Gamle drikkeviser

Her om dagen fikk jeg en gammel visebok av en bekjent. Den heter Vore Oldefædres Viser, og er utgitt i 1924 av Norsk forening for bokkunst. Det er da også en nydelig bok tettpakket med illustrasjoner. Den glade giver beklaget litt at det bare var drikkeviser i den, men det er det jo ingen grunn til! Vi hører ofte at det ikke er noen tradisjon for norske drikkeviser, men det stemmer ikke.
Mange av visene i denne boka er skrevet av forfatterne som hørte til Det Norske Selskab i København på slutten av 1700-tallet. Disse visene er også ofte å finne i håndskrevne visebøker fra samme periode og første del av 1800-tallet. Jens Zetlitz, Edvard Storm, Johan Nordahl Brun m.fl. skrev viser som hyllet vinen, bordets og kjærlighetens gleder. Ofte er visenes tema også døden, som Thøger Reenbergs I et Viinhuus vil jeg sige, som begynner slik:

I et Viinhuus vil jeg sige
Mit Farvel og lægges ned;
Under Tønden vil jeg ligge,
Under Tappen Hovedet;
Munden maa staa spærret aaben,
Det maa observeres; thi
Ellers torde Tappedraaben
Gaae min tørre Hals forbi.

De gamle antikkens guder forekommer ofte i visene. Og her er naturligvis Bacchus (eller Evan) den som nevnes oftest. Han var gud for vin og fruktbarhet, og ble ivrig hyllet, blant annet av Jens Zetlitz i visa Skikkene:

Evan bli'r dyrket paa mange Slags Maade:
Somme til Tempelet hemmelig gaae,
Der at tilbede sig Viingudens Naade,
Tømme sit Bæger i skjulteste Vraae.
Saadanne Skikke lide vi ikke,
Alle maa see at vi drikke.

Visa fortsetter med å framheve at vin skal nytes i muntert lag hvor alle er venner og vel forlikte. Men det å drikke har også sine ulemper, og Carl Søeborg skrev trøstevisea Om hundred' Aar er alting glemt, hvor første verset lyder slik:

Om hundred' Aar er Alting glemt,
Venner! hvad end vi her maa lide;
Thi lad os være glade stemt,
Sætte de mørke Griller tilside!
Den Ruus, som vi iaften faaer,
Er sovet ud - om hundred' Aar.

Elin