Sanger om arbeid, kamp og protest

Sanger om politisk og sosial kamp, protestviser og opprørssanger kan være så mangt. Hvilke grupperinger i samfunnet som har stått på barrikadene og hvem som har laget disse sangene og framført dem, har variert. Men det er ikke til å komme forbi at kamp, opprør og protest ofte forbindes med venstresida og bestemte tidsperioder, og 1960- og 1970-tallet er kjent for sine protestviser og opprør mot det bestående. I 1976 kom det ei bok som setter fokus på visa som våpen gjennom tidene: Tidene skifter men kampen er den samme. 80 sanger om arbeid, kamp og protest fra 1525-1975 med historiske kommentarer. Den er utgitt av Sigve Bøe, Peter Haars, Sigurd Haugen og Torstein Bugge Høverstad på Pax forlag. Forfatterne definerer en kampsang slik: "Det ville være ensidig og definere den politiske visen som en ren kampvise. En vise er først politisk når den blir brukt i sin tid og gjenspeiler den."

Visene i boka spenner over et vidt tidsrom og kommer fra mange forskjellige land. Mange av dem er ukjente her i Norge og er gjendiktet til norsk i anledning denne bokutgivelsen. Vi møter først "Den arme Konrad" i 1500-tallets Tyskland:
Eg er Den arme Konrad
set fakla mi i brann.
Med morgonstjerna og med spjut eg sloss
mot prest og adelsmann.

Den franske revolusjon er viet stor plass, og i forbindelsen med stormen på Bastillen i 1789, synges det:
Å, gå nå på, gå nå på, gå nå på,
aristokrater skal dingle fra hver stolpe;
å, gå nå på, gå nå på, gå nå på;
aristokratene skal henges nå!
Og når de alle, alle, alle, alle henger, heisan,
skal de få seg en støvel der det syns!

De fleste sangene er mindre blodige og brutale enn denne, men de er alle tydelige i sin tale, enten de handler om fabrikkarbeideres kår, gruvearbeidere, politiske fanger, kvinnebevegelsen eller Den røde armé. I en kampsang er det ikke rom for tvil.
Astrid