Seterliv

Seterdrift er en viktig del av den gamle norske jordbrukskulturen. Og til den knytter det seg mye musikk, som lokking på dyr og sanger om seterliv. Selv om seterdrift er atskilling mindre vanlig nå enn den var på 16-, 17- og 18-hundretallet, lever en del av sangene om livet på setra fortsatt videre gjennom sangbøker og i muntlig tradisjon. Hvem har ikke hørt "Å jeg vet en seter med så mange gjeter" (Margrethe Munthe).

To av de eldste sangene vi kjenner fra litterær tradisjon, er Edvard Storms "Sæterreise" / "Reise til sæteren" og "Heimreise frå sæteren". Begge er fra hans kjente utgivelse Døleviser. Edvard Storm var prestesønn, født i Vågå i Gudbrandsdalen i 1749. Han flyttet hjemmefra allerede som 13-åring for å gå på Katedralskolen i Christiania. Han tok også en eksamen i København før han kom tilbake til Vågå igjen i 1766. Der var han i tre år før han flyttet for godt tilbake til København i 1769.

Det var trolig i løpet av de tre ungdomsårene i Vågå at han begynte å dikte på bygdemålet sitt. Dette var ei tid der det meste av norsk diktning ble skrevet på dansk. Men det er ikke helt lett å lese Storms gudbrandsdalsdialekt skrevet med tilnærmet lydrett ortografi. Willy Dahl skriver i Eides utgivelse av Døleviser i 1977, at "de flest som leser visene, vil oppdage at at det hjelper på forståelsen nettopp å lese - høyt; uttalen gjør mangt klart som ser rart ut på trykk."

Markje grønas, Snjogen braana,
Fjeil bli bært taa Louvespræt,
Murinykjyl staa i Dalom,
Kue sæg fæ æta mæt,
Alt som livi bydja kræke,
Bjøinen kjæm taa Hie fram,
Utor Fjose spring fornøgde
Ku aa Kælv aa Sou aa Lam.

............................................

Os ha gjort qva gjæras skulle,
ysta ost aa kinna Smør,
Naa staa at aa kløvja Øikjom,
sættja Laas for Sæterdør.
Korkje finds dæ meire Føe
her for Heie hel' for Krist,
Gla æ os, os slæp aat Bygden,
meire gla æ Kue vist.

De to setervisene sto første gang på trykk i 1780, og da i en fransk visesamling: Labordes Essai sur la musique ancienne et moderne. Verkets andre bind viser eksempler på forskjellige lands folkemelodier, og det er her vi finner Storms viser.

Fra Edvard Storm: Døleviser, Oslo 1949. Faksimile av Laborde.

De to melodiene er varianter av hverandre. Det finnes flere melodier som er brukt til Storms tekster, men den mest kjente er nok den som sto på trykk i Jørgen Moes Sange, Folkeviser og Stev i 1840, opptegnet av Johan Carl Martin Brøgger:

"Oss ha gjort ka gjerast skulle" har nærmest blitt et munnhell, og brukes uten nødvendigvis å henvise til selve sangen. Men visene står seg de også, og gir et fint lite innblikk i seterliv og hvordan det ble betraktet av en ung student fra Gudbrandsdalen på 1700-tallet.

Her, på NRK Skoles nettside, kan du se en liten film om seterliv.

Astrid