September-sanger

Poeter får en raptus, komponister får en ri
så snart de ser et høstlig tegn.
De skriver en romanse, en hitlåt eller ti,
en ny "September in the Rain".
Frankie Boy skrur sentiment-sordinen på.
En slik septembersang skal si omtrent som så,
at engang var det vår, men tiden går
jeg synger om september...

skrev Finn Ludt i visa "Septembersang", en parodi på tider og holdninger som forandrer seg. Man mener en ting når man er ung, og noe annet når det har gått en tid.

Johs. V. Jensen skriver om noe av det samme tema med mer alvor i visa "September":

Langsomt falder de frostsyge blade.
Men i solskinnet spøger april.
Fare hen! Søger jorden! Forlade!
Se naturen forgår med et smil!
I din ungdom var du stridig,
i din manddom utålsom og streng.
Ak men tiden vil gøre dig tidig.
Og en gang går du føjelig i seng.

Det ligger ganske opp i dagen å la årstidene bli et bilde på menneskelivet, eller å la regn og høstgule blader ramme inn en kjærlighetssorg. Og Arne Paasche Aasen skriver om septembersola med en trist undertone i visa "Septembersol":

Septembersol -
Den står og lyser stille
som om den intet ville...
Dens blanke smil, dens gylne prakt
er uten varme, uten makt.
Den står og ser at bjerken blør,
at liv her nede dør og dør.

Hvis noen vil lese eller synge visene, står de med noter i disse bøkene:
Finn Ludt: 30 sanger og viser, Norsk Musikforlag 1996.
Egner/Gjelseth/Prøysen/Siem: Den gule store viseboka, Cappelen 1970.
Arne Paasche Aasen: Det går så god en vei, Tiden 1974.

Elin