Salmer og griseviser

I gamle, håndskrevne visebøker kan man finne mye spennende. Noe av det morsomste er den blandingen av ulike viser vi ofte finner. Her er salmer og griseviser i skjønn (!) forening. En av de eldste visebøkene vi har kopi av her på arkivet er Torgrim Knudsen Lindefjelds visebok.

Han ser ut til å ha bodd på Kvinlog i Fjotland, Kvinesdal. Her ligger gården Lindefjeld i dag. Han har vært omgangsskolelærer.

Boka er på 292 sider, bundet sammen av flere legg. Dateringen er ikke kronologisk, noe som kan tyde på at leggene er satt inn litt vilkårlig. Eldste datering er 1804, og yngste er 1867.

Boka inneholder visetekster av ymse slag. Mye salmer, men også kjærlighetsviser, soldatviser, sjømannsviser, drikkeviser, stev, grove viser og ballader. I tillegg til dette er boka full av skriftprøver, bibelsitater, brevkladder og regnskap. Og dessuten en ganske utførlig beskrivelse av hva en omgangsskolelærer har krav på når han skal undervise. 

Den første visa i samlingen er denne:

En ny Vise

begynder Saa ledes

1 Vers

O gud min kiære fader ieg beder Inderlig

du vil min Synd forlade saa skier det visselig

du selver Er den mand at du kand alting vende

saa skier det os til gavn

Under teksten har Torgrim datert på denne måten:

"Skrevet af mig Torgrim Knudsen Lindefield paa Gaarden Haaland i fiotland Sogn og Fede Tinsted d 20 Februari Ao 1805."

Det er mange viser av dette slaget i boka, men innimellom trår han til med mer dristige ting:

Det Hænte sig en Aften Ieg drak mig Lite ful

ieg Gik mig udi Lunden at spasere

strax mote mig Ey flika hun stöte mig Om kul

Hun Gav mig en kys af det skiönne
ieg tog dem i mod ieg tote det smaka
ieg Gav hende og saa dygtig til Bagka
saa klapa ieg Hende ved Röde Rosen Ginnd
Og sagde at hun skulle væra min ven

Baga for dei Buskan der Rulla vi om kul

og stille saa Iore vi paa stunda
og det som vi Iore kan ingen man Hitta
för flikas möydom var borte

........................

Det er ikke alltid så lett å lese det han skriver, for det er tydelig at han har problemer med å gjenskape dialekten i disse visene når han skal få ordene ned på papiret. Det gjelder også de få middelalderballadene han har skrevet ned. Det er sjelden å finne slike ballader i visebøker, og noe av grunnen kan kanskje være problemene med å overføre visene fra muntlig framføring til skrevet tekst.

Elin