I Visens venner dyrket man "Den gode vise". Her er Yukon Gjelseth hyllest til visen:
Visen stemmer oss til ro. Visen er ikke for massen. Den synges ikke i kor eller i demonstrasjonstog. Tvert imot, den er stillfarende – eller for å si det med Nils Ferlins ord:
”Ty innersta melodin er lyhört spröd.
Av trummor och tamburiner blir visan död”.
Visen handler om kjærlighet – denne merkverdige åndsvirksomhet som ingen velferdsstat kan klare å forflate eller nyttiggjøre seg, fordi den alltid er ung, sterk og evig.
Visen handler om sorg og savn og finner det vakre og nødvendige i disse begreper.
Den gode vise favner alt, – men der den står i fare for å bli melodramatisk dekker den seg straks bak humoren. Uansett hvilket motiv den gode vise har, stiller den dette i relasjon til det menneskelige, og den bæres av en fin forståelse og medfølelse.
Denne dype menneskelighet står i skarp motsetning til alt ubalansert massehysteri. Nettopp heri bærer visen noe av det beste i europeisk og i vår egen kultur.
Alt for få nordmenn vet noe om norsk visetradisjon. Vi må ta vare på den og ikke la denne kulturblomst visne i gufset fra popindustriens forvirrende jungel av utspekulert masseproduksjon og massesuggesjon. Den gode vise har sin lille, stille misjon. Den hører kulturlivet til. Den hører livet til.
Velle
tirsdag 21. mai 2013
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar