Vann og viser

Hvilke innfallsvinkler kan temaet viser og vann gi for sangforskere? Jeg har vært på konferanse i Nederland, nærmere bestemt Amsterdam og Terschelling, en av de frisiske øyene nord for Amsterdam. Det var den førtiende konferansen i regi av Kommission für Volksdichtung / International Ballad Commssion / Commission Internationale por l’Étude de la Chanson Populair (KfV). Årets arrangør var Meertens Institute med Louis Griip i spissen.

Det var rundt 70 deltagere, hovedsaklig fra Europa og USA, men også Afrika, Asia og Australia var representert. Mange hadde valgt å snakke om sjømannsanger og sjantier, andre om elver, fontener og hvordan disse var symboler for renselse og spirituelle aspekter. En uventet og interessant innfallsvinkel var om tårer og gråt i nederlandske sangbøker fra 1500-tallet. Andre hadde sett på Child ballads og Skandinaviske middelalderballader og deres bruk av vann som dramatisk element, der havet ofte representerer fare for drukning, og elver og innsjøer lokker hovedpersonene ned til underverdenen med nøkk og nymfer.

”Keynotespeakers” var Simon Bronner (Harrisburg, Pennsylvania) og Christopher J. Smith (Lubbock, Texas). Simon Bronners overskrift var “’It’s only me from over the sea’: Water and sexuality in symbol, story, and song”. Han har analysert bruk og kontekst av sangen “Barnacle Bill the Sailor”, en heller grov og slibrig sang som fremdeles er i bruk blant sjøfolk i bl.a. ”crossing the line”-seremonier. Den synges også ved colleger og i rygby-lag og i krigs-/militære miljøer. Sangen er strippet for sentimentalitet, den formidler noe om makt og forpliktelser mellom menn i et mannsmiljø, og den brukes for å fullbyrde ritualer. ”Barnacle Bill the Sailor” markerer et perspektiv for sjøfolk og andre tilsvarende mannsmiljøer, der seksuell humor markerer adskillelse fra det feminine og kamuflerer samtidig usikkerhet rundt kjønn og makt.

Christopher J. Smiths foredrag ”Dancing for the eels on the Catherine Wharf: Afro- and Irish-american musical interactions in the age of sail”, handlet om gjensidig musikalsk påvirkning mellom afrikanske og irske imigranter. I havnene langs den amerikanske Atlanterhavskysten, arbeidet, sang og danset sorte og irske arbeidere sammen og skapte grunnlaget for en vital gatekultur på 1800-tallet, muligens enda tidligere. Smith mener at disse miljøene ”would be the cradle of American popular music”.
Astrid