Med sykkelkling og klang mot bilismen

Vi fortsetter i gårsdagens ånd med protest og kamp. I Vedálias visehefte Syng høyere enn drønnet fra motorveien (1980), er det bilismen som skal bekjempes, og musikkens kraft undervurderes ikke. I forordet står det:

Musikk kan være farlig sterk og mektig, sies det, kanskje med henblikk på høye toner som knuser speil og krystallvaser. Mer sannsynlig tenker man på dem som bruker sang og musikk for å oppnå en eller annen form for makt. Det være seg en revolusjonsleder på en barrikade, en Aspengren på Youngstorvet, en direktør for Muzak, en Folkestad i Trafikk og musikk, eller noe så uskyldig som en morgengymnastisør.

I heftet finner vi støtteviser for trikk og sykkel, som "Dem kaller meg Nikken, jeg er ansatt på trikken, på linje 12 som konduktør" og mindre positive sanger som "Nidvise mot parkeringshus i sentrum". Ei klangfull og sangbar vise er "Sykkelaksjonsvise" (melodi "Bjelleklang"):

Sykkelkling - sykkeklang
over dal og hei,
sykler triller fritt og stilt
på gate og på vei

Klingeling - klingelang
over dal og hei
sykler triller fritt og stilt
på gater og på vei.

Mot biler må vi slåss
fra Kirkenes til Moss
de raser fram og eier alt og undertrykker oss.

Mot eksos, bråk og dritt
og oljesøl og skitt
vi kjempe må og sammen stå til by'n er bilfri blitt.

Astrid