Feiret du soppens dag på søndag?

September kalles gjerne for "sopptember", for nå er soppsesongen på sitt beste. Og i hele Norden markeres Soppens dag første søndag i denne måneden. Visearkivarene har lett etter "soppviser", og kantarellen er den soppen som er mest besunget, og helst i barnesanger. Denne er nok den mest kjente:

Kantareller
Har du sett hr. Kantarell
bort i einebakken?
Han kom dit i forgårds kveld
med sin hatt på nakken.
Den er gul med rund fasong,
passer fint en mann så fjong.
Passer til hr. Kantarell
bort i einebakken.

Hr. Kantarell har selvfølgelig en kone og mange barn. Men de ender med å bli plukket alle sammen, uten at viseteksten gir uttrykk for noen sorg ved det. Visa slutter slik:

Ja, familien Kantarell
lever der i gammen,
til de så en vakker kveld
plukkes alle sammen.
renses ved et kjøkkenbord,
bort med skitt og skrap og jord!
Ja, familien Kantarell
plukkes alle sammen.

Den norske oversettelsen er av Rebekka Selte og står i boka Nå synger vi en stubb, som kom ut i 1949. Originalen er svensk. Teksten er skrevet av Jeanna Oterdahl (1879-1965). Hun var lærerinne i Göteborg og skrev mange viser og fortellinger for barn. Dette er den mest kjente av visene hennes.

Bildet over er fra nettsidene til Norges sopp- og nyttevekstforbund

Elin

80 år siden Rolf Just Nilsen ble født

I dag er det 80 år siden den folkekjære revyartisten, skuespilleren og plateartisten Rolf Just Nilsen ble født.
Han startet karrieren i Studioteateret og derfra gikk turen til revyscenene Chat Noir og Edderkoppen. Just Nilsen var en glimrende imitator og parodierte gjerne både politikere og kollegaer.
Just Nilsen opptrådte også i flere filmer, og han ga stenme til flere av figurene i Aukrusts Flåklypa Grand Prix.
Rolf Just Nilsen var en dyktig sanger, og han kunne få fram både det tragiske, som i "Lille Jensen drar til Mandalay" og det burleske, som i "Julekveld i skogen".
Som skuespiller utmerket Just Nilsen seg også på Det Norske Teatret som Tevje i Spelemann på taket og flere store roller i andre forestillinger. Den siste forestillingen han deltok i var revyen L/L Wang og Nilsen i 1981. Da døde han mens han sto på scenen.
Rolf Just Nilsen ble bare 49 år, men han har gitt oss mange skatter vi kan glede oss over i generasjoner.
I 2000 ga Universal Music ut cd-en De beste av Rolf Just Nilsen med fyldig booklet om artisten skrevet av Fredrik Wanderup. Her er det mangt et hyggelig gjenhør med gamle slagere.

Elin

Manda' morra blues

Blant ukedagene er det nok lørdagen som er blitt mest besunget. I muntre ordelag skildres fest og moro og frihet fra arbeidsukas strev. Men så kommer mandagen med arbeid og krav, og jammen har den fått noen sanger den også! Men disse er langtfra muntre og optimistiske. Blant de mest kjente "mandagssangene" er Stein Ove Bergs "Manda' morra blues".

Stein Ove Berg (1948-2002) debuterte som visesanger i Otto Nielsens radioprogram Søndagsposten i 1971. Da sang han "Kommer nå". Med denne visa ble han lagt merke til, og han markerte seg som en av de mest folkekjære unge visesangerne.
I 1973 ga han ut en singel med "Manda' morra blues / Visa di" akkompagnert av Willy Andresens kvintett. Samme året kom denne og mange andre viser i bokform i Hestehov og brun beis på Tiden Norsk Forlag.

Året etter kom LP-en Kommer nå, hvor "Manda' morra blues" er med sammen med tittelvisa "Kommer nå", "Rollebytte i oppgang A" og mange flere kjente Berg-viser. LP-en lå 5 uker på VG-lista med 7. plass som beste plassering.
Selv om visa på mange måter er en aktuell kommentar til pendler-problematikken på 70-tallet, synger vi den gjerne i dag også. Og denne visa er blitt en av Stein Ove Bergs mest kjente og kjære. Den er med i mange antologier, blant annet Norsk visebok (Aventura 1993).
Elin

Oppe på Ekeberg

I Oslo går nå diskusjonen høyt om den planlagte skulpturparken på Ekeberg, og vi skal ikke ta stilling i den debatten. Men i visearkivarenes "ånd" finner vi fram ei gammel vise om Ekeberg.

Med flott utsikt over byen har Ekeberg vært et populært tur- og utfartsområde i flere generasjoner. Og i "gamle dager" kunne det skje både det ene og det andre der oppe, hvis vi skal tro Vilhelm Dybwads (1863-1950) gamle revyvise "Oppe paa Ekeberg" fra begynnelsen av 1900-tallet. Det var en av visene på Bokken Lassons (1871-1970) repertoar, og den står trykt i 67 Viser fra det gamle Chat Noir (1920). Illustrasjonen viser Bokken Lasson med lutten sin på denne scenen.

Visa begynner med en naturskildring:

D'er noksaa vakkert her i byn
- en sommerdag især,
men aldrig saa du slikt et syn
som oppaa Ekeberg.
Paa fjordens speil glir seil paa seil,
og dampbaater laver smaa striper.
Mens byens graatt
har gjemt sig godt
i røken av hundrede piper.

Så kommer beskrivelsen av alt som kan skje der oppe når de unge guttene og jentene lager istand fest og moro:

Oppe paa Ekeberg
naar det er vakkert veir,
samles i flokkevis gutter og jenter...
...
De drar derop hver lørdagskveld,
naar slitet er forbi,
med flaskefor og bæljespel
og litt aa bite i...

...Oppe paa Ekeberg -
ingensteds er som der.
Der kan de elske og skøie og spase,
tumle og ture og svire og rase ...

Elin

Den late skolegutten

Jeg følger opp den forrige bloggen med nok ei vise av Margrethe Munthe. I første samling av Kom skal vi synge står visa "Lathans" etter "I skolegården". Mens "I skolegården" beskriver den hyggelige skoledagen med glade barn, er det en helt annen og moraliserende pekefinger som holdes opp i "Lathans". I seinere opplag av boka er visa illustrert med en sur, hengslete gutt som må sitte igjen mens de andre går ut døra og ler. Her er visa, som gir innblikk i en annen skolehverdag enn dagens.

Lathans
Å nei, å nei, hvor leitt det er
for henne eller ham
som ikke lærte leksa si,
- du store min for skam!

Ja, stakkars den som dovner seg,
på skolen får han skjenn,
og kan han ikke leksa si,
så sitter han igjen.

Men det er nok det verste du,
når Lathans er blitt stor,
så duger han til ingen ting
- det sier alltid mor.

Elin

Skolestart

I disse dager begynner barn og voksne å forberede seg til skolestart. Da jeg gikk på skolen, ble denne Margrethe Munthe-sangen gjerne sunget i klassen. Sangen er fra Margrethe Munthes samling Kom skal vi synge med undertittel Barnesanger for hjem og skole, som kom ut i flere opplag etter 1905.

Vi har skrevet flere blogger om Margrethe Munthe tidligere, se blant annet her.
Elin

Atle Lien Jenssen er død

Den 26. juli døde Atle Lien Jenssen, 55 år gammel.
Han ble født i Oslo 5. juli 1956. På 1970-tallet våknet interessen for folkemusikk, og han lærte seg etter hvert flere instrumenter, blant annet fele, durspill, ulike fløyter og bukkehorn.

I tillegg til at han var utøvende musiker, gjennomførte han et imponerende innsamlingsarbeid av folkemusikk, særlig i Østerdalen og øvrige Hedmark, men han samlet også i Akershus, Finnskogen og Värmland. En av de siste bøkene hans var På Budor vi danse skar. Spellemenn og tradisjonsmusikk fra Hedmarken, som kom i 2007. Boka tar for seg instrumental tradisjonsmusikk og spellemenn fra ca 1700 til 1980. I 2003 ble Atle Lien Jenssen ansatt som fylkesmusiker i Hedmark og i 2010 leverte han sin masteroppgave ved Høgskolen i Telemark om tungehornet i Norge.

Men det var ikke bare instrumental folkemusikk Atle Lien Jenssen var interessert i. I 1987 ga han ut boka Min elskede pike og venn... Viser i tradisjon etter Guttorm Flisen fra Elverum og i Lokalhistorisk årbok for Løten Historielag - Lautin - skrev han en lengre artikkel med noter og tekster: "'Men nå har je søngi visa tel slutt...' Sangtradisjonen etter Andreas Olsen Graff fra Skogsbygda i Løten" (1992). I 1996 ga han ut boka Solørmusikken. O.M. Sandviks opptegnelser fra Solør, Odalen og Finnskogen, med både vokal- og slåttemusikk, og med gode skildringer av utøverne og den tida de levde i.

Han har fått Hedemarkslagets Kulturpris (1997), blitt utnevnt til æresmedlem i Hedmark Folkemusikklag (1997) og mottatt Halteguttenprisen (2010). Samme år mottok han også Egil Storbekkens Musikkpris.
Les minneord her.
Elin og Astrid

Etter 22. juli

Det har gjort et sterkt inntrykk å oppleve hva sang og musikk har betydd i disse tragiske dagene vi har bak oss. Det viser hvordan sangen både kan styrke og trøste oss. Den kan gi oss mot og kraft, som hun opplevde, jenta som svømte for livet fra Utøya og sang "Til ungdommen" for å overdøve skuddene. Og i minnemarkeringer etterpå har denne sangen vært en av dem som er blitt mest sunget. Vi opplever at det er viktig å ha en felles sangskatt som vi kan bruke i slike tunge stunder. Og nå er det Nordahl Griegs dikt fra 1936 som føles så levende for oss og setter ord på det som ikke er mulig å beskrive. Med Otto Mortensens vakre melodi har det blitt sunget ved gudstjenester og andre minnemarkeringer. Og slutten på diktet bærer oss framover:

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Elin