Sangbar kunnskap

Tidligere ga lesebøkene og skolesangbøkene barna en felles kulturell referanse som de tok meg seg seinere i livet. For lesebøkene var en viktig kilde til kunnskap om norsk litteratur og sangtradisjon.
Leseboka, slik vi kjenner den, er fra 1860. Da ble det bestemt at alle barn skulle bruke lesebok. De viktigste lesebøkene var Andreas Austlids og Nordahl Rolfsens. Rolfsens lesebøker kom i fem bind fra 1892 til 1895. Bøkene er stadig blitt revidert og har vært brukt helt til Thorbjørn Egners lesebøker avløste dem.

En av funksjonene til lesebøkene var å gi barna faktakunnskap, gjerne i form av rim og rytme. I Elling Holst og Anna Rogstads ABC for skole og hjem (utgitt første gang 1894) står det ei regle om månedene, som kan synges på melodien til visa "Jeg vil synge om en helt". Den begynner med

Januar og februar -
da er vinter'n nokså hard;
full av sne og is; men vi
går på skøyter og på ski.

Og når vi kommer til desember, heter det:

Over jorden kold og trett,
har desember laken bredd.
Kommer full av is og sne
inn og gir oss juletre!

Geografi kunne også læres på rim. Og da barna skulle lære hva de største elvene i landet heter, skrev Nordahl Rolfsen til melodien "Og mannen ville fra nissen flytte":

Den lengste gutten, det er nå Glommen,
og god og diger, især i flommen;
men ellers danser han like glad
fra Aursund-sjø og til Fredrikstad.

Og han avslutter hele visa med:

Og siden seiler vi nord om Salten
og ser på elven som heter Alten,
hvor Tana grenser på langs og tvers,
ja, der er grensen for disse vers.

Elin