Chat Noir 100 år

Den 1. mars 1912 åpnet Chat Noir dørene i det som den gang het Tivoli i Oslo. Grunnleggerne var Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad, som ville skape et kabaret-teater i Oslo etter mønster av tilsvarende franske. Navnet på teateret ble også fransk, den svarte katten ble til Chat Noir.
Fra før hadde byen de mer folkelige spillestedene Basarhallen og Dovrehallen. Chat Noir skulle skille seg fra disse med sin franske eleganse. På skuddårsdagen 29. februar var det pressekonferanse og generalprøve med øl, dram og smørbrød. Det var tider, det!

Det nye tilskuddet til Christianias underholdningsliv ble mottatt med begeistring, og åpningskabareten fikk strålende omtale i byens aviser. Fra første dag hadde Chat Noir fulle hus. Visene Bokken Lasson framførte var skrevet av Vilhelm Dybwad, som skrev alle visene de første årene. På åpningsforestillingen var det visa "Vannspannet" som gjorde størst suksess:

Mon noen her på jorderike
har gjennomgått så meget som
den glade uskyldsrene pike,
som denne visen handler om?
Av røv're ble hun tatt med vold
og bortført et kvarter før tolv.
Men neste dag sto hun like fornøyet
og vannet rosene på sin altan,
og med et skjelmsk lite blink udi øyet
hun øste vann av sitt lille vannspann.

Ganske raskt kom Per Krohg inn i bildet med sine dekorasjoner. Han malte mange katter i ulike positurer og store veggmalerier.

Til 30-årsjubileet i 1942 skrev Per Kvist en prolog hvor han summerte opp Chat Noirs historie. Her står det bl.a.:

Det allerførste Chat Noir
om hvilket ofte det er skrevet,
den lille kabaret, den var
i Tivoli - som lengst er revet -
Vi ynglinger rundt femti år
har derfra mangt et herlig minne
som klart og uten tåke står.
Hvor hyggelig det var der inne
[...]

Den svarte Katt fikk gjort furore,
og ofte kunne Katten klore;
den listet sig på bløte poter
i alle åpne hjerter inn
og mjauet med frimodig sinn
sin hjertens mening efter noter.

Vi har skrevet flere blogger om Chat Noir tidligere og kommer tilbake med mer i løpet av jubileumsåret.
For den som vil lese mer, kan vi anbefale Chat Noir og norsk revy av Odd Bang-Hansen.

Elin

Barnetime på 1930-tallet

Når vi leiter etter viser i arkivet, hender at vi i tillegg finner noe annet morsomt. I dag fant jeg et lite hefte med tittelen Barnetimens viser og sange. Heftet er gammelt og udatert, men det dreier seg om sanger som ble brukt i lørdagsbarnetimene til Trøndelag Kringkaster.
Denne radiostasjonen ble opprettet i 1930, leser vi på NRKs nettsider. Barnetimen var ingen barnetime i egentlig forstand, men mer et program for hele familien. Blant de mest populære innslagene var sangene med søskenparet Gerd og Otto Nielsen, som begynte samme året. I 1931 presenterte de to "Et luftslott på månen", som også var den første plata de spilte inn.
I heftet er det en egen avdeling med 12 av visene til Gerd og Otto, blant annet "Et luftslott på månen". Mange av de andre visene er også morsomme. Her er det for eksempel ei vise om alt som skjedde mens mor var i byen og ungene skulle leke barnedåp. De mor kom hjem, var alt et kaos, for ungene hadde glemt å stenge hageslangen som de hadde brukt til å vaske gulvet med:

Og skap og bord og senger fløt som skib på bølgen blå
og gjestene fikk plutslig travelt, alle måtte gå.
Da mor kom hjem så sa hun vi sku' aldri mere få
ha barnedåp mens mamma var i byen.

Ei vise om "Den omvendte verden" slo nok godt an hos barna. Slik begynner den:

Dersom mor og far var små
og vi små var store
skulde vi to rette på
alt de sa og gjorde.
Mor fikk springe ærend selv
når jeg sa hun måtte.
far fikk gå tilsengs hver kveld
klokken kvart på åtte.

Heftet har mange annonser, blant annet en henstilling om å betale lytteravgift. her står det:
"20 kr. er riktignok mange penger i disse tider, selv om man kan betale beløpet i to vendinger. Men - tenk Dem om: 20 kr. året blir knapt 5 1/2 øre dagen, og det er billig for all den lærdom og underholdning kringkastingen byr hver dag. Ja selv om de ikke lytter til annet enn barnetimen fra Trøndelag Kringkaster - er ikke den verd 39 øre? De kan selvsagt høre like godt uten å betale lytteravgift. men er ikke også en god samvittighet så meget verd?"

Den som er interessert kan lese mer om Otto Nilesen og Trøndelag Kringkaster her.

Elin

Tosten har navnedag

I dag har Tosten navnedag. Han deler dagen med Torunn og Torstein, som jo er vanligere navn i dag. Men til gjengjeld har Tosten ei egen vise!
Blant de middelalderske skjemteballadene finner vi "Tosstein tala te staven sin". Vi har mange nedtegnelser av denne fra 1800- og 1900-tallet og en del av dem ligger på nettet her.
Denne visa har overlevd i flere hundre år, og den er bl.a. trykt i Den gule store viseboka som Cappelen ga ut i 1970. Vår tekst og melodi er derfra.

Tosten med staven

Han Tosten var seg ein gamal mann, han Tosten.
Og støtt så hadde han stav i hand, han Tosten.
I gnell, i gnell, i gnellande frosten.

Han Tosten skulle ha julemat, han Tosten,
ein kornsekk hadde'n på kverna hatt, han Tosten.
I gnell...

Han Tosten heimatt frå kverna gjekk, han Tosten,
ein diger mjølsekk på ryggen hekk, på'n Tosten.
I gnell...

Og Tosten tala til staven sin, han Tosten:
"Å meiner du isen ber meg heim?" sa'n Tosten.
i gnell...

Og staven svara han Tosten så: "Du Tosten,
Gakk ut på isen, så får du sjå, du Tosten!"
I gnell...

Han Tosten ut på isen skreid, han Tosten,
men båe beina unna gleid, for'n Tosten.
I gnell...

Og Tosten sokk, men staven flaut, for'n Tosten,
og alt det mjølet vart opp i graut, for'n Tosten,
i gnell...

Så heldt dei gravøl i Tostens hus etter'n Tosten,
dei fann ein toskilling og ei lus etter'n Tosten.
I gnell, i gnell, i gnellande frosten.

Elin

Hulda Garborg 150 år

I dag er det 150 år siden Hulda Garborg ble født.

Vi kjenner henne i dag mest som kulturpersonlighet og forkjemper for bygdekultur. Hun engasjerte seg sterkt i kvinnekampen og i kultur- og samfunnsdebatten. I samtiden var hun imidlertid også en viktig stemme i litteraturen.

Hulda Garborg arbeidet for å gjenopplive folkedansen, bunadene og norsk bygdekultur. I 1903 ga hun ut Norske Folkevisur som i tillegg til tekster og melodier inneholdt danseinstruksjoner. Samme år kom Songdansen i Nordlandi og i 1913 publiserte hun Norske Dansevisur. I forordet til førsteutgaven til Norske Dansevisur skriver hun: ”I dette vesle hefte er sanka ihop eit par tjug dansevisur og leiksongar som er laglege til folkevisedans. (…) Ei visesamling av dette slage maa vera ei folkebok.” Samlingene hennes inneholder både ballader, skjemteviser og stev. Nye viser kom til i de senere opplagene.






Les mer om Hulda Garborg i blogginnlegget Revyvise om Hulda Garborg fra november 2011 eller på bokselskap.no (der ligger også Garborgs debutroman Et Frit Forhold fra 1892 til lesning og nedlastning).

Ellen

Kong Harald 75 år

I dag gratulerer vi kong Harald med 75-årsdagen!
Da han ble født, var det naturlig nok stor begeistring i befolkningen. Norge hadde fått en arveprins, født på norsk jord! Den gang hadde jo ikke prinsessene arverett til tronen, så det var en etterlengtet gutt som meldte sin ankomst.

Det ble skrevet valser til begge storesøstrene, og Harald fikk også en vals. Denne gangen var det også A. Guldahl som komponerte melodien, som han hadde gjort til prinsesse Ragnhild. Teksten var av O. Rosenlund. Og vi koster på oss teksten til Prinsevalsen i anledning dagen!

Prinse-vals
Skinnende hvit og i tindrende sol
ligger landet vårt, kledt som til fest.
Venter på prinsen, vårt frihets symbol
du er sikkert en kjærkommen gjest.
Velkommen du lille
- velkommen vår prins
til et eventyrland langt mot nord.
Må barndommen gi deg de goder som fins
og din fremtid bli lys og stor.
Du er jo prinsen vi ønsket å se,
og ved din vugge der stod lykkens fe
som lovet å gi dig det beste vi vet,
hele folkets kjærlighet!

Visearkivarene gratulerer!

60 år siden OL i Oslo

I 1952 hadde vi de olympiske vinterlekene i Oslo mellom 15. og 25. februar. Norske utøvere sørget for at Norge toppet medaljestatistikken med 7 gull, 3 sølv og 6 bronse. Hjalmar Andersen ("Hjallis") sørget for hele tre gull da han vant både 1500, 5000 og 10 000 meter skøyter.

OL-fanfaren var bygd over melodien til "Mass og'n Lasse" slik den finnes hos L.M. Lindeman i Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier (1853-1867). Les viseteksten og se melodien her.
Elin

Prinsesse Astrid 80 år

Visearkivarene gratulerer prinsesse Astrid med 80-årsdagen i dag! Og vår vane tro, finner vi fram en sang til jubilanten.

Da prinsesse Astrid ble født som barn nummer to av det populære kronprinsparet Olav og Märtha, var det stor stas, Da storesøster Ragnhild ble født, fikk hun en vals tilegnet seg, og denne tradisjonen ble fulgt opp for Astrid.

Rolf Hiorth-Schøyen og Hans Erichsen skrev "Prinsese Astrids vals" som begynner slik:

Norges prinsesser stod hjertene nær
alt fra de urgamle år.
Kronen har festet sitt glitrende skjær
over det solgyldne hår.
Norge med eventyrskatter
hilser velkommen sin datter.
Solbakkehuset har kledd seg til fest
for sin nye lille gjest.

Men det ser ut til at det var en annen prinsessevals som "tok kaka", nemlig "Prinsesse-Vals Astrid", skrevet av T. Larssen og A. Guldahl. På notetrykket bildet over er hentet fra står det: "Denne Prinsesse-Vals blev spillet paa slottet paa Prinsesse Astrids daapsdag 31. mars". Og teksten til denne valsen er slik:

Helt fra Færder i syd og til Nordkap i nord
lik en varde som tendes i brand
fløi det budskap til alle, og gleden var stor
en prinsesse blev født i vårt land.
Refr.:
Vær velkommen du lille, prinsesse du er,
nyskud paa Norrønastammen,
og vi hilser dig alle, fra fjern og nær
fra dalen og bakkekammen.
Ja vi heiser vårt flagg i den gryende vår
så glade og lette i hu,
og en lykkelig fremtid vi alle dig spår.
Ja vor lille prinsesse er du.

Valsen ble nok populær, for den ble også spilt inn "på grammofon", som det står bak på notetrykket.

Visearkivarene gratulerer!

Sophus Bugges samling av folkeviser

Noen år etter at Landstad hadde gitt ut sin store samling med folkeviser kom Sophus Bugge ut med Gamle Norske Folkeviser (1858). Sophus Bugge er forbilledlig i det at han oppgir kilde til alle tekstene, f.eks. "Meddelt af en 84aarig Kone, Jorunn Kosa i Fyresdal". Landstad var ikke like nøye og sammenstilte gjerne flere varianter.

I forordet skriver Bugge:
"Det har ikke været mit Formaal her at meddele Viserne i en forædlet og renset Form, til Folkelæsning. Jeg har ikke ved egne Tilsætninger udfyldt Huller; jeg har ikke, uden udtrykkelig at angive det, rettet Formentlige Feil og forvanskede Udtryk; jeg har ikke sammensmeltet til èn Form forskjellige Optegnelser af samme Vise, uden nøiagtig at bemærke, hvad jeg har taget af hver."
I dette er Bugge helt i tråd med med det som nå er retningslinjene for utgivelse av ballader. Men utgivere som kom etter ham (Moltke Moe og Knut Liestøl) var mer opptatt av balladene som kunst og til folkelesning. Derfor satte de sammen ulike oppskrifter til en helhet.

Sophus Bugges oppskrifter er noen av de viktigste for oss nå når vi skal gi ut ballader. I oppskriftene får vi både vite hvem som sang, når og hvor, og han har også en gjengivelse av dialekt som språkforskere i dag finner interessant.
Gamle Norske Folkeviser ble utgitt i faksimile av Norsk folkeminnelag/Universitetsbiblioteket i 1971.

Elin