Jim og jeg

I forbindelse med min lille lykkeundersøkelse før helgen, kom jeg over visa "Jim og jeg". Den handler også i og for seg om lykke, men aller mest om misunnelse. Den må ha vært populær og godt kjent her til lands på 1940-, 50- og 60-tallet og står i mange av den tids allsangbøker. I Smørekoppens visebok finner vi den i alle utgaver fra 40-tallet og til utpå 80-tallet, men på 1990-tallet er slutt. Visa er ikke opprinnelig norsk. I følge noen av våre kilder, er den laget av amerikanske Frederick V. Bowers på slutten av 1800-tallet. Den skal ha blitt "lansert i Norden av neger-sangeren Geo Jackson ca. 1900." Den danske oversettelsen er laget av Olifert Jespersen og Smørekoppens ligger tett opp til den.

Jim og jeg var venner alle dage
helt fra den gang vi i vuggen lå.
Jim han hadde aldri grunn til å klage,
- alltid heldig, alltid ovenpå.
Lykkelige Jim! Uheldig det var jeg.
Lykkelige Jim! Jeg misunner dig.

Jim og jeg blev glad i samme pige,
Jim fikk ja, og jeg fikk pikens nei.
Jim var smukk. Behøver jeg at sige
at den smukke ikke plager mig?
Lykkelige Jim! Osv.

Tiden gikk, og Jim gikk hen og døde;
blott en enke efterlot han sig.
Jim nu hviler under roser røde,
Jims enke hun er gift med mig.
Lykkelige Jim! Uheldig det var jeg.
Lykkelige Jim! Jeg misunner dig.

Astrid