, tekstforfatter, komponist og utøver. Det er også mulig å søke på sjanger og emneord.

I trefflisten får man opp en liste over medium der visa finnes, for eksempel i bøker, skillingstrykk, manuskripter eller på plater eller cd’er.

NB! Registeret er under utvikling og feil kan forekomme.

Du kan lese mer om våre samlinger her.

Ellen

100-årsjubileum for Sonja Henie

I dag er det 100 år siden Sonja Henie ble født. I den anledning har jeg funnet fram et skillingstrykk fra 1928, utgitt av I. Gjøen i Oslo. Visa om Sonja Henie har tittelen:
Damernes hyldest i sang til Verdensmesterinden paa skøiter Sonja Henie. Så veldig stor lyrikk er det ikke, men ganske artig likevel. Forfatteren av visa har signert med "Ragna".

Her er visa med innledning:

Damermes hyldest i sang
til
SONJA HENIE,
der i 1928 tok Norgesmesterskapet, Europamesterskapet, Olympiadens 1ste guldmedalje og for anden gang tok
Verdensmesterskapet paa skøiter,
sist i Londom under vældige ovasjoner, der fik tilslutning av en enstemmig engelsk predsse og av selve det engelske Kongehus.
Med andre ord: Hvor frøken Sonja Henie har optraadt, har hun vakt en
enestaaende success.
I alle aviser fra Wien, Berlin, Paris, London og nu sist Oslo, er der en enestående begeistring over "Isens Pavlovna".

Melodi: Daisy Bell

Sonja, Sonja, for dig jeg skriver min sang
og hilser dig med verdensryets klang
Din kunst er stor, o, Sonja!
Du kalles "Isens Pavlovna!"
Fra nu du gaar,
fra år til år,
og nye seire vil få!

Sonja, Sonja, for alle du er os så kjær,
du hævdet dit ry og da i St. Moritz især,
hvor du Olympiaden erobret,
hver præmie du tok "på kornet".
Du "Kom, så og vandt",
og det med glans,
for du hadde jo så god en changs.

Sonja, Sonja med hæder du drog avsted
til London, og der tok du Verdenspokalen med.
Du vinder og denne med hæder -.
Du mestrer dine "stålfjedre" -.
Selv Kongen stor,
på Englands jord,
Han roser dig i pene ord!

Sonja, Sonja, du stormende foss, stø som fjeld,
beseirer du os, der lyder tusener smeld
fra håndklap til brusende hurra'er,
begeistrende rop der bidrar,
at navnet dit,
er dit og mit
vi kvinder står jo helt frit.

Sonja, Sonja, gå frem som du har begyndt,
"Pavlovna på isen" - Kritikken har den forkyndt,
at dette navn du med hæder,
kan bære i sorger, i glæder.
Hav tak fra os,
smådamer, vær stolt!
For vi har dig så inderlig kjær!

På baksiden av trykket finner vi kjærlighetsvisa "Ynglingens kjærlighet". Det passer ganske bra, for det var nok mangt et hjerte som banket for den vakre kunstløpersken.

Elin