November-viser

November har fått ord på seg for å være en trist og fargeløs måned. Og det er jo ikke helt uten grunn. Mens september og oktober kan flotte seg med sprakende høstfarger, møter november oss med mørkere dager, regn og kulde. Likevel kan en regnværsdag i november være full av farger når fantasien er til stede:

Jeg vil male dagen blå,
med en solskinsstribe på,
vælge lyset fremfor skyggen,
gi' mig selv et puf i ryggen,
tro på alting - selv på lykken.
jeg vil male dagen blå.
(Første vers i visa "Regnvejrsdag i november" av Ebba Munk)

Men en grå og kald novemberdag kan også vekke lengsel mot tidligere opplevelser, som i den vakre visa "Tir n'a Noir":

Det e svart november. Have kruse mot strand
ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
Men eg huske endå vakre Mary mcKear
longt vest i Tir n'a Noir
(Begynnelsen på "Tir n'a Noir" av Kolbein Falkeid)

For noen spiller likevel ikke vær og årstid noen rolle. Er man forelsket og lykkelig kan man tro det er vår selv i den mørkeste november:

Stundom kan man tenke
når man er alene
vinteren er så dyster og så lang,
men når livet skjenker
lykken vil man føle
hele verden tone som en sang:

Refr.:
Jeg plukker anemoner i november
til tross for høstens kolde vær og vind,
jeg hører gjøken gale i desember
og glade lerker synge våren inn.
I luften er det duft av hyacinter
og glans av solens gyllenbleke skinn.
Man glemmer ganske enkelt det er vinter
når man har lykken i sitt eget sinn.
(Fra "Anemoner i november" av signaturen H.M. fra viseheftet Muntre viser)

Elin