Margrethe Munthe om sauen

Visearkivaren minner om at det er "Margrethe Munthe-år" i år. Vi har skrevet om henne før, men hun fortjener en septemberblogg også med en sang om et dyr som er aktuelt i disse dager.
I 1916 ga hun ut boka Sanger om dyrene. Her er det sanger om husdyr og om ville dyr. Noen er snille, noen er slemme, og noen er lure i hennes og barnas verden. Reven lurer seg fram "med løgn og list", bjørnen er "en farlig røver" og ulven er sulten, slem, grisk og grådig.
Sauen er blant de snille dyra, og om den skriver hun:

Ingen er så redd og sky
som stakkars vesle fåret.
Ser det mig, så vil det fly
så fort det kan av gåre.
Vil jeg klappe lammet, ber
det med øine store,
legger øret redd og ser
om no ondt jeg gjorde.

Sauen går i vind og vær,
i regnet og i skodden.
det er godt at pelsen er
så tykk og lun og lodden.
Med den varme pelsen på
kjennes ikke kulden,
og når våren kommer, så
klipper de av ullen.

Ullen blir til deilig garn,
og garnet blir til trøier,
strømper, votter for små barn,
og mange varme tøier.
mens jeg springer varm og god
rundt omkring og leker,
sier sauen ikke no,
bare står og breker.

"Bæ-æ!" sier sauen da,
og: "Bæ-æ" sier lammet.
Vi vi gjøre sauen glad,
vi springer med det samme,
takker sauen vår for alt.
Gutter og småpiker,
kom, vi gir den brød og salt,
som vi vet den liker.

Men at den gir oss høstens deilige fårikål, sier Margrethe Munthe ikke noe om!
Elin