Jeg er akkurat ferdig med Tore Skeies bok Alv Erlingsson. Fortellingen om en adelsmanns undergang (Spartacus, Oslo 2009). Skeie er historiker og har skrevet en spennende skildring av middelalderen og den norske adelsmannen Alv Erlingsson (ca 1250-1290). Alv endte sitt liv i en offentlig henrettelse sommeren 1290. I en periode i livet var han en av Norges mektigste menn, men gradvis viklet han seg inn i et ødeleggende maktspill han mistet kontrollen over, og han endte sitt liv som fredløs sjørøver. Med Alvs livshistorie som rød tråd, får vi et innholdsrikt bilde av krig, politikk, adelskultur og samfunnsliv i Norge og Norden i høymiddelalderen.
For en visearkivar som arbeider med middelalderballader, gir boka en liten tilleggsdimensjon. Det er nemlig laget ballader om Alv Erlingsson. "Alv Erlingssons daude"/"Mindre Alvs endeligt" handler om sjørøveren Alv som møter en mann som gjenkjenner ham og han blir tatt til fange. Han blir ført fram for den danske dronningen. Alv sier at om hun ville sove med ham ei natt, skulle hun nok be for livet hans. Han blir henrettet. I "Alv ligger i Øresund"/"Mindre Alvs vikingtog", er Alv ute på røvertokt og møter tyske krigsskip som han angriper og rundstjeler. Det dukker også opp flere balladepersonligheter i boka, Marsk Stig og jomfru Margrete.
I Tore Skeies bok blir det henvist til Vedels visebok. På begynnelsen av 1500-tallet oppsto en nyvakt interesse for historie, og man begynte å engasjere seg i den gamle diktningen på morsmålet. Den danske historikeren Anders Sørensen Vedel samlet på gamle viser og i 1591 ga han ut en samling på hundre viser. I 1695 ga presten og språkforskeren Peder Syv ut Vedels visebok på nytt og la til hundre ballader. Peder Syvs visebok, Tohundreviseboka eller Kjempeviseboka - kjært barn har mange navn - kom ut i mange opplag, ble svært populær også i Norge og har hatt stor innflytelse på norsk balladetradisjon.
Balladene om Alv Erlingson ble skrevet ned av både tekst- og melodisamlere på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det er ikke godt å vite hvor sterkt viser om Alv har stått i muntlig tradisjon i Norge, men selv om ingen av oppskriftene er helt lik tekstene i Kjempeviseboka, ser vi flere klare felles trekk både i språk og oppbygging.
Astrid
tirsdag 27. juli 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar