Den 26. juli døde Atle Lien Jenssen, 55 år gammel.
Han ble født i Oslo 5. juli 1956. På 1970-tallet våknet interessen for folkemusikk, og han lærte seg etter hvert flere instrumenter, blant annet fele, durspill, ulike fløyter og bukkehorn.
I tillegg til at han var utøvende musiker, gjennomførte han et imponerende innsamlingsarbeid av folkemusikk, særlig i Østerdalen og øvrige Hedmark, men han samlet også i Akershus, Finnskogen og Värmland. En av de siste bøkene hans var På Budor vi danse skar. Spellemenn og tradisjonsmusikk fra Hedmarken, som kom i 2007. Boka tar for seg instrumental tradisjonsmusikk og spellemenn fra ca 1700 til 1980. I 2003 ble Atle Lien Jenssen ansatt som fylkesmusiker i Hedmark og i 2010 leverte han sin masteroppgave ved Høgskolen i Telemark om tungehornet i Norge.
Men det var ikke bare instrumental folkemusikk Atle Lien Jenssen var interessert i. I 1987 ga han ut boka Min elskede pike og venn... Viser i tradisjon etter Guttorm Flisen fra Elverum og i Lokalhistorisk årbok for Løten Historielag - Lautin - skrev han en lengre artikkel med noter og tekster: "'Men nå har je søngi visa tel slutt...' Sangtradisjonen etter Andreas Olsen Graff fra Skogsbygda i Løten" (1992). I 1996 ga han ut boka Solørmusikken. O.M. Sandviks opptegnelser fra Solør, Odalen og Finnskogen, med både vokal- og slåttemusikk, og med gode skildringer av utøverne og den tida de levde i.
Han har fått Hedemarkslagets Kulturpris (1997), blitt utnevnt til æresmedlem i Hedmark Folkemusikklag (1997) og mottatt Halteguttenprisen (2010). Samme år mottok han også Egil Storbekkens Musikkpris.
Les minneord her.
Elin og Astrid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar