Jeg følger opp den forrige bloggen med nok ei vise av Margrethe Munthe. I første samling av Kom skal vi synge står visa "Lathans" etter "I skolegården". Mens "I skolegården" beskriver den hyggelige skoledagen med glade barn, er det en helt annen og moraliserende pekefinger som holdes opp i "Lathans". I seinere opplag av boka er visa illustrert med en sur, hengslete gutt som må sitte igjen mens de andre går ut døra og ler. Her er visa, som gir innblikk i en annen skolehverdag enn dagens.
Lathans
Å nei, å nei, hvor leitt det er
for henne eller ham
som ikke lærte leksa si,
- du store min for skam!
Ja, stakkars den som dovner seg,
på skolen får han skjenn,
og kan han ikke leksa si,
så sitter han igjen.
Men det er nok det verste du,
når Lathans er blitt stor,
så duger han til ingen ting
- det sier alltid mor.
Elin
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettEn trist sang. Den får meg til å tenke på alle de som slet med ulike lærevansker, f.eks. dysleksi, og som ikke fikk noen form for hjelp. Da denne sangen ble skrevet var det ingen som visste hva lesevansker var. De som hadde lesevansker ble sett på som dumme og late, og ble svært ofte mobbet av både medelever og lærere.
SvarSlett