Veslemor og Veslebror

Eivind Nielsen er først og fremst kjent som illustratør til Elling Holsts Norsk Billedbok for Børn. Den kom ut i 1888 og skal ha vært den første norske billedbok for barn. De sanger og rim som sto der, ble etter hvert en del av vårt felles repertoar.
Eivind Nielsen illustrerte også en rekke skolebøker, eventyrbøker og andre barnebøker. Han ga også ut en billedbok med barnesanger og rim på egen hånd. Den kom ut i 1924. Illustrasjonen på omslaget er fra ”Reven han sto nedi hola og grov” ei gammal folkevise.

Damms forlag ga boka ut på nytt i 1993.

Velle

En glemt visedikter

Lars Dilling ble født på Moss i 1848. Som student ble han raskt kjent som en dyktig visedikter. Visene hans er stort sett humoristiske eller ironiske og han gikk ikke av veien for det makabre.
Særlig var han dyktig på å parodiere skillingsvisene. Et eksempel på det er ”Den grumme fader”, som Alf Cranner har sunget inn på Almuens opera. Enkelte husker kanskje også fremdeles ”Mordet i Sveits”, som Dilling selv presenterte på denne måten ”En ny og frygtelig fæl vise om en mand i Schweitz som myrdede sin ulykkelige kone ihjæl. Synges på melodien Hjalmar og Hulda til skræk og advarsel for ligesindede med en smuk moral i sidste vers.
Sannsynligvis er det også Dilling som har diktet den makabre ”Bakeren i Paris” som står i Den røde store viseboka.
En annen presentasjon er slik: ”En høist bedrøvelig vise om en hund i Stavanger der tog sig selv afdage, efterladende sig en dybt sørgende enke med otte uopdragne hvalpe.”
Se også bloggen om studenterviser fra 1800-tallet her.

Velle

Audun Tylden er død

24. januar døde Audun Tylden (f. 1948) av hjerteinfarkt mens han deltok på musikkbransjemessen MIDEM i Cannes.

Audun Tylden begynte som reklamemedarbeider i PolyGram i 1971 og ble etter hvert innspillingssjef og ansvarlig for de norske utgivelsene på selskapet. Ca 10 år seinere var han med på å starte Slagerfabrikken, og fra 1992 drev han Tylden & Co sammen med Tom Hovde.

På selskapet Tylden & Co fikk dansebandsjangeren sin viktigste arena, noe som også vises tydelig på årets nominasjoner til Spellemannprisen. Alle de tre nominerte i sjangeren er gitt ut hos Tylden.
"Han har gjort alt for dansebandmusikken, uten Audun hadde ikke dansebandene eksistert," sier Jenny Jenssen til Aftenposten.

Avisenes nekrologer framhever Audun Tyldens store betydning for den norske populærmusikken som "folk flest" liker, hans raushet overfor artistene og ujålete vesen. Han var en fargeklatt i norsk platebransje.

Audun Tylden har mottatt flere utmerkelser, bl.a. Bransjeprisen under Spellemannprisen 2008 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 2009.

Velle, Astrid, Liv og Elin

Dansebandmusikk på visearkivet

Danseband er flinke til å bruke norske tekster, og det er vi interessert i her på Norsk visearkiv. Tidligere har vi ikke hatt så mye av denne musikken i arkivet, med unntak av de mest kjente, som Ole Ivars og Jenny Jenssen. Men nå på nyåret fikk vi to store esker med musikk fra plateselskapet Tylden & Co. Tylden er det selskapet som utgir mest danseband, og i tillegg har de gammeldans (som Dalakopa) og tradisjonell visesang (som Olav Stedje).
I visearkivets cd-samling har vi pr i dag registert og arkivert 2573 cd-er. Med den sjenerøse gaven fra Tylden nærmer vi oss raskt 3000!
Vi sier tusen takk!
Elin

Tove Karoline Knutsen 60 år

I dag fyller Tove Karoline Knutsen 60 år. Hun ble for alvor kjent for det store publikum med visa "Kom sommarvijnn" fra LP-en Blå kveill (1980). Her hadde hun satt melodi til tekster av Arvid Hanssen, og det ble to LP-er til med hans tekster. Bildet til venstre er fra cd-en Tenn lampa (1992), også med Arvid Hanssens tekster.
Tove Karoline Knutsen markerte seg som en av de særpregede visestemmene fra Nord-Norge. Men etter hvert ble det mer administrativt kulturarbeid, og fra 1996 til 2001 var hun direktør for Festspillene i Nord-Norge.
Etter år med kulturvirksomhet, ble hun i 2009 innvalgt på Stortinget som arbeiderpartirepresentant fra Troms.

Tove Karoline Knutsen har fått flere utmerkelser, blant annet Prøysenprisen (1982) og Spellemannprisen for albumet Veintetid (1984).

Visearkivarene gratulerer!
Elin

Vise om månedene

Det er flere sanger om årets måneder. Denne er fra ABC for skole og hjem ved Elling Holst og Anna Rogstad. Boka ble utgitt første gang i 1894 og kom i flere opplag. Det er sannsynligvis Elling Holst som har skrevet teksten, som kan synges på melodien til visa om Tordenskiold ("Tordenskiold på sjøen sprang").

Januar og februar -
da er vinter'n nokså hard;
full av sne og is, men vi
går på skøyter og på ski.

Mars, april: Det tiner godt,
snart er allting bløtt og vått.
Første blomster titter frem.
Vi må ut og plukke dem.

Mai - da spretter løv i li;
det blir vakkert i det fri.
Syttende, da er vi glad,
svinger våre flagg! Hurra!

Juni-solen alt er varm,
sommerfossen går med larm.
Alt er arbeid, alt er flid,
nu er det den beste tid.

Juli: Ut og kjøre høy!
Varmen nesten er for drøy.
Kjenn for duft av blomst og blad!
- Nei, jeg tror vi tar et bad.

Så august, september: Hør
slåmaskinen! Korn på staur!
Epletreet fullt av kart -
høsten er her i en fart.

Høsten den er farvekjær,
rødt og gult dens farver er.
Men den stas oktober gav,
regner straks november av.

Over jorden, kold og trett,
har desember laken bredt.
Kommer full av is og sne
inn og gir oss juletre!

Elin

Knut liten og Sylvelin

I dag har Knut navnedag. Navnet er fra norrøn tid og forekommer bl.a, i middelalderballaden "Knut liten og Sylvelin".
Denne balladen har ofte vært brukt i skolesangbøker i forkortet utgave. Verst har det gått ut over teksten i Skolens sangbok fra 1972:

Knut liten og kongjen dei sat ivi bord,
- Iselilja. -
Dei tala so mange dei skjemtande ord.
- Så såre syrgjer Sylvelin fyr lisle Knut i løyndom. -

"Knut liten, du stiller ditt sylvbugne sverd,
- Iselilja. -
Eg gjev deg mi dotter, du er henne verd."
- Så såre syrgjer Sylvelin fyr lisle Knut i løyndom. -

Her kan man jo bare lure på hva som har skjedd når Knut sitter sammen med kongen og prater hyggelig i det ene verset, og i det neste truer han til seg kongsdattera.
Flere innsamlere på 1800-talet nedtegnet denne visa, blant annet Sophus Bugge. I 1867 skrev han den ned med 40 vers etter Olav Talleivsson Lofthus i Eidsborg i Telemark. En utskrift ligger på nettet her. Og her er hele den dramatiske historien gjenfortalt på noen få linjer:

Knut liten og Sylvelin er glad i hverandre, men kongen vil ikke gi bort dattera si. Knut rir til Sylvelin om kvelden og blir hos henne om natta. Men tjenestejenta hennes ser hva som skjer, og hun drar til kongen og sladrer. Kongen sender da en stor hærstyrke som Knut liten (selvfølgelig) nedkjemper. Så rir han til kongen og forteller hva som har skjedd, samtidig som han viser fram det blodige sverdet. Da gir kongen etter og lar de to få hverandre.

Denne visa fikk ny popularitet da den ble brukt av flere kjente visesangere på 60- og 70-tallet. Alf Cranner tok den med på LP-en Rosemalt sound, og gruppa Folque har innlemmet den i Folque-viseboka. Illustrasjonen over er hentet derfra.
Elin

Trettendedag jul eller Hellige tre konger

Heinrich Heine skrev en sang til denne dagen: Die heil’gen drei Kön’ge og Henrik Wergeland oversatte den til norsk. Christian Sinding satte melodi til.

De hellige tre Kongers Reise
De hellig’ tre Konger sig spurgte frem
igjennem Østerlands Riger:
”Hvor gaar vel Veien til Bethlehem
I kjære Drenge og Piger?”
Men Unge og Gamle vidste det ei,
de Konger videre ilte.
En gylden Stjerne viste dem Vei;
saa venlig og klar den smilte.
Den stille stod over Josephs Bo;
de traadte derind saa glade.
Der brølte Oxen og Barnet lo,
og hellig’ Trekongerne kvade.

Dersom noen ennå ikke har kastet ut juletreet, er det på tide nå. Etter gammel skikk er det tolv juledager fra 25. desember til 5. januar. Trettende dag også kalt Tre hellige kongers dag avsluttet jula. Fram til helligdagsreduksjonen var dagen helligdag, men selv om dagen etter 1770 ble redusert til vanlig arbeidsdag, var det mange som fremdeles husket at trettendagen var den gamle juledagen. Ved kalenderreformen i 1700 hadde man nemlig hoppet over datoene mellom 18. februar og 1. mars.
For katolikkene blir fremdeles Hellige kongers dag feiret som viktig helligdag.

Velle

Sophus Bugges fødsesdag

I dag tenker vi på Sophus Bugge. Han er sannsynligvis den som har samlet flest norske middelalderballader. Han er født 5. januar 1833 og dette er altså hans 178. fødselsdag.
Han tok filologisk embetseksamen i 1857 og ble professor i "sammenlignende indoeuropeisk språkforskning og gammelnorsk" ved Universitetet i 1866. Allerede som 20-årig student tok han kontakt med Svend Grundtvig, som nettopp hadde begynt å arbeide med utgivelsen av Danmarks gamle Folkeviser. I 1858 gav Bugge ut Gamle norske Folkeviser som et eksempel på hvordan en vitenskapelig utgave av norske ballader kunne være.
Somrene brukte han gjerne til innsamling av folkeviser, men den store vitenskapelige utgaven fikk han aldri utgitt. Mange av hans viktigste oppskrifter ble likevel trykket som paralleller i Grundtvigs Danmarks gamle folkeviser.
Sophus Bugge døde i 1907.

Velle

Ei gammal nyttårsvise

Julesongar har vi mye av, og vi får stadig fleire, men nyttårssongar er det mindre av. Her er likevel eit nyttårsvers som vart trykt i Mathilde Munchs Sangtoner til barnas vers II, i 1930.

Nyttårssang for dyrene
Godt nytt år for alle på fire og to!
For kua med klave, for hesten med sko;
for allting som tripper og hakker og nipper,
for alt som kan grave og grynte og gro.

Tekstforfattaren skal vere Bendix Ebbell (1865 – 1941) teolog, lege og misjonær på Madagaskar. Han var også interessert i gammalegyptisk medisin, og omsette Papyrus Ebers til engelsk.
Mathilde Munch (1866 – 1953) var pedagog og lærebokforfatter, og gav ut to melodisamlinger til lesebøkene sine Hjemme og Ute.

Velle

Romsdalens døtre

Vi starter nyåret med litt gammelt jodlestoff fra 50-tallet. Da var jodling på moten, og mange prøvde seg på kunsten. Blant disse var søstrene Ruth og Gerd Gjelsten fra Fiksdal. Interessen for jodling ble vekket da de hørte 12 år gamle Odd Pedersen synge "Jeg er fra Romsdalen, Norges Tyrol" hjemme i Fiksdal. Det varte ikke lenge før de jodlet tostemt.

De flyttet til Kongsberg for å arbeide på en konfeksjonsfabrikk, og ble oppdaget da de var med i lokalrevy der. Siden ble det flere opptredener, bl.a. i Brekkeparken sammen med The Big Chief Jazzband.
I 1955 var de med i amatørkonkurransen "Med lys og lykte" i radio, men vant ikke.
Søstrene fikk tilbud om platekontrakt, men kjærester og hjembygda lokket mer. De fortsatte på amatørbasis med opptredener i helgene. I artikkelen i Norildavisa går det fram at de sjelden fikk betalt for jodlingen sin. Var de heldige, fikk de dekket reiseutgifter.

Opplysningene om Gjelsten-søstrene fant jeg i en artikkel i Norildavisa nr 7 2010.
Artikkelen er artig lesning, og viser en viktig del av norsk populærmusikkhistorie, nemlig amatørene som holdt det gående for "knapper og glansbilder" i 1950-åra. Dessverre finnes det ikke tilgjengelige opptak av Romsdalens døtre.
Elin