Hjallis i skillingsvise

2. mars 1951 kunne Morgenbladet melde:
"Det ble handlet mye rart på Oslo-marken i forrige uke. Særlig populær ble Arne Svendsens vise om Hjallis.
Det var Cappelen Bokhandel og Antikvariat som hadde den gode idé å ta opp igjen tradisjonen med skillingsviser på Oslo-marken. I sin bokbod solgte Cappelen all slags gammel Kristiania-litteratur, fotografier, kobberstikk, julehefter og skillingsviser. men det var atså den nye som ble publikumsfavpritten. Et mer populært tema enn Hjallis' ulykksalige kollisjon med jernstolpen på Bislett kunne man heller ikke valgt."

Under EM på skøyter samme år skulle Hjalmar Andersen gå 10 000 meter. Han ledet stort og opplagt etter de andre distansene, men falt og slo istykker skøyta mot en jernstolpe. Han fikk gå løpet om igjen fordi han var blitt blendet av blitzen til Dagbladets fotograf Johan Brun. Og bildet ble brukt som bevis.

Teksten synges på melodien til den kjente skillingsvisa "Hjalmar og Hulda". Arne Svendsen har lagt seg på et gammelmodig språk og fulgt skillingsvisenes hang til overdrivelser og usannheter. Vi bringer et lite utdrag. Hele visa, bildet og Hjallis' egen fortelling om det som hendte ligger her.

På isen på Bislet gik Hjalmar så glad,
derom vil jeg dikte et kvad.
Hands Majestæt stod på sin tribun så stolt,
Prints Harald i hånden han holdt.
Orkesteret spilled', alt folket var fulde
av spænding om hvordan alt avløbe skulde?
En mand ifra Holland løb Hjalmar imod,
og folket det jubled - Thi farten var god.

Det siges, at isen var rådden og skjør,
thi vinden den blæste fra sør -
Dog Hjalmar han "spurted'" så let som en fjør,
han haver så godt et humør!
Men nu må der siges, at skjæbnen var lumpen,
thi Hjalmar han falder og seiler på rumpen
bent imod en påle av hårdeste stål,
langt før end han rak til at komme i mål.

Etter at folket og Kongen har fortvilet over det som skjedde, kommer sportsjournalist Finn Amundsen på hva som skjedde:

Da lyder et råb ifra Finn Amundsen
som intervjuerte vår venn -
En blitzfotograf hadde blindet hans syn,
så synes blev vekk som et lyn -
Den fotograf fremstod og tilstod sin brøde,
såvidt slapp den nidding med livet at bøde.
At han var fra Dagbladet frælste hans sjæl,
en flirende svenske blev slået ihjæl!

Men alt endte jo godt til slutt, og Kongen og hele folket var fornøyd!

Elin