Rudolf Nilsen

I dag er det 110 år siden Rudolf Nilsen ble født i på Vålerenga i Oslo. Rudolf Nilsen er opphavet til viser som Gartnerløkka, Nr 13, Jeg hadde tenkt – og Gategutt. Nilsen vokste opp på østkanten delvis med mora Karoline Nilsen og sin alkoholiserte far Karl Otto Nilsen og delvis med morfaren som overtok ansvaret da mora skilte seg fra faren i 1910. Rudolf Nilsen var som ung politisk aktiv og i tillegg til å delta i organisatorisk skrev han flittig for flere kommunistiske og sosialistiske tidsskrifter, gjerne under signaturene Pist og Rulle. Han forsøkte seg også på andre litterære genre, men ble først og fremst kjent som lyriker.

Etter hva vi på visearkivet vet ble ingen av hans dikt tonsatt mens han levde, men i den senere tid har han fått renessanse som lyriker. Diktene hans er i dag er tonsatt og sunget av mange av nåtidens visesangere. I 1973 kom LPen På stengrunn ut hvor Jon Arne Corell, Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand bidrog med sine tolkninger av Nilsens dikt. Denne LPen fikk gode kritikker og ble i 2001 gitt ut på CD. Den er fortsatt å få kjøpt på Platekompaniet.no

Rudolf Nilsen var på flere utenlandsturer av politisk og kunstnerisk art, og døde av tuberkulose på veg hjem fra Spania i 1929.

Vi feirer hans bursdag med diktet På Stengrunn som også er tittelen på hans første diktsamling som kom i 1925.

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen

de står og bruser med sitt lyse løv,

som om de åndet store skogers vårluft

og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener

og lar dem svaie under vårens sus

og varme sig i solens gode stråler,

som flommer inn imellom gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne,

som står og suser ute i det fri.

Slik er det når man vokser op på stengrunn

og bare har en drøm om skog og li.

Rudolf Nilsen

Liv

Holmenkollrennet i 1905

Her hos visearkivarene markerer vi også VM på ski på vår egen måte med viser tilpasset begivenheten.

At Holmenkollrennet stadig hjemsøkes av tåke og dårlig vær, er ikke av ny dato. Til revyen Verdens undergang skrev Vilhelm Dybwad visa "Holmenkollrennet 1905". Selv om visa overdriver, kan vi vel gå ut fra at været var omtrent på sitt verste akkurat den dagen! Her er noen utdrag fra teksten:

I øse pøse ruske duske sile plaskeregn
til Holmenkollen drog jeg, som om intet var ivei'n:
For "Morgenbladet" skrev, at opi høida var det bra,
og at det skulde bli en rigtig herlig vinterda'.
Så fyldte jeg min lærke og tok skjæbnen som en mand,
skjønt trikken ved Majorstuen stod halvveis under vand;
men da vi kom til Holmenkollen var det rigtig stygt;
for veiret var så mørket at alle måtte bruge lygt.
...

Skjønt tåka var så tæt, vi ikke kunde se et hop,
saa jamen var vi gla' vi hadde kræki os derop;
For gutta lod sig ikke skræmme, started efter tur,
signalet det blev tuta på en gammel tåkelur.
Og gamlekara sto i hoppet kjækt, så søla skvat,
vi kunde ikke se dem, men vi hørte når dem dat.
Men ingen kom til skade, dem blev reddet alle mand;
for pol'ti lå i prammer og fik halt dem op på land.

Og visa slutter med:

Men trods stormens brag
heiste vi vort flag,
og alt i alt så var det dog en deilig dag.

Elin

Skillingsvisedikteren Rose

Theodor Rose (1839 - 1924) var født i København, men ble i sin tid en av Norges største forleggere av skillingsviser. Han startet først opp i Christiania, men i 1872 slo han seg ned i Bergen. Trykkeriet og butikken hadde han i Smørsalmenningen. Han var bestefar til den kjente revymannen Einar Rose. På baksiden av skillingstrykkene hans står det ofte:
Haand=Orgler istandsettes – Brugte Orgler kjøbes og sælges – Glastøi og Porcelain limes og sammen brændes – Stort Udvalg af Viser og Morskabsbøger hos Theodor Rose, Smørsalmindingen, 3die Hus fra Strandgaden, Bergen.

Han hadde en god sangstemme, og når det ikke var kunder i butikken, sto han gjerne på trappa og sang de nyeste visene sine som reklame.
Norsk visearkiv har en stor samling av Rose-trykk. På dette trykket har han skrevet: Manuskript, maa ikke sælges, Rose.

Velle

Prøysenprisen 2010 til Tonje Unstad

Prøysenprisen for 2010 ble delt ut i dag til Tonje Unstad. I juryens begrunnelse heter det:

"Prisvinneren som kommer fra Evenes-området, glir på mange måter inn i nordnorsk visetradisjon, men er også noe helt for seg sjøl, med stor musikalitet, personlighet, selvtillit og glimt i øyet. Hun har skrevet en herlig sang om hvor stolt hun er over å være visesanger midt oppi kravene om å bli pop- eller rock-star. Prøysenprisvinneren for 2010 er ennå i begynnelsen av sin karriere, men har allerede lenge hentet stoff fra et tekstlandskap vi forbinder med Alf Prøysen."

Visearkivarene gratulerer!
Velle, Astrid, Liv og Elin

Visevenner i 25 år!

På Norsk visearkiv er det ikke bare musikk og sanger som blir lagret. Vi har også i samlingen informasjon om ulike arrangement og viseklubber. En av klubbene som har vært flinke til å dele informasjon med seg er Viseklubben Børre som holder til på Toten. I 25 år har de gitt ut informasjonsbladet Visevenner. I utgangspunktet ble det gitt ut som en informasjon og trekningslister til klubbens medlemmer og støttemedlemmer. Etter hvert har bladet også inneholdt reportasjer fra klubbens konserter og festivaler hvor Børre er representert. I tilegg har det vært ulike konkurranser og trykk av upubliserte viser fra klubbens medlemmer eller venner. Årets første utgave er på 12 sider og inneholder alt fra årsberetning 2010 til presentasjon av nye medlemmer.

Selve viseklubben Børre ble startet i mai i 1979 og har hatt bortimot 150 aktive medlemmer i løpet av disse årene. Viseklubben har blant annet opptrådt sammen med Erik Bye og varmet opp for Halvdan Sivertsen. Det mest kjente medlemmet som fortsatt er aktivt er nok Ole Paus. Birger Aasland som er en av klubbens drivkrefter gjennom mange år ble i 2010 tildelt Vestre Toten Kommunes kulturpris, blant annet for sitt arbeid med viseklubben Børre. Les mer om Børre her: http://www.viseklubbenborre.com/

Selv om det etter hvert er blitt lett tilgjengelig med informasjon over internett er det hyggelig for visearkivet å få håndfast arkivmateriale av denne sorten i våre samlinger. Dersom du sitter på informasjon fra din viseklubb eller visefestival tar vi gjerne i mot både gammelt stoff og fortløpende informasjon som sendes ut.

Da gjenstår det bare å gratulere informasjonsbladet Visevenner og viseklubben Børre med ”sølvbryllupet” og ønske de fortsatt får mange gode år sammen!

Liv

Norsk verdensmester i plystring

Nordmenn hevder seg på flere musikalske arenaer ute i verden, til og med i plystring! I fjor ble det avholdt verdensmesterskap i plystring i Kina, og det var nordmannen Tormod Borgen Rogne som gikk av med seieren. Til alt overmål vant han med Grand Prix-låta "My heart is yours". Og i motsetning til Didrik Solli-Tangen hadde han jo heller ingen problemer med uttalen! Det er noen måneder siden, men vi gratulerer på etterskudd!

Tormod Borgen Rogne har plystret siden han var 6-7 år gammel, leser vi på hjemmesiden hans, og ga ut sin første kassett med plystrende populærmusikk i 1986. Siden har det blitt fire CD-er. Han har deltatt i VM flere ganger og fått fine plasseringer.
Elin

Trondhjems-vise om Nansen

I en tidligere blogg lovte jeg å finne fram viser om Nansen og Amundsen. Et søk i arkivet ga flere treff på Amundsen, men bare ett på Nansen. Denne visa er ingen hyllest til den store polfarer, men ei humoristisk vise skrevet over samme lest som den kjente "Sinklar-visa", og med samme melodi. Den begynner slik:


Hr. Nansen drog over bølgen blå,
for norske penge at stride.
Hjælpe dig Gud! Du visselig må
i hvalros og bjørnekjød bide.

Hans hustru sidder der hjemme så bleg,
de tårer så sagtelig trille.
Tvilende røster fra folket steg,
de spådde Hr. Nansen ilde!

Men Nansen dro ut, og etter flere år i isen, kom han hjem som en seierherre. Og innseilingen i Trondheimsfjorden skildres slik:

Ind glider skuten. "Hurra for den!
Hatten af hvert et hode!"
Da kjendte Hr. Nansen sig hjemme igjen,
helt underlig blev han tilmode.

"I Trondhjemsfjorden vi ret forstod,
det store, vor saga lærte.
Tak bringer hver en trønder god!
Her er vi i Norges hjærte!"

Jeg fant visa i boka De gode gamle Trøndervisan, utgitt av Adresseavisens Forlag i 1996. Her står det ikke noe annet om visa enn at den er skrevet av Abraham Eggen. Jeg vet ikke hvem det er, men kanskje noen som leser bloggen vet det? Det kan være ei revyvise. Den er i hvert fall laget med en humoristisk og lokalpatriotisk snert.
Elin

Husker du Slagerparaden?

I arkivet kan jeg av og til finne ting som vekker gamle minner og gjør meg litt nostalgisk. I dag fant jeg tilfeldigvis et par små hefter med slagere fra 60-tallet. Slagerparaden heter heftene, og de kom ut i en nummerert serie med "30 toppslagere" i hver.

Ukebladene hadde også slagerspalter, og disse sangene klipte vi ut og limte inn i kladdebøker sammen med egne håndskrevne tekster. Men Slagerparaden og lignende trykksaker sto i en særstilling, for her fikk vi også bilder av de populære artistene.

De to heftene på visearkivet har bilde av Connie Francis og Jim Reeves. Her finner vi kjente slagere som "Polkadot bikini", "Blue Hawaii", "Aldri på en søndag", "Adios amigo", men også glemte slagere som "Twist oppi dalom" og "Polka og pølser". Over hver sang står det hvem som har sunget den inn, og hvilket platemerke den er utgitt på.
Elin

Middeladerballader på Bokselskap.no

I oktober 2010 inngikk Norsk visearkiv avtale med bokselskap.no om å legge ut deler av visearkivets publikasjoner på nett. Vi startet med teksten fra den Folkelarmvinnende CDen Norske ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr.

30 Middelalderballader med tekster, noter, kommentarer og tilvisninger til lydopptak ble lagt lagt ut på nettsiden www.bokselskap.no. Nettsidens mål er å tilgjengeliggjøre og bevare norske originaltekster for fremtidige generasjoner. Bokselskap.no er utviklet av Det norske språk- og litteraturselskap i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo, Nasjonalbiblioteket og Norsk visearkiv. Foruten tekstene består nettsiden av forfatterbiografier, periodeomtaler og tekstredgjørelser/innledninger, primært tilrettelagt for skoleelever.

Vi jobber med å legge ut flere tekster på nettsiden så følg oss også på bokselskap.no

Liv

Skøyteløpervise

På jakt etter koblinger mellom datoer og mulige bloggtemaer, oppdaget jeg at det i dag er 59 år siden Hjalmar Andersen (Hjallis) ble allroundmester i EM på skøyter. Samme år ble han OL-mester både på 1500-, 5000- og 10 000-meter.
Dette ga meg mulighet til å finne fram ei vise fra Mads Berg: Skolens sangbok. Teksten har han skrevet selv, og melodien er av W.D. Hendrickson. Dere som har Mads Berg stående, kan jo lete den opp og ta en trall!

I visa starter Mads Berg med å skildre en skikkelig kald vinterstemning:

En herlig vinterdag,
en dag av rette slag,
med kulde så flisa den spretter,
med snø i dyngevis,
og, hei sann, stålblank is
på alle vann, så fast og så sikker.

Så beskriver han hvordan han "strever trutt i vei", og "til sist så slår jeg Oscar Mathisen".
Men kunstløp er heller ikke å forakte, og han gjør både "skredderspranget lett og korketrekker-sprett, lik Sonja, ja, vår Sonja hjerteknuser."
Og teksten slutter med:
"Om mester eller ei, har mindre å si for meg, nei, friluftsliv er det jeg trakter etter."

De store mestrene kan nok være inspirasjon, men det viktigste for kjekke gutter og jenter er å være ute i den friske vinternaturen!

Elin

Hyllest til Roald Amundsen

I år markerer vi jubileer for både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Det er 150 år siden Nansen ble født, og 100 år siden Amundsen nådde Sydpolen. I den anledning vil visearkivarene prøve å finne sanger som hyller de to heltene, og vi begynner med Roald Amundsen.

Roald Amundsen ble tidlig fascinert av fly, og mente at flygende farkoster måtte være ideelle for å utforske Arktis. Den første flyekspedisjonen hans fant sted i 1925, men de to flyene måtte nødlande på isen, og det var bare så vidt besetningen kom helskinnet tilbake.
I 1926 prøvde han seg igjen, denne gang med luftskipet Norge, bygget i Italia av Umberto Nobile, som også førte luftskipet. De nådde Nordpolen etter en 16 timers flytur fra Ny Ålesund.

Samme året ga Musikcentralens Forlag i Oslo ut ei note med tittelen Der fløi et Navn. Teksten på sangen er av Rudolf Mjøllstad og melodien av Reidar Thommessen (opus 52).
Her får vi vite at "navnets klang har sangens bunn av hav og dal og fjelle! Det er som fjerne ishavsdrøn i kraft, i makt og velde". Og teksten glemmer heller ikke å nevne at Amundsen var den første som nådde begge polpunktene: "Og flagget vaier fra hver pol, og er så stolt et minne, det smeller frit i vind og sol saa høit paa isfjellstinde."

Elin