God jul!

Visearkivarene ønsker våre lesere ei riktig god jul!

Velle, Liv, Elin og Astrid

Elsk din neste

Ælsk din Næste, du Kristen-Sjæl,
træd ham ikke med jernskod Hæl
ligger han end i Støvet.
Alt, som lever, er underlagt
Kjærlighedens Gjenskabermagt,
bliver den bare prøvet!

Bjørnson-året har en interessant hjemmeside med mye stoff om Bjørnsons sanger. Nå har Anne Jorunn Kydland og Vigdis Ystad skrevet en innsiktsfull og tankevekkende artikkel om sangen "Elsk din neste", og den kan leses her.

Teksten står i Bjørnsons siste bondefortelling, En glad Gut. Den ble først trykt som føljetong i Aftenbladet vinteren 1859–60, og kom som bok i 1860. "Elsk din neste" er Baard skolemesters dikt om nestekjærlighet.

Gjennom Nordahl Rolfsens lesebøker ble barna kjent med både fortellingen om Baard skolemester og diktet "Elsk din neste".
Flere komponister har satt melodi til dette diktet, bl.a. Morten Eskesen, L.M. Lindeman, F.A. Reissiger og Sparre Olsen.

Elin

Halvdan Svartes vise

Illustrasjonen over er av Erik Werenskiold, og finnes i den kjente illustrerte utgaven av Snorres kongesagaer. Her kan vi lese om Halvdan Svarte som skulle kjøre over isen på Randsfjorden etter at han hadde vært i selskap på Hadeland. Dette skjedde ved Røykenvik omkring 860, og vikingkongen druknet. (Les fortellingen her).
Snorre forteller at den tragiske hendelsen skjedde på vårparten da isen var svak. Men da Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842) skrev en munter drikkevise om Halvdan Svarte, lot han det skje i jula.

Kong Halfdan i Hedenold foer
heel lystigt om Julen til Gilde
han var sig en Kæmpe fuld stor,
Og tørsted' og drak ikke ilde.
De Skjalde saa mangen en Sang
Begeistred' ved Mjødhornet digted';
Og aldrig ved Hornenes Klang
man veed, at en Nordmand har svigtet.

Heel silde gik Kongen en Nat
Fra Laget, og hjemad han kjørte;
Han pisked' og skreg som besat,
Det gik, som om Fanden ham førte.
I Ulveskindspelsen han sad
Og dinglede frem og tilbage;
I gjette vel lettelig, hvad
Sligt kunde hos ham foraarsage.

Paa Randsfjord han kjørte omkap
med Følget, der skreg under Hikke;
Hans Traver var munter og rap,
Og Svøben han sparede ikke.
men da han, som sagt, var lidt fuld,
Sligt kan jo den bedste nok hænde,
Saa kjørte han ned i et Hul
Og det blev den Mjøddrikkers Ende.

De Normænd de sørged' for ham,
Og end de bevare hans Minde;
Og sandelig det var en Skam,
Om det kunde nogentid svinde.
Thi hvo der kan drikke som han,
og døer udi Rusen med Ære,
Han bør vel at nævnes en Mand,
Og evig udødelig være.

Paa Halfdans, paa Fædrenes Viis
Vi Julen indvie til Glæde!
Vi sjunge til Juulheltes Priis,
Og Struben til Sangene væde!
Som Halfdan vi tømme vort Kruus,
Af Halfdan vi Munterhed lære!
Og drukne vi udi vor Ruus,
Da gid det i Viin maatte være!

Elin

Lillebjørn Nilsen 60 år

Den 21. desember 1950 ble Bjørn Falk Nilsen født i Oslo, og det er vel få som har besunget Oslo så kjærlighetsfullt som han. "Tanta til Beate", "Aleksander Kiellands plass" og "Far har fortalt" er noen av viseperlene som har blitt allemannseie.

Han begynte tidlig å spille gitar, og skrev den første visa, "Danse, ikke gråte nå" da han var 14 år. Han ble medlem av Dolphin viseklubb fra starten i 1965. I 1966 debuterte han på TV sammen med Bjørn Morisse som gruppa Young Norwegians. De ble omtalt som Store-Bjørn og Lille-Bjørn, og Lillebjørn beholdt dette navnet seinere.
I 1969 ga han ut visebok og Lillebjørns gitarbok, som siden har kommet i nye opplag og er den mest brukte gitarlæreboka på markedet. Den første LP-en, Tilbake, ga han ut i 1971.
Lillebjørn Nilsen har gitt ut mange solo-album og visebøker, men han har også vært medspiller i to store suksessgrupper; Ballade og Gitarkameratene.
Helt fra starten av har Lillebjørn Nilsen vært opptatt av folkemusikk, noe han bl.a. viser på plata Hei Fara!. Norsk pop- og rockleksikon skriver bl.a.: "I sitt virke har han også bidratt til å forene viseformen med norsk folkemusikk, amerikansk rock 'n roll og etniske toner, og således nådd ut til alle folkeslag i alle aldersgrupper og sosiale lag."
Les mer om Lillebjørn Nilsen her, og se klipp fra YouTube her.

Visearkivarene gratulerer!
Elin

Luftslott oppå luftslott

Nå har bind to av Revyviser fra Oppdal kommet ut, med hovedtittelen Luftslott oppå luftslott. Det er Oppdal historielag som står bak utgivelsen med redaktørene Ingeborg Donali og Tore Viken i spissen. Det er en samling med 130 revyviser fra Oppdal fra tidlig på 1900-tallet og fram til 2010. Det er vedlagt CD med smakebiter fra stoffet. Redaktørene har gjort et nitidig arbeid, delvis ved Norsk visearkiv med å finne melodier til sanger med mangelfulle opplysninger om hvilke toner som ble brukt. Et viktig stykke lokalhistorie gjennom revyvisers skrå blikk.
Les mer her
Astrid

Svensk juleklassiker i nyutgave

Julens visor – samling av lussevisor och Luciasånger, staffansvisor, stjärngossevisor, trettondagsvisor, jultiggarvisor och bordsvisor, lekar, psalmmelodier utgiven av Knut Brodin (1936) har kommet i en nyugivelse. Det er Samfundet för visforskning og Svenskt visarkiv i samarbeid med Institutionen för folkmusik ved Kungl. Musikhögskolan som står bak utgivelsen. Boken inneholder tekster, noter og kommentarer til alle visene samt en nyskrevet innledning av Ingrid Åkesson. Vedlagt CD er produsert av Susanne Rosenberg og Mikael Marin.
Les mer her
Astrid

Arild Feldborgs revyviser

Arild Feldborg (1912-1987) var en av våre viktigste revyforfattere på 1900-tallet. Han debuterte i Njårdrevyen 1927-28, og i 1934 ble han tilknyttet Chat Noir. Her begynte han samarbeidet med Bias Bernhoft. Bildet til venstre er et musikktrykk av en av visene i Chat Noir-revyen Smilet går videre (1943), signert Feldborg og Bernhoft.

Under krigen ble Feldborg tilknyttet de norske politistyrkene i Stockholm, og her skrev han "Norge i rødt, hvitt og blått" sammen med Finn Bø. Og denne ble en kjempeslager i frigjøringsdagene.

Blant Feldborgs mest kjente viser kan nevnes: "C.D" (for Lalla Carlsen), "Vigelandvise" og parodien på "En liten gylden ring" (for Einar Rose), "Swingdilla" og "Den få'kke du" (for Leif Juster).

Fra 1947 arbeidet Feldborg i NRK. Her skrev han bl.a. hørespillene om Inspektør Snusen for radio og Televimsen-serien for TV.

Arild Feldborg hadde en stor produksjon bak seg da han døde, og nå har visearkivet fått låne dette av sønnen hans, Dag. Han har også laget en grundig "cantografi" over alle farens sanger med titler, datering og i hvilke sammenhenger visene er framført.
Vi har bare så vidt begynt å kopiere og gjennomgå materialet, men her er det mye spennende og nyttig for visearkivarene!

Les mer om Arild Feldborg her.

Elin

Birgitte Grimstad 75 år

Utrolig, men sant: Birgitte Grimstad fyller 75 år i dag.
Hun ble født i København 15. desember 1935, og faren var den kjente, danske sangeren Aksel Schiøtz.
Birgitte Grimstad utdannet seg innen teater og media i USA, og etter at hun giftet seg og flyttet til Norge i 1959, ble hun ansatt i NRK TV som produsent.
Hun ga ut sin første singelplate i 1966. Året etter holdt hun konsert i Aulaen, og denne ble spilt inn på plate. Siden kom det mange plater, både på norsk og dansk. Birgitte Grimstad er en utrolig allsidig artist. Hun har sunget Halfdan Rasmussens barneviser, Geirr Tveitts melodier, "Draumkvedet", Petter Dass-salmer og Bachs "Geistliche Lieder", for å nevne noe.
Sammen med Åse Kleveland, Lillebjørn Nilsen og Lars Klevstrand dannet hun gruppa Ballade, som hadde konserter og ga ut to plater (1978 og 1980). Den siste (Ekstranummer) fikk de Spellemannprisen for.
I åra etter Ballade har Birgitte Grimstad ledet teater-workshops og eksperimentert med stemmens muligheter i ulike komposisjoner og forestillinger. "Hun er mer enn noen verdensborgeren i norsk viseverden, ustoppelig på jakt etter nye eller fremmedartede musikalske uttrykk", skriver Norsk pop- og rockleksikon.
Visearkivarene gratulerer!
Elin

Blogg om de reisendes sang og musikk

Marie Länne Persson har opprettet en blogg der hun skriver om "Resandeprosjektet". Prosjektet er i samarbeid med Svenskt visarkiv. Sammen med arkivsjef Dan Lundberg, flerkulturarkivar Anders Hammarlund og sangeren Ralf Novak Rosengren, arbeider hun med å samle inn og få en oversikt over viser, låter, historier, innspilninger, noter og bilder som har med de reisendes musikk å gjøre. Gjennom bloggen kan vi følge dette arbeidet som bl.a. skal munne ut i ei bok.
Se bloggen her
Astrid

Sankta Lucia

I dag feirar den katolske kyrkja sankta Lucia, ein italiensk jomfruhelgen. Opphavleg vart dagen feira også i norske kyrkjer. Dette vart det slutt på etter reformasjonen, men dagen vart ståande på primstaven fordi den var solkverv etter den julianske kalenderen. Lussinatta var årets lengste natt, og folk tenkte seg at all slags trollpakk og vetter herja denne natta. Lussi sjølv vart oppfatta som eit skummelt kontrollvette, som såg etter at folk ikkje slurva med julestrida.

I songbøker står det ofte at dette er ei italiensk folkevise eller ein neapolinsk fiskarsong, men songen er slett ikkje så gammal, og det er velkjent kven som laga han. Opphavsmannen var Teodoro Cottran, ein 23 år gammal medarbeidar i eit stort musikkforlag i Napoli. Cottran skreiv både melodien og teksten: ”Sul mare lucia…” Songen retter seg ikkje til den heilage Lucia, derimot var Sancta Lucia ein bydel nær hamna i Napoli.

Songen vart publisert i 1850 og vart straks populær. Den svenske komponisten og diktaren Gunnar Wennerberg var på reise i Italia på den tida, og tok songen med seg heim. Songen slo an også i Sverige og fleire prøvde seg med å setje teksten om til svensk.

Skikken at ei Luciabrud med lys i håret kom med kaffi og bollar tidleg på morgonen hadde eigentleg starta i den sørvestlege delen av Sverige, men rundt 1920 begynte denne skikken å spreie seg til resten av landet, og nå vart Luciasongen knytta til skikken. Framleis varierte tekstene, men i 1928 bestilte eit større bokforlag ein ny tekst til Cottrans melodi. Det var ein lærar Arvid Rosén som fekk oppgåva og han laga ”Natten går tunga fjät”, og denne teksten slo gjennom.

Rundt 1950 vart den svenske Luciafeiringa innført også i Noreg, og med den Luciasongen. Det er Ingvar Moe som står bak den nynorske versjonen av Roséns tekst: ”Svart senkar natta seg i stall og stove…”, men eg har ikkje klart å finne ut kven som laga bokmålsteksten. I ei av sine mange songbøker fører Leif A. Dramstad opp Melvin Simonsen som tekstforfattar, men der trur eg Dramstad tek feil. Simonsen har rett nok ei tekst til Cottrans melodi i Allsanboka for skole og fritid (1943), men det er ein travesti over Cottrans originale tekst.

Velle

White Christmas

Våre venner på Svenskt visarkiv utgir en skriftserie som heter Noterat. Der er kan vi finne oppysninger om enkeltviser av ymse slag, blant annet om juleslageren "White Christmas".

Irving Berlin ønsket å gi amerikanerne nye melodier til de ulike årstidsfeiringene. "Easter Parade" sang man i påsken, og "God bless America" på nasjonaldagen. Nå sto jula for tur, og til filmen Holyday Inn (1942) komponerte han "White Christmas", og Bing Crosby sang den.
Bakgrunnen for teksten er en drøm om å komme bort fra Californias sol og til snøen i nord. Begynnelsen er slik:

The sun is shining
the grass is green
the orange and palmtrees sway.
There's never been such a day in Beverly Hills, L.A.
but it's December the 24th
and I'm longing to be up north.

I'm dreaming of a White Christmas...

Sangen fikk stor betydning for de amerikanske soldatene som var stasjonert i Stillehavet under krigen og kjente seg igjen i lengselen hjem når jula nærmet seg.

De første svenske og norske oversettelsene kom samme år. Den norske teksten var av Arne Paasche Aasen. Teksten hans beskriver lengsel hjem fra en fremmed havn. Og det er lett å tenke seg at det er krigsseilerne og andre som tjenestegjorde ute under krigen han har i tankene.
Begynnelsen er slik:

Hvor bærer hjertet så sårt et savn
som fjernt i en fremmed havn
en dag i desember når
det lakker mot jul igjen.
Her vandrer jeg i den travle strøm
i lyset av min desemberdrøm.

Jeg drømmer om en hvit glede ...

Det sies at Irving Berlin skal ha vært så fornøyd med melodien at han ropte: "Dette er ikke bare den beste melodien jeg har skrevet, det er den beste melodien som er skrevet noensinne!"
Og salgstallene taler sitt tydelige språk. Dette er den mest solgte melodien gjennom tidene med fem og en halv million noter. Og Bing Crosbys plateinnspilling er kommet opp i rundt 50 millioner eksemplarer. Legg så til alle nyinspillinger, andres innspillinger og oversettelser, og vi kan trygt rangere denne som juleslageren framfor alle andre.

Elin

På låven sitter nissen

På tampen av Margrethe Munthe-året vil jeg trekke fram en av de mest brukte sangene hennes på denne årstiden.

Margrethe Munthe var opptatt av barns sang og lek, og hun skrev gjerne tekster med instruksjon for lek og dans. I heftet Saa leker vi litt! , som kom ut i 1911, står sangen "Nissen og rotterne" med melodiangivelse "Rheinländer" og anvisninger for hvordan barna kan leke til sangen. Legg merke til forandringene i forhold til seinere utgaver.

Paa låven sitter nissen med sin julegrøt
sin julegrøt / saa god og søt.
Han nikker og han spiser og han er saa glad,
for julegrøten vil han gjerne ha.
Men rundt omkring staar alle de smaa rotter,
og de skotter, og de skotter:
"Vi vil ogsaa gjerne ha litt julegodter!"
Og de danser, danser rundt i ring.

Nissen sitter i midten (med eller uten fat og ske). De andre gaar i ring omkring. Efter 5te linje gaar rotterne med dansetrin paa taa mot midten av ringen og "skotter" paa grøten. Tilslut tar de i ring og danser rundt.

Men nissen, se han truer med sin store ske:
"Nei bare se / at kom' avsted,
for grøten min vil jeg faa lov at ha i fred,
og ingen, igen vil jeg dele med."
Men rotterne, de hopper og de danser,
og de svinser og de svanser,
og de klorer efter grøten og de stanser,
og de staar om nissen tæt i ring.

Nissen reiser sig, gaar med skeen og truer og slaar efter rotterne som bøier sig litt bakover. Nissen sætter sig igjen, og rotterne danser, "svinser og svanser", strækker klo efter grøten og blir staaende i tæt ring om nissen (holder ikke i haand).

Men nissen ja han er en liten hidsigprop,
og med sin krop / han gjør et hop.
"Jeg henter katten, hvis I ikke holder op!
Naar katten kommer, skal det nok bli stop."
Da springer alle rotterne saa bange,
aa, saa bange, aa, saa bange,
og de vender sig og danser nogen gange,
og i en-to-tre, saa er de væk.

Nissen gaar rundt i ringen, hytter med begge hænder til rotterne og driver dem tilbake. Efter 4de linje farer de ræd tilbake, tar i vrang ring, danser litt med ryggen mot nissen, springer saa ril hver sin kant, saa nissen staar alene igjen.

Elin

Julenissens dag

I dag 6. desember er det Nilsmesse, minnedagen for sankt Nikolaus av Myra, og i Nederland får barn framleis gåver på denne dagen. På 1840-talet vart denne helgenen utvikla til den amerikanske Santa Claus. To forfattarar, Washington Irving og Clement Moore flytta både den gamle helgenen og gåveskikken over til jula som ein del av eit prosjekt for å skape ei amerikansk julefeiring.

Den gamle norske gardsnissen vart etter kvart påverka både av den tyske Weinachtsmann og den amerikanske Coca-Cola nissen, men likevel har han halde på mange av sine gamle kjenneteikn.

Har du lyst til å feire Santa Claus på den gamle dagen hans, kan du jo syngje "Rudolf er rød på nesen…"

Velle

Svein Svane

3. desember har alle som heiter Svein, namnedag. Da kan det passe å syngje den gamle folkevisa om Svein Svane. Den blir også kalla "Gåtevisa" og er ei av dei mellomalderballadane som har vore populære over heile landet heilt opp til vår tid:

Svein Svane han ganger seg et stykke ut på veg,
der møtte det hanem en vandringsmann.
”Å hør nå min vandring hva jeg spørger deg
og om du på de spørsmåla kan svara meg”.

”Å hvo er nå rundar hell det rundaste hjul?
Og hvo sjunger fagrast utav alle kreatur?
Og hvo er nå hvitare enn svanen?
Og hvo roper høyere enn tranen?

Det er denne sekvensen med gåter og svar som har halde seg best i tradisjonen opp i mot vår tid, men dette er eigentleg berre ein liten episode i ei mye lengre og brutalare vise. Den visa fortel at Svein spelar harpe, da mor hans kjem inn og seier at han heller burde slåss med kjemper enn å klimpre på ei harpe. Dermed dreg han ut og drep ei rekkje kjemper før han møter vandringsmannen som han gjettar gåter med. Langt om lenge kjem han heim att. Der drep han femten trollkjerringar og mor si med det same. Så sett han seg ned og spelar harpe igjen.

Denne lange visa har også vore sunge i Norge, og det er tydeleg at songarane har lært visa etter Kjempeviseboka som kom ut i 1695.

”Svein Svane” var også ei av favorittvisene til Bokken Lasson. Dei to strofene ovanfor er henta frå hennar jubileumsalbum.
Velle

Sanger i ufredstider

I krigstid kan sangen hjelpe på mange måter. Sangen kan skape et fellesskap mot fienden, gjøre narr av okkupasjonsmakten og spøke med matmangelen og krisetiden.
Norge har egentlig vært et fredelig hjørne av Europa. På 16- og 1700-tallet var Norge så fattige at en fiendtlig hær ikke kunne brødfø seg ved plyndring, og forfedrene våre slapp stort sett unna både herjing og plyndring. Østfold er likevel et område som måtte ta støyten noen ganger. Derfor er det ikke rart at Østfold musikkråd har gitt ut et hefte med tittelen Ufred.
I heftet finner vi et utvalg av sanger som på et eller annet vis har noe med Østfold og kriger gjennom tidene å gjøre. Her er en middeladerballade om Alv Erlingsson, krigssalmer, skillingsvise om jomfru Halden og kampen mellom Fredrik 4 og Carl XII og galgenhumoristiske viser om dårlig mat under 2. verdenskrig.
Redaktør Tone Holte og Ludvig Claeson har gitt oss et innblikk i hvordan ufred speiles i visenes mangfoldige verden.
Astrid og Velle