Blind-Fredriks viser

Vi kjenner ikke så mange av forfatterne til de gamle visene som har gått på folkemunne. Men noen unntak er det, og et av dem er Fredrik Øvrevold, som ble kalt Blind-Fredrik.

Fredrik Johansen Øvrevold ble født på Vestvågøy i Lofoten i 1878. I 1899 fikk han arbeid i gruvene i Birtavarre i Lyngen, men ble blind etter en eksplosjon kort tid etter at han hadde begynt. Han kom på sykehus i Tromsø. Der lærte han å knytte visper og spille gitar. Han skrev ei vise hvor han fortalte om livet sitt og ulykken som hadde gjort ham blind. Den begynner slik:

Ifra Tromsø opp til Lyngen
reiste jeg i nittini
Glad om hjertet, lett i sinnet
Men ulykken rammet meg.

Og arbeidet jeg betrådte
ned i gruven var min plass
Men o ve, jeg atter måtte
derfra i den største hast.

Blind-Fredrik fikk en liten pensjon, men ellers livnærte han seg ved å reise rundt på anlegg med skreppehandel og visesang. Etter hvert begynte han å trykke opp visene sine, som han også solgte på markeder og tivolier.

Han hadde en kjæreste. Men hun ville ikke ha noe mer å gjøre med ham etter at han ble blind. Da skrev han sangen Den forlatte yngling hvor den første bokstaven i hvert vers danner navnet hennes; Anna Pedersen. Her er de to første versene:

Akk sorgens bitre smerte, nu raser i mitt sinn
Freden i mitt hjerte, den fløy vekk som en vind
For av min venn jeg er forlatt og uti sorgen satt.

Nu må jeg saktens klage, min skjebne er så tung
i så mange dager, helt fra jeg var ung
er ingen roser på min vei, er ingen roser nei!

Blind-Fredrik døde i 1954.
Elin

Visens Venners viser

Blant eldre visebøker i arkivet har jeg funnet fram Visens Venners viser. Første samling, som ble utgitt i juli 1950.

Foreningen Visens Venner ble startet under krigen da viseglade mennesker samlet seg for å synge. I 1950 hadde foreningen 29 medlemmer, og de syntes det var nok "hvis vi skal kunne bevare det intime preget som visens form krever", som det står i forordet. Etter krigen gjorde Visens Venner seg bemerket med egne programmer i radio, og lytterne ville gjerne ha tak i visene som ble sunget. Derfor ønsket foreningen å gi ut en del av visene. Jens Gundersen, Julius Hougen og Bjørn Mørck satt i redaksjonkomiteen. De planla at denne boka skulle bli den første av en serie hendige visebøker med 10 viser, kommentarer og illustrasjoner i hver bok.
Slik gikk det ikke. Annen samling kom i desember samme år, men så var det slutt, selv om utgiverne skriver i forordet: "Og så kan De bare glede Dem til samling nr. 3."
Elin

Hvorfor bygger du Noa en båt?

Det er slett ikke sikkert at en vise som virker humoristisk, er ment slik. Som folkevisesamler har jeg opplevd at en vise jeg trodde skulle være moro, ble tatt på største alvor av hun som sang den for meg.

”Hvorfor bygger du Noa en båt?” er en vise som det er vanskelig å ta på alvor i vår tid, men som var en alvorlig ment religiøs vise i sin tid. Den kjente sangeren Lapp-Lisa sang den i sin tid på plate og gav den også ut i sitt sanghefte.
Teksten begynner slik:

Hvorfor bygger du Noa en båt?
Som en gælning du bærer deg åt,
:/: bygger båten på land
langt fra nærmeste strand
Ingen av oss kan dette forstå. :/:

Alle versene kan vi ikke ta med her men noen av de beste:

Men er dag b’ynte stormen å gny.
Uti vesten der mørkner en sky.
:/: Og da Noa går inn
inn i bygningen sin,
lukker Jehova døren selv til.:/:

Men de skjemter og ler dog som før,
og de rusker i gudsmannens dør.
:/: Noa kom til oss ut,
dette regn tar snart slutt.
Ingen seiletur ennu du får. :/:

Forfatteren er ukjent.

Velle

Skotsk Hopp Polka

Vi har en god del danseviser i arkivet. Ei som skiller seg noe ut fra de andre, er ei som har fått tittelen "Skotsk hopp polka" på norsk, og er fra rundt 1950. Jeg tror aldri jeg har hørt den framført, og trodde ved første øyekast at det var en kortlevd sang fra perioden. Den er oversatt fra engelsk - "Hop Scotch Polka". Et lite søk på internett viste at jeg hadde snublet over en sang med stor utbredelse i den engelskspråklige verden. På en nettside med navnet Songfacts, har de skrevet dette, og du kan laste den ned som ringetone til mobilen.

Den norske teksten starter slik:

Først et hopp på venstre og så lett opp på tå,
et hopp på høyre og så takten slå.
Den beste måten du kan danse på
det er skotsk hopp polka.

Og den neste turen ja den klarer vel du,
først opp med benet som en marabu,
så legger du i veg som en kenguru,
det er skotsk hopp polka.

Løp inn og ut iblandt de muntre par,
vend opp og ned på jenta som du har
og vis så henne hva du er for kar
i en skotsk hopp polka
osv.

På YouTube ligger det mange innspillinger av "Hop Scotch Polka" - barn som danser, amatørmusikere som spiller og opptak fra eldre plater. Her kan dere få noen ideer om hvordan den kan danses:



Astrid

150-årsjubileum for Gustav Fröding

22. august 1860 ble Gustav Fröding født utenfor Karlstad i Värmland. Fröding er kalt en fornyer av svensk poesi. Han skrev dikt med innslag av värmlandsdialekt, men også dikt om erotikk som gjorde at han ble stilt for retten.
Den første diktsamlingen het Gitarr och dragharmonika og kom ut i 1891. Her finner vi "Det var dans bort i vägen".

Gustav Fröding slet både med alkoholisme og psykiske problemer, og han var inn og ut av mentalsykehus og rekreasjonshjem. Blant annet tilbrakte han en tid på Suttestad gård ved Lillehammer. Mens han var der, skrev han reisebrev som ble publisert i Sverige.
Han døde 8. februar 1911.

Mange av diktene til Fröding er sangbare, og er blitt tonesatt. Flere artister har sunget Fröding, blant annet Sven-Ingvars, som ga ut en hel LP med Fröding-tekster til andres og egne melodier i 1971.

En annen artist var Monica Zetterlund. Hun var født i Värmland og brukte både svenske foketoner og värmlandsdiktere i repertoaret sitt. Hør henne synge "I valet och kvalet" og andre viser her. Hør også Monica Zetterlund om Fröding på värmlandsdialekt her.

Elin

I Middelahvets blå fortryllende du lå...

Jeg følger opp gårdagens svermerier med enda en sydensang fra 50-tallet. Denne gangen handler det om Mallorca, og det er fortsatt Juul Hansen som står bak den norske versjonen. Fransk tekst og melodi er av Géo Bonnet og Louis Gasté.

Mallorca

I Middelhavets blå
fortryllende du lå
som en drøm da jeg så deg første gang.
Din velkomsthilsen var
en sang fra en gitar;
det er havets og nattens egen sang.
Gitarer stemmer i
Mallorcas melodi,
det er ball på Mallorca natten lang.
Her lever romantikk
i gyldne pikeblikk,
hvert ord er på Mallorca musikk.
Og tusen mandoliner besynger sol og sjø,
du, Middelhavets dronning, du er min drømmeø.
I gatens muntre vrimmel av lys og liv jeg går
med sol fra dypblå himmel og vinden i mitt hår.
Snart må jeg dra avsted
men jeg vil alltid be
at jeg kommer tilbake hit på ny,
på ny få gå i land
ved den hvite strand
og få hvile i dine palmers ly.

Astrid

Sommerminner

Mange har en eller annen gang vært på ferie i sydlige strøk, og litt mimring er ikke å forakte. Å drømme seg vekk til steder man ikke har vært er enda mer utbredt. Sanger og musikk er utmerkede hjelpemidler i begge henseende, og i dag har jeg funnet fram til "Bolero", eller "Vårt Paris" som den norske teksten ble kalt. Melodien ble komponert av franske Paul Durand i 1948, visstnok inspirert av Maurice Ravels "Boléro", fransk tekst ble skrevet av Henri Content og engelsk av Mitchell Paris. Den ble en hit og framført av sangere som Patti Page, Guy Lumbardo, Percy Faith og Bing Crosby på 50-tallet.

Juul Hansen skrev en norsk tekst til "Bolero". Den ser ut til å ha lite med den franske teksten å gjøre, som med min rustne fransk ser ut til å handle om hete netter og forførerisk dans til gitarer og Bolerorytmer.

Vårt Paris

Sangen i natten fra Seinen som strømmer
forbi der jeg står
vekker slumrende drømmer
om vårt rendez-vous en aften som nu.
Du og Paris er i tanken forbundet
med alle de gleder jeg har funnet.
Paris har sitt ry som gledens egen by.
Vårt Paris er lykkens metropol
i nattens stjernedryss og dagens gyldne sol.
Vårt Paris har sunget livets sang
til unge hjerters pris for deg og meg engang.
Vi fanget byens trylleri, et år en vår.
Vårt Paris er håpets skjønne by
og når kastanjen sner vi møtes her påny.
Ai ai ai, ai ai ai, ai ai ai, ai ai ai.

Astrid

Erik Bye og venners viser

Her om dagen da jeg var på leiting etter ei vise i arkivet, kom jeg over ei visebok som var utgitt i 1963. Venners viser og egne vers heter den og er redigert av Erik Bye. Her finner vi mange av hans egne viser, bl.a. "Den sorte seiler" og "Anna Lovinda". Hele samlingen har et maritimt preg med mange sjømannsviser, men innlandet er heller ikke glemt. Forfatterne og komponistene som er representert i samlingen er folk Erik Bye har et vennskapelig forhold til, og han skriver fakta og små anekdoter om dem knyttet til visene. Dette gjør viseboka til en liten gullgruve for visesangere som vil ha stoff som setter visene inn i en sammenheng. Den som er heldig og kommer over denne antikvarisk eller på loppemarked, bør kjenne sin besøkelsestid!
Elin

Østerdals-kunstnere på Sørlandet

Sommeren er full av festivaler og konserter av større og mindre format. I sommer hadde jeg gleden av å oppleve Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen på Tromøya utenfor Arendal. Tone er opprinnelig fra Tolga, og Hans Fredrik fra Risør. De to har jobbet mye med tradisjonsmusikk og middelaldermusikk, og har en stor egenproduksjon bak seg.
På utescenen ved Flademoen forsamlingslokale tok de publikum med storm. Tone sang, spilte harpe, lyre og trøorgel og Hans Fredrik spilte gitar, torader og fløyte. Det var et fyrverkeri av en forestilling som varmet en kjølig julikveld.
Elin

Det holder det, sa Gundersen

Et munnhell vi gjerne bruker er: "Det holder det, sa Gundersen". Men hvor kommer det fra?
Uttrykket stammer fra ei revyvise skrevet av Arne Svendsen og sunget av Carsten Byhring i Chat Noirs revy Har De prøvd med et smil? (1948). Visa begynner slik:

"Overfall om natta er blitt rene landeplagen.
Jeg gikk opp til justisministeren vår og spurte ham
om ikke fire nattkonstabler var i minste laget
i'n storby uten hus og lys og vann?

Det holder det, sa Gundersen, det klarer seg med det.
No'n overfall om natta må'n alltid regne med.
Vi peller opp en to tre lik hver mårra, det er alt,
det pleier vi å regne som normalt."

Gundersen var altså justisminister i 1948. Det hadde han vært siden 1945 da Einar Gerhardsen dannet sin rene Arbeiderparti-regjering. Hans fulle navn var Oscar Christian Gundersen (1908-1991). Han var utdannet jurist, og gjorde seg bemerket både innenfor jus og politikk i åra etter annen verdenskrig.
Det var mange oppgaver å ta fatt på etter krigen, og Gundersen hadde ansvar både for landssvikoppgjøret og for å organisere politiets arbeid i fredstid. Det var en del som mente at politiet fikk for små ressurser til å klare arbeidet sitt, og denne kritikken er det som ligger bak innholdet i revyvisa. Og mens visa er omtrent glemt, lever uttrykket "Det holder det, sa Gundersen".
Elin

Veiviser på reisen

Det er utgitt mange hefter med allsanger for folk som er ute på tur, og vi har skrevet om noen slike tidligere.
Bennetts Reisebyrå har gjennom årtier sørget for ferieturer for mange, og bussturer var populære i mange år. I visearkivets hyller fant jeg et udatert, lite hefte her om dagen. Det heter Vei-viser, og er utgitt av reisebyrået. Tegningen utenpå viser en glad gjeng som sitter i en buss og synger av full hals. I heftet er det svenske, norske, danske, engelske og franske viser. I visa "My Bonnie" er det en artig liten detalj. Refrenget begynner med "Bring back, bring back, oh bring back my Bonnie to me". Her står det under i en fotnote: "Bennett ordner billetten!"
Elin