Lussi-natti lange

Den 13. desember var ikke en hyggelig lysfest i gamle dager. I det førindustrielle bondesamfunnet regnet man 13. desember som vintersolverv, og dette var den lengste og mørkeste natta i hele året. Denne natta måtte dyra få ekstra mat, og det het seg også at de kunne snakke med hverandre.

Nå var all slags trollpakk på ferde, og det var særlig Lussi som var fryktet.
Mye av arbeidet før jul skulle være ferdig til den 13. desember, og Lussi straffet den som ikke hadde gjort det man skulle. Tradisjonen om Lussi finner vi særlig langs kysten, og i Mandal het det at hun ropte ned gjennom pipa: "Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eldar hava" (kilde: Olav Bø: Vår norske jul. Samlaget, Oslo 1970).

Med så mange farer luskende rundt husnovene var det klart at de måtte ha noen velsignelser og besvergelser på lur.

Lussi-natti lange -
Lussi-natti lange, intet være bange.
Gud beskytte gård og grund,
fisk i vand og fugl i lund.
Intet være bange, lussi-natti lange.

Lussi-natti lange, intet være bange.
Ku og hest og svin og geit
blive karske trinn og feit.
Intet være bange, lussi-natti lange.

Lussi-natti lange, intet være bange.
Hellige Moder gode Christ,
fri fra død og djevels list.
Intet være bange, lussi-natti lange.
(Fra Reidun Horvei: Folkesongar i Hordaland. Samlaget, Oslo 1998).

Elin