Viser til Mariann

For en tid tilbake var jeg på en sammenkomst for gamle visevenner. I samtalens løp ble det blant annet snakket om Hartvig Kirans (1911-1978) viser. Kiran var et stort navn på 70-tallet, og visene hans var nærmest obligatoriske på repertoaret for unge visesangere den gang.

Blant Hartvig Kirans viser vil jeg trekke fram visene om Ola Skutvik og Mariann. I Viser frå min gitar (1971) sto det noen viser om Ola Skutvik fra Ålesund, og i samlingen Viser til Mariann (1973) er det noen flere. Visene forteller historien om to livsløp. Ola reiser til sjøs, og Mariann går hjemme. De skriver brev til hverandre om løst og fast, han forteller fra sjølivet og havnene, og hun forteller om smått og stort fra bygda. De blir ikke gift, for Mariann gifter seg med "han Anton på bua". Etter mange år møtes de igjen på gamlehjemmet, og visesyklusen ender med Marianns begravelse.

Historia om Ola Skutvik og Mariann er gitt ut på CD med Lars Klevstrand og Hege Tunaal. Blant de mest kjente visene her er "Aldri meir", som Hege Tunaal synger.

Visearkivarene har skrevet om ei Kiran-vise før, nemlig "Tømmerhoggaren".
Elin

100-årsjubileum for Hartvig Kiran

I dag er det 100 år sidan Hartvig Kiran kom til verda i Ålesund. Han døydde 15. aug. 1978.

Hartvig Kiran er særleg kjend som radiomedarbeidar og språkmann. Han var ein ihuga nynorskforkjempar, og i ein periode var han leiar for Noregs Mållag. "Hartvig Kirans engasjement gjaldt i alle forhold språket. Hans virke som radioreporter, kåsør, lyriker og målpolitiker gjorde ham til en av nynorskens fremste og mest allsidige stilister i den perioden da språkstriden i Norge kulminerte." skriv Hans Fredrik Dahl i Store norske leksikon.

For visearkivarane er det viseforfattaren Kiran vi vil minnast. Han var medlem av Visens Venner, og vart innvald 9. oktober 1961 saman med Ada Haug, Alf Cranner og Robert Levin. I referatet står det: "Efter litt diskusjon om man kunne regne med, at de foreslåtte ville komme til å fortsette å dyrke visen, ble de alle enstemmig innvalgt."
Han var ikkje sjølv til stades da, men den 10. nov. 1961 var han på eit medlemsmøte. Da står det i protokollen: "Hartvig leste sin oversettelse av Burns: Mons i Myra." Her har nok ikkje referenten fått med seg namnet på diktet heilt korrekt. Diktet til Burns "Tam o’ Shanter" heiter ”Mons i Urda” i omsetjinga til Kiran.

Hartvig Kiran omsette òg ei mengde amerikanske folkesongar, m.a. "Tom Duley" og "Det kissebær eg gjev deg" i samlinga Tom Duley og andre viser (1962). Og omsetjinga hans av "Tømmerhoggaren" er ei av dei visene vi får flest spørsmål om på visearkivet.

Blant visesongarar var Kirans viser mykje i bruk på 1970- og 1980-talet. Birgitte Grimstad var ei av dei som brukte songane hans, m.a. den vakre "Ofelias vise". Av andre kjende viser kan nemnast "Aldri meir" som inngår i visesyklusen Viser til Mariann. Lars Klevstrand og Hege Tunaal song desse visene om Ola Skutvik og kjærasten Mariann på LP-en Historia om Ola Skutvik og Mariann (1982). Denne plata fekk Spellemannprisen.

I samlinga Med eiga lyre, som Haldis Moren Vesaas gav ut i 1979, finn vi omsetjingar av tekster for teater, dikt og fleire viser. Mellom anna "The Jotunheimen jitterbug", "Ei sild og ei til", "Petrapolsen", og det diktet han skreiv til Jakob Sande frå Visens Venner etter at Sande var død.

Elin