Samuel Hellen

Arbeidet med ballademelodiene går framover og nå har jeg kommet til Lindemans innsamlinger i 1869. Der er det spesielt én kar som peker seg ut: Samuel Hansen Hellen. I årene 1868 og 1869 skrev Lindeman ned 40 melodier fra forskjellige kanter av landet etter Hellen. De er fra Sogndal, nedre Telemark, Valdres, Grevskaberne i Vestfold, Mandal, Arendal, Moss, Gudbrandsdalen, Trondheim og Stavern. Nedtegnelsene viser at Hellen må ha vært en mann som har reist mye, møtt mennesker som hadde et forhold til middelalderballader og Petter Dass’ sanger, og han må ha hatt lett for å tilegne seg og huske melodiene han hørte. Mange av melodiene er eiendommelige og særegne og er til tekster som vi har få eller ingen oppskrifter av ellers, som ”Knut av Myklegård” og ”Alf i Oddeskjær”.

Samuel Hellen ble født på Nøtterøy i 1813, utenfor ekteskap. Arkivar Helge Paulsen (Riksarkivet) forteller at faren som var matros, døde før Samuel ble født, og moren hadde gutten med seg rundt omkring der hun gjorde tjeneste til han var 15 år. ”Han var liten og spe og lite tess til tyngre gårdsarbeid. Etter konfirmasjonen i 1830 ga han seg ut på vandring og gjorde forskjellige slags håndverksarbeide på gardene han var innom. I 1832 forlovet han seg i Solum ved Skien med Sophie Andreasdatter, begge var av omstreifende folk.” (Pulsen/Gaukstad) De to satte spor etter seg i tettskrevne side etter side i rettsvesenets bøker, og Hellen satt i en periode i slaveriet på Fredriksten festning, senere på Akershus. Men Paulsen understreker at Hellen egentlig ikke var noen kriminell. I 1852 fikk han tilbud om arbeid som kobberslager hos en håndverker i Kristiania og ble sluppet fri ”uten betingelser”. Han slo seg etter hvert ned som smed på Østre Sagene.

Mannen med denne brokete livshistorien var den største bidragsyteren til Lindemans verdifulle samling Norske Folketoner til tekster av Petter Dass (1877), og ballademelodiene er blant de beste og mest spennende. Hellens variant av ”Spørg du med David” fra nedre Telemark, er meloditema i Griegs berømte "Ballade", op. 24.
Astrid