Vi kjenner ikke så mange av forfatterne til de gamle visene som har gått på folkemunne. Men noen unntak er det, og et av dem er Fredrik Øvrevold, som ble kalt Blind-Fredrik.
Fredrik Johansen Øvrevold ble født på Vestvågøy i Lofoten i 1878. I 1899 fikk han arbeid i gruvene i Birtavarre i Lyngen, men ble blind etter en eksplosjon kort tid etter at han hadde begynt. Han kom på sykehus i Tromsø. Der lærte han å knytte visper og spille gitar. Han skrev ei vise hvor han fortalte om livet sitt og ulykken som hadde gjort ham blind. Den begynner slik:
Ifra Tromsø opp til Lyngen
reiste jeg i nittini
Glad om hjertet, lett i sinnet
Men ulykken rammet meg.
Og arbeidet jeg betrådte
ned i gruven var min plass
Men o ve, jeg atter måtte
derfra i den største hast.
Blind-Fredrik fikk en liten pensjon, men ellers livnærte han seg ved å reise rundt på anlegg med skreppehandel og visesang. Etter hvert begynte han å trykke opp visene sine, som han også solgte på markeder og tivolier.
Han hadde en kjæreste. Men hun ville ikke ha noe mer å gjøre med ham etter at han ble blind. Da skrev han sangen Den forlatte yngling hvor den første bokstaven i hvert vers danner navnet hennes; Anna Pedersen. Her er de to første versene:
Akk sorgens bitre smerte, nu raser i mitt sinn
Freden i mitt hjerte, den fløy vekk som en vind
For av min venn jeg er forlatt og uti sorgen satt.
Nu må jeg saktens klage, min skjebne er så tung
i så mange dager, helt fra jeg var ung
er ingen roser på min vei, er ingen roser nei!
Blind-Fredrik døde i 1954.
Elin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar